Norge kvalte kvensk morsmål

Mens de norske kvenene frem til sekstitallet ble nektet å snakke kvensk i skolen, fikk finnene i Canada full språkfrihet. Det brutale språkskiftet i Norge knuste den kvenske identiteten, selvfølelsen og troen på egen kultur.

SPRÅKFORBUD: Da fornorskningspolitikken tok innersvingen på kvensamfunnet Bugøynes i Finnmark på sekstitallet, mistet den nye generasjonen en stor del av kulturarven sin, forteller Pia Lane. Foto: Ola Sæther

Stipendiat Pia Lane ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier har studert hvordan språkskiftet fra kvensk til norsk påvirket den kvenske kulturen og identiteten i Nord-Norge. Hun sammenliknet resultatene med hvordan de finske immigrantene i Canada opplevde språkskiftet fra finsk til engelsk. Som basis for analysen studerte hun språkskiftet og intervjuet en mengde personer i Lappe i Ontario i Canada og på hjemstedet sitt, det vesle tettstedet Bugøynes ved Varangerfjorden i Finnmark.

- Forskjellene er slående. I motsetning til de finske immigrantene i Canada som er stolte av den finske kulturen, har de norske kvenene mistet den etniske identiteten sin, forteller Pia Lane.

Skoleforbud

Helt siden finnene kom til Canada på midten av attenhundretallet, har finnene fått lov til å bruke finsk i skolen, selv om hovedmålet var å lære engelsk. Dette står i skarp kontrast til Norge der kvenene ble utsatt for en voldsom fornorskningspolitikk. Frem til 1959 var all bruk av kvensk i norsk skole forbudt. Kvenene fikk undervisningen på et språk de ikke forstod. Lærerne ble oppfordret til å be foreldrene om å la være å snakke kvensk med barna sine. Internatskoler ble bygd i norsk nasjonalromantisk stil der all bruk av kvensk var forbudt.

Frem til 1964 fikk bare norskspråklige lov til å kjøpe jord i Troms og Finnmark, kjerneområder for den kvenske befolkningen.

Lærebokmangel

Selv om regjeringen i vår, etter press fra Europarådet, vedtok å anerkjenne kvensk som minoritetsspråk, blir kvenene likevel verken tilbudt morsmålsundervisning eller kvenske skolebøker. Den eneste muligheten deres er å velge finsk som andrepråk på skolen, selv om det er store forskjeller i ordforrådet mellom kvensk og finsk. Grammatikken og uttalen er også ulik, påpeker Pia Lane, som regner med at kvensktalende skjønner 70 til 80 prosent av hverdagsfinsk i Nord-Finland, men bare halvparten i finske nyhetssendinger.

Det finnes heller ingen opplæringsprogrammer for de voksne kvenene som ikke har lært å skrive og lese på morsmålet sitt.

På grunn av de store norske og canadiske forskjellene i språkbehandlingen av minoriteter, har Pia Lane studert hvordan etterdønningene av et språkskifte kan bli, avhengig av om språkskiftet har skjedd under full frihet eller tvang.

Vraket kvensk

- På midten av sekstitallet sluttet alle foreldrene i Bugøynes å snakke kvensk med barna sine. De ville ikke lenger legge en byrde på barna sine. Men det å miste morsmålet, gjør noe med en selv. Det ødelegger verdier og identitet mellom generasjoner. I den kvenske kulturen ble alle eventyr, sagaer, myter og ordspråk kommunisert på kvensk. Barna fikk ikke mye av den rike lokale kulturen, fordi besteforeldrene ble fratatt muligheten til å overføre denne kunnskapen. Samtidig som barna mistet kulturarven, ble de voksne sett på som enkle personer fordi de måtte kommunisere på et fremmedspråk. Når barna vokser opp der eget språk og kultur ikke er verdt noe, gjør det noe med hvordan man ser på seg selv. De kvenske barna har derfor arvet et mindreverdighetskompleks fra både foreldre og besteforeldre.

Ødelagt selvbilde

Derimot fantes det ingen språklig undertrykkelse for de finske immigrantene i Canada. Selv om de gradvis snakker mindre og mindre finsk, har overgangen fra finsk til engelsk gått så sakte at en del av kulturarven er overført til de neste generasjonene.

- Finnene i Canada er stolte av den finske kulturen og identiteten sin. Nesten alle har høyere utdanning eller driver eget firma. I Bugøynes har svært få høyere utdanning. For når man vokser opp i et samfunn uten tro på egen kultur, kan det tenkes at selvbildet blir så ødelagt at man ikke velger høyere utdanning, hevder Pia Lane, som trekker en parallell til dagens diskusjon om morsmålsundervisning for landets nye innvandrere.

Hun mener at morsmålsundervisningen styrker kulturarven og kan føre til at man får større tilhørighet til det landet man bor i.

Norske lånord

Pia Lane har også forsket på hvordan kvensktalende bruker elementer fra både kvensk og norsk i den samme setningen. Slik blanding av språk er vanlig og skjer verden rundt i mange tospråklige samfunn.

- Mange tror at kvenene blander språkene, fordi de ikke behersker språkene skikkelig, men det viser seg at vekslingen mellom norske og kvenske ord er grammatikalsk styrt.

Kvenene kan ta inn norske enkeltord og tilpasse dem til den kvenske grammatikken. De kan slenge på en ”i” i det norske ordet ”bil” til ”bili” og legge til en kasusendelse slik som ”(inne i bilen) bilissä”. Men norske preposisjoner har kvenene aldri tatt i bruk. Årsaken er den kvenske grammatikken, der kasus erstatter vanlig preposisjonsbruk.

Finnene i Canada blander språkene sine enda mer.

- De bruker ikke bare engelske enkeltord, men kan også dytte inn større biter av engelske setninger. Men blandingen følger likevel den finske grammatikken, påpeker Pia Lane.

Hun håper den nye kunnskapen kan øke bevisstheten og minske skammen hos kvenene.

  • Nå kan kvenene slå fast at det ikke er noe galt med språket deres, forteller stipendiat Pia Lane.
Emneord: Språk og kultur, Språkvitenskapelige fag, Finsk-ugriske språk Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:58
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere