Kjole eller sjole?

Sjole, sjino og sjærlighet. Sj-lyden ser ut til å erstatte kj-lyden i det norske språket. Det som før ble forbundet med barns mangelfulle uttale, er nå blitt del av mange voksnes dagligtale. Språklig forfall? Nei, et levende språk i utvikling, sier språkforskerne.

IKKE BEKYMRET: Språkforsker Hanne Gram Simonsen mener det ikke er grunn til panikk fordi sj-lyden vinner terreng. Foto: Ola Sæther

Få språklige utviklingstrekk vekker i dag så stor opphisselse som bortfallet av kj-lyden til fordel for sj-lyden. Selv godt voksne mennesker kan snakke om ”sjærlighetsfilm på sjino” og liknende. Rasende leserinnlegg og konservative språkvoktere fortviler over slapphet og dårlig språkoppdragelse.

Hva er det som skjer? Og er det egentlig så farlig? Språkforskerne Hanne Gram Simonsen og Inger Moen har ved hjelp av ny teknologi studert årsakene til at det blir et fonetisk sammenfall av sj- og kj-lyden. En kunstig gane av akryl, spekket med elektroder, plasseres inne i munnhulen, samtidig som det festes en rekke elektroder på tungen. De elektroniske signalene fra tungens bevegelser i munnen behandles av en datamaskin, og på den måten kan forskerne få en bedre oversikt over hva som faktisk skjer når lydene uttales. Datamaskinen lager et bilde av hvordan tungen berører ganen, men også hvordan tungen beveger seg. Disse to dimensjonene kan dermed studeres i sammenheng.

– Vi har undersøkt åtte personer som snakker østnorsk for å se på dannelsen av sj- og kj-lyden. Det viser seg at det er stor variasjon mellom personene når det gjelder måten lydene uttales på. Samtidig er det stor overlapping mellom sj-lyden og kj-lyden. Når vi ser på hvordan lydene artikuleres inne i munnhulen, ligger de altså svært nær hverandre. Dette bidrar til å forklare hvorfor de også lett kan overlappe, sier professor Hanne Gram Simonsen ved Institutt for lingvistiske fag.

Hun poengterer at det er ganske få språk som skiller mellom sj-lyden og kj-lyden, og at det er en grunn til at utlendinger har problemer med å holde dem fra hverandre når de lærer seg norsk.

Nærmer seg hverandre

– Likevel skiller lydene seg klart akustisk, men vår hypotese er at lydene nærmer seg hverandre, sier Inger Moen, og understreker at både kj-lyden og sj-lyden er relativt nye lyder i det norske språket.

Kj-lyden er den eldste, men den opptrer i ganske få ord, spesielt i østnorsk, og med få unntak bare først i ordet. Sj-lyden er av relativt ny dato på Sør- og Vestlandet, men på Østlandet har den eksistert i flere hundre år. Her finnes den i mange flere ord enn kj-lyden, og i alle posisjoner i ordet.

Moen sier at det ikke er snakk om en urgammel norsk språkarv som nå vannes ut, men om en type naturlig endring som vil skje i alle levende språk. Det er heller ikke noen fare for sammenbrudd i kommunikasjonen ved sammenfall av disse lydene. På østnorsk er det bare 22 ordpar der bruk av kj-lyden eller sj- lyden er det eneste som skiller dem fra hverandre – såkalte minimale par som kylling – skylling eller kjære – skjære .

– Kommunikasjonsmessig er det overhodet ingen problemer om sj-lyden overtar for kj-lyden. Det dreier seg om svært få ord, og folk skjønner hva som blir sagt, sier Gram Simonsen.

Hun framholder at kj-lyden er en ”sårbar” lyd, fordi den er relativt sjelden.

– Det er med andre ord naturlig at sj-lyden vinner i konkurransen når disse lydene faller sammen. Ordene med kj-lyd er imidlertid ganske mye brukt, og det kan forklare hvorfor lyden ikke har forsvunnet før. Det å skille mellom sj-lyden og kj-lyden er for øvrig noe av det siste som skjer i et barns språkutvikling. Dette understreker hvor nært lydene ligger hverandre, sier Gram Simonsen.

Inger Moen

ENGASJERT: - Som lingvister føler vi oss privilegerte som har anledning til å studere en slik språkutvikling på nært hold, sier professor Inger Moen . Foto: Ola Sæther

Sosialt fenomen

Det kan også være sosiolingvistiske grunner til at sj-lyden ser ut til å bre seg. For det første virker det som om det er et byfenomen og at det i likhet med andre språklige utviklingstrekk først hopper fra by til by, før det blir vanlig på småsteder og i bygdene.

– Dessuten kan det være en måte for unge mennesker å markere gruppetilhørighet og avstand til eldre generasjoner. Mange 20-åringer bruker sj-lyden nå, men vi vet ikke hva de samme personene gjør når de er blitt 40, sier Gram Simonsen.

Et annet fenomen som kan forsterke sj-lydens innmarsj, er den såkalte ”kebab-norsken”. I storbyene har man fått et eget ungdomsspråk, hvor norsk blandes med ord og uttrykk fra blant annet urdu, arabisk og tyrkisk. Begge forskerne mener foreldre må få lov til å si ifra, dersom de mener barna har feil uttale. Men de tviler på om det har noen effekt. Det er fullt mulig at kj-lyden om en tid vil være borte fra det norske språket.

– Vi vet ikke hvor fort utbredelsen av sj-lyden skjer. Vi er midt i et markant språklig skille som det er uhyre spennende å følge med på. Som lingvister føler vi oss privilegerte som har anledning til å studere en slik språkutvikling på nært hold. Som forskere har vi nok et noe annet utgangspunkt når vi vurderer dette fenomenet enn andre språkbevisste mennesker. Men det er bare tull at sj-lydens frammarsj skyldes intellektuell slapphet. Alle levende språk gjennomgår forandringer. Det er altså ingen grunn til panikk, smiler Inger Moen.

Emneord: Språk og kultur, Språkvitenskapelige fag, Nordiske språk, Allmenn språkvitenskap og fonetikk Av Johannes W. Løvhaug
Publisert 1. feb. 2012 11:59
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere