Syntetisk mat mot sykdommer

Om femti år er sykdomsgenene dine så bra kartlagt at du kan ta en forebyggende kur mot sykdommer. Da får du kanskje beskjed om å spise mat med syntetisk sammensetning.

UTEN BIVIRKNINGER Professor Kjetil Tasken for Bioteknologisenteret ved Universitetet i Oslo mener at genteknologien om ti til tjue år har kommet så langt at man uten bivirkninger kan bli behandlet for ulike krefttyper. Foto: Ola Sæther.

Om femti år er sannsynligheten stor for at du flere ganger i løpet av livet ditt kan ta en medisinsk test som sier noe om sykdomsrisikoen din. Du vil da ut ifra den genetiske bakgrunnen din kunne få muligheten til å ta en forebyggende kur. Løsningen vil kanskje være å spise mat med syntetisk sammensetning.

Det betyr at du i fremtiden kan forholde deg til en meny som steller pent med genene dine. Kanskje vil det være lurt for deg å spise en bestemt form for syntetiske poteter for å forebygge kreft i prostataen eller livmorhalsen din.

Skulle du likevel være så uheldig å bli syk, kan du bli tilbudt skreddersydd medisin som passer til genene dine.

Lang vei å gå

Professor Kjetil Tasken , direktør for Bioteknologisenteret ved Universitetet i Oslo, sier at dette er et realistisk scenario mellom tjue og femti år. Men han påpeker at forskerne fortsatt har lang vei å gå for å finne en behandling som klarer å ta knekken på sykdomsgenene.

Selv om det menneskelige genomet allerede ble ferdig kartlagt for fire år siden, har forskerne bare så vidt kommet i gang med etteranalyseringen. For jobben er gigantisk. De doble DNA-strengene i kroppen består av vel tre milliarder byggesteiner hver. Bare i hver tusende byggestein er det variasjoner. Noen av forskjellene bidrar til at vi er forskjellige, noen til at vi blir syke og noen gjør ingenting.

- Først må man kartlegge de sykdommene som bare skyldes én genfeil, så må man finne de sykdommene som skyldes en kombinasjon av flere gener. Først om ti til femten år kan man si noe om en samlet risikoprofil for sykdommer. Da ser jeg for meg at den genetiske bakgrunnen for hjerte- og karsykdommer, diabetes type to, overvekt, fedme, kronisk betennelse og hvordan genetikk og omgivelser påvirker hverandre er kartlagt. Den dagen man har forstått sammenhengen mellom miljø og genetikk, kan man også se på risikoen for sykdommer i hele den norske befolkningen. Da kan man starte forebyggende behandling, forteller Kjetil Tasken.

Store datamengder

For å kunne kartlegge de genetiske årsakene til en sykdom, slik som for eksempel en spesiell type kreft, er man helt avhengig av å analysere så mange svulster som mulig. Den norske befolkningen er ikke stor nok til det. Ved å analysere alle svulstene i de nordiske landene kan forskerne trekke bedre slutninger av et langt større datamateriale.

- Forskerne bygger derfor nordiske allianser som gir et større utvalg av befolkningen, og der befolkningen likevel er relativt homogen.

Jakten på hvorfor

Kjetil Tasken påpeker at det er langt lettere å diagnostisere enn å behandle sykdommer. Først når man vet hvilke genforandringer som medfører hvilke sykdommer, kan man begynne å forske på hvorfor.

  • Når en person blir syk, ønsker vi at man kan se på den genetiske bakgrunnen og tilpasse behandlingen. På sikt er målet vårt å tilby skreddersydd medisin.

Kjetil Tasken påpeker at kunnskapen om genetisk bakgrunn også er nyttig for sykdommer som ikke er genavhengige.

- Kunnskapen om gener gjør det mulig å tilpasse behandlingen pasientens genoppbygging, slik at genene ikke skades.

For selv om en behandling fungerer på noen, kan den samme behandlingen skape bivirkninger for andre. Noen tåler for eksempel ikke betennelsesdempende medisiner.

Sykdomsgenknuser

Den største medisinske utfordringen i kreftbehandling i dag er å skille mellom sykt og friskt vev.

  • Cellegift skiller ikke mellom friske og syke celler. Også strålingen har dårlig seleksjon. Behandlingen kan drepe kreftceller inntil beinmargen ikke tåler mer.

Først om ti til tjue år mener Kjetil Tasken at genteknologien er kommet så langt at man kan bli helbredet for ulike krefttyper uten bivirkninger.

- I den fremtidige behandlingen av kreft skal svulstcellene identifiseres slik at behandlingen ikke går ut over andre celler. Det betyr målsøkende behandling som gjør forskjell på friske og syke celler. Muligheten er til stede for at denne behandlingen kan erstatte både cellegift og stråling.

Men før det er mulig å tilpasse behandlingen det enkelte individ, må forskerne først vite konsekvensen av alle de seks millionene forskjellene i genmassen hos mennesket.

Immunterapi

Kjetil Tasken og forskningsmiljøet hans er spesielt opptatt av å forske på det han kaller funksjonsgenomikk. Tjue prosent av genomet arbeider med kommunikasjonen i kroppen, slik som å regulere oppførselen i cellene ved hjelp av styringssignaler. Disse er ofte involvert i sykdom.

- Vi er interessert i hva sykdomsgenene gjør og mekanismene for de ulike sykdommene. Blant annet er vi opptatt av immunterapi, det vil si hvordan immunsystemet bekjemper hiv og kreft.

Kjetil Tasken sier at en av mulighetene for behandling av celler som inneholder sykdomsgener, er å lage nye legemidler som går løs på den syke delen av genet og intet mer.

- Meningen er at legemiddelet skal ta seg inn i selve cellen og hakke i filler genutrykket, uten at det angriper selve gendelen, forteller Kjetil Tasken, som ikke bare samarbeider med medisinere og farmasøyter, men også med kjemikere, bioinformatikere, molekylærbiologer og nanoteknologer for å komme i mål.

Emneord: Teknologi, Bioteknologi, Matematikk og naturvitenskap, Basale biofag, Molekylærbiologi, Genetikk, Nanoteknologi, Bioinformatikk Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:58
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere