Immunsystemet kan knuse kreftceller

Norske forskere har gjennomskuet hvordan immunsystemet kan ta knekken på kreftceller. Oppdagelsen kan føre til en helt ny immunkur mot kreft.

NY KREFTKUR: Den nye oppdagelsen til Alexandre Corthay og professor Bjarne Bogen ved Institutt for immunologi kan føre til at legene i fremtiden kan bruke immunforsvaret til å behandle kreft. Foto: Ola Sæther.

Forskere har lenge antatt at immunforsvaret kan hindre utviklingen av kreft. Likevel har ingen klart å vise hvordan. Nå har forskere ved Universitetet i Oslo funnet en forklaring på hvordan dette skjer. Forskningsresultatene ble premiert med et førstesideoppslag i det prestisjetunge vitenskapelige tidsskriftet Immunity.

– Vi har nå fått en viss forståelse for hvordan en bestemt type immuncelle angriper kreftceller. Arbeidet vårt er en milepæl i forskningen om hvordan immunapparatet gjenkjenner og bekjemper kreft, forteller postdoktor Alexandre Corthay ved Institutt for immunologi på Universitetet i Oslo og Rikshospitalet. Sammen med professor Bjarne Bogen har han brukt fire år på arbeidet.

Forskningen deres kan føre til at legene i fremtiden kan bruke immunforsvaret til å behandle kreft.

Øyeblikkelig motangrep

Forskerne har jobbet ut ifra den hypotesen at absolutt alle mennesker kan ha tilløp til kreft, men at immunforsvaret eliminerer disse kreftcellene prompte. De siste årene har denne teorien fått økt interesse.

– Kanskje er det slik at det bare blir dannet noen få kreftceller før immunforsvaret går til motangrep og dreper kreftcellene. Problemet er at det er vanskelig å studere noe som oppstår, ikke er synlig og så blir forkastet, forteller Bjarne Bogen.

Forskerne har derfor gjenskapt det samme krigsscenariet i en helt spesiell type genmanipulerte mus med så mange kreftceller og immunceller at det er mulig for forskerne å observere kampen.

– Med den nye metoden vår kan vi studere hvilke kreftceller som blir forkastet av immunsystemet. Slåsskampen skjer i et tidlig stadium. Enten vinner immunforsvaret eller kreftcellene. Kampen er avhengig av hvor mange soldater som er på hver sin side av slagmarken. Hvis immunforsvaret ikke klarer å forkaste kreftcellene innen to uker, mister det evnen.

Spiser kreftceller

De cellene som spiller en sentral rolle i immunsystemet, er en type hvite blodlegemer som kalles for T-celler. En gruppe av disse T-cellene blir populært kalt for T-drepeceller. Hittil har man antatt at det nettopp er disse drepecellene som bekjemper kreft.

I USA er disse cellene blitt brukt til å behandle folk med hudkreft.

– Det gikk ikke så bra. Men da de amerikanske forskerne blandet inn en annen type T-celler som populært blir kalt for T-hjelpeceller, begynte behandlingen å virke, forteller Alexandre Corthay.

De amerikanske forskerne jobbet etter den hypotesen at hjelpecellene hjelper drepecellene slik at de kan drepe bedre. Men forskerne undersøkte ikke den hypotesen at det kanskje var hjelpecellene selv som drepte kreftcellene.

Forskningsgruppen til Bjarne Bogen har de siste femten årene utført en rekke forsøk som nettopp viser at T-hjelpecellene ikke trenger T-drepeceller for å ta knekken på kreftceller. Nå har Bjarne Bogen og Alexandre Corthay oppdaget hvorfor.

Det viser seg at T-hjelpecellene stimulerer makrofager til å drepe kreftceller. Makrofager er storspisende celler. Kroppen er full av dem. Vanligvis jobber makrofagene med å rydde opp etter en skade, spise opp ødelagte celler og hjelpe til med å lage nytt vev.

Samarbeidet mellom immunceller og makrofager har lenge vært kjent ved bakterieinfeksjoner. Nå har medisinerne for første gang i historien vist at dette samarbeidet også skjer i kampen mot kreft.

Enorme mengder

Kroppen inneholder mange milliarder T-hjelpeceller. De har alle forskjellige mottakere i cellemembranen.

Bogen og Corthay ønsket å studere én spesiell type T-hjelpecelle med én spesiell mottaker som gjenkjenner én bestemt type kreftcelle.

Vanligvis fins det bare et par hundre slike T-celler i kroppen. Når en kreftcelle dukker opp, er det bare disse få hundre T-cellene som har noen som helst sjanse til å oppdage kreftcellen.

Med en gang kreftcellen er oppdaget deler T-cellene seg til mange nye T-celler, slik at angrepsstyrken skal bli så stor som mulig.

Det er nettopp denne kampen forskerne har etterapt i mus.

De fleste medisinere forsker på mus der kreftcellene får utvikle seg fritt. Bogen og Corthay forsker derimot på mus der immunsystemet tar knekken på kreftcellene.

De injiserer store mengder kreftceller i en enkelt mus. Normale mus er ikke egnet. De har milliarder forskjellige T-celler. Bare noen av dem har noen som helst mulighet til å forkaste kreftcellene. Skulle forskerne lete etter denne ene typen T-celle, ville det være som å lete etter nålen i høystakken. Problemet blir ikke mindre av at normale mus dør av den store kreftdosen. Det er slettes ikke meningen. Poenget til forskerne er tvert imot å studere mus som nettopp forkaster kreftcellene.

Bogen og Corthay forsker derfor på en helt spesiell type genmanipulerte mus som inneholder så store mengder med en bestemt type T-hjelpeceller, at de kan ta knekken på samtlige kreftceller.

Forskerne støtte på enda et problem. Sprøyter de inn kreftcellene på vanlig måte, fordeler kreften seg i hele musen. Det gjør det svært vanskelig å studere hva som skjer, fordi kreftcellene blir forkastet lenge før forskerne har funnet dem.

Kreft i fast form

Bogen og Corthay har derfor utviklet en ny metode. De injiserer kreftcellene i en spesiell type gelé som er flytende i lav temperatur, men som omdannes til fast form ved 37 grader. Når den kalde geleen sprøytes inn under huden til musen, blir geleen fast slik at kreftcellene blir liggende i en solid masse.

– Da er det lett å finne igjen kreftcellene ved å snitte i huden. Vi vet at kreftcellene er der. De vokser noen dager inntil immunforsvaret vinner. Med den nye teknologien kan vi altså studere hva som skjer i dagene frem til kreftcellene blir forkastet. For det er nettopp det som har vært et generelt problem i immunologien, at ingen har studert hvordan immunforsvaret klarer å kvitte seg med kreftcellene, forteller Alexandre Corthay.

Selv om Bogen og Corthay har studert kampen mellom en bestemt type T-hjelpecelle og en bestemt type kreftcelle, mener de at oppdagelsen deres er generelt gyldig.

– T-hjelpecellene kan derfor være viktige i kreftbehandlingen, konkluderer professor Bjarne Bogen ved Institutt for immunologi.

Emneord: Medisinske fag, Klinisk medisinske fag, Onkologi, Basale medisinske, odontologiske og veterinærmedisinske fag, Human immunologi Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:59
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere