Tannleger fikser skjelettskader

Tannleger er blant de fremste forskerne i verden som bruker bionanoteknologi til å gjenoppbygge ødelagte skjelettstrukturer.

MER ENN TENNER: - Vi ønsker å bruke bionanoteknologi som et verktøy for å få cellene i skjelettet til å danne et nyt, fungerende hardvev rundt biomaterialer, forteller professor Ståle Petter Lyngstadaas ved Institutt for klinisk odontologi. Foto: Ola Sæther.

Når du hører at tannleger forsker på bionanoteknologi, drømmer du kanskje om at ødelagte eller syke tenner kan bli manipulert til å vokse ut igjen. Det kan avsløres – dessverre kanskje – at forskerne hevder de jobber på en mer realistisk måte enn som så.

– Man skal aldri si aldri, men jeg tror det vil ta lang tid før det blir mulig å få ødelagte tenner til å vokse helt ut igjen. I oppveksten tar det flere år å lage en tann. Jeg tror ikke det vil skje fortere verken for en voksen pasient eller i et laboratorium. I stedet fokuserer vi på at kroppen ved hjelp av bioteknologi i større grad enn i dag skal akseptere implantater, forteller professor Ståle Petter Lyngstadaas ved Institutt for klinisk odontologi.

Sammen med et team på 13 personer jobber han med hardvevsregenerasjon. Det handler altså ikke bare om tenner, men om hele skjelettet, slik som ben og brusk.

– Vi ønsker å anvende bionanoteknologi som et verktøy for å få cellene i skjelettet til å danne et nytt, fungerende hardvev rundt biomaterialer. Vi jobber lokalt på defekter i kroppen, som kan oppstå etter infeksjoner, kreft eller andre forhold der skjelettstrukturen ødelegges. Målet vårt er å skape et lokalt gunstig miljø rundt implantatet slik at det blir en integrert del av skjelettet, forklarer Lyngstadaas.

GROR FAST I TITAN: For at cellene i kroppen skal kunne feste seg fortere til kunstige titanskjelettdeler, prøver professor Ståle Petter Lyngstadaas å finne det optimale nanomønsteret på en titanflate.

Dette gjør forskergruppen hovedsakelig på tre måter: De aktiverer overflater, på nano-nivå, slik at benceller fester seg på overflaten. De bygger inn molekylære enheter på overflaten, som cellene kjenner igjen og responderer på. Eller de lager matriser – et slags molekylært veikart for cellene – som benvevet følger.

Fremtidens medisin

Mesteparten av forskningen skjer i laboratoriet der de kartlegger hvordan benceller responderer på biomaterialer. De studerer altså hva bencellene liker og ikke liker. Men Lyngstadaas jobber også med å sette implantater inn i kaniner og griser, for å måle effekten av dem i levende liv.

– Er dette virkelig fremtidens medisin?

– Definitivt. Spesielt når det gjelder skjelettsykdommer. Det å kunne regenerere skjelettet er fundamentalt for medisin. Nær halvparten av alle inngrepene på norske sykehus berører skjelettet. Det finnes et stort forbedringspotensial i hvordan vi kan behandle disse pasientene.

Blant annet har kreftpasienter noe å se frem til. En typisk skade som Lyngstadaas ønsker å behandle, er når benvevet etter strålebehandling har mistet evnen til å lege seg. Når benvevet blir sprøtt og dårlig, kan ikke pasienten få implantater.

– Da ønsker vi å bruke stamceller fra pasientenes eget blod eller benmarg og lage et miljø der disse kan vokse og bli til ben, forklarer Lyngstadaas.

Han sier at utfordringen i dag ikke er å lage nytt skjelettvev i seg selv, men å få det til vokse akkurat i den fasongen og størrelsen man vil.

Aldri mer rotfylling

For tannbehandling betyr denne forskningen en forbedring av dagens kunstige tenner, også kalt tannimplantater.

– Vi ønsker at den tiden det tar å få implantatet til å feste seg skal gå fortere, sier Lyngstadaas.

Han forteller at man ved hjelp av bionanoteknologi kan erstatte rotfyllingen ved at en tann regenererer seg selv fra innsiden.

– Da vi forsøkte dette på griser, tok det fire til seks uker. I motsetning til den lange tiden det tar å bygge en hel tann trenger man ikke mye tannvev for å unngå rotfylling, bare en tynn vegg mellom hullet og tannerven, sier Lyngstadaas.

Han forteller at det teknisk ikke er noe i veien for at pasienter allerede i dag kan nyte godt av den nye behandlingen, men først må metoden godkjennes av legemiddelkontrollen og andre myndigheter.

Dessuten ser legemiddelindustrien på rotfylling som et lite marked.

– Jeg tror likevel behovet vil presse seg frem fra fagmiljøet. Vi tannleger liker ikke å ta livet av en tann, slik vi gjør ved rotfylling. Det er verken i vår eller pasientens interesse.

Tannlegene leder an

– Hvorfor er det nettopp tannlegene som leder an i denne forskningen på nanoteknologi?

– Odontologi ligger internasjonalt langt fremme på dette feltet fordi vi lenge har jobbet med å optimalisere overflater på titanimplantater og med å lage molekylære matriser for regenerasjon av tapt tannfeste som følge av tannløsningssykdommen periodonditt. I vår forskning bygger vi videre på denne kunnskapen.

– Hva med bivirkninger eller etiske debatter?

– Av bivirkninger er vi redde for at noe kan gå i feil retning, slik som at cellene vi manipulerer skal bli ondartede eller at cellene lager feil vev. Den etiske debatten handler også om kostnader. Dette er avansert og dyrt, og det vil derfor bare være få som har råd til denne behandlingen. Men etter hvert som bionanoteknologien blir etablert i behandlingen, vil den komme stadig flere til gode, mener professor Ståle Petter Lyngstadaas ved Institutt for klinisk odontologi.

Han forteller at flere resultater fra gruppen allerede er i klinisk bruk, og at tiden fra utprøving i laboratoriet til klinisk behandling kan være svært kort for bionanoteknologi.

Emneord: Medisinske fag, Klinisk odontologiske fag, Teknologi, Bioteknologi, Nanoteknologi Av Linn Stalsberg
Publisert 1. feb. 2012 11:58
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere