Sanker kunnskap hos afrikanske medisinmenn

Farmasøyter ved Universitetet i Oslo dro til Mali og ba medisinmennene om råd. De ville lære alt om sårbehandling. Cecilie Sogn Nergård fant planter som kunne hemme utvikling av magesår.

INTERVJUET MEDISINMENN: Cecilie Sogn Nergård ved Farmasøytisk institutt spurte hundre medisinmenn over hele Mali til råds om hvordan de helbreder pasientene sine med medisinplanter. Foto: Cecilie Sogn Nergård

Cecilie Sogn Nergård ved Farmasøytisk institutt har nylig avlagt doktorgraden om virkningen av de plantene som medisinmennene i det vestafrikanske landet Mali bruker til sårlindring.

Både i Mali og i andre utviklingsland er det svært vanlig å behandle sykdommer med planter. Mali har så få helsestasjoner at befolkningen er avhengig av medisinmennene. Under den franske kolonitiden var tradisjonell medisinering forbudt. Medisinmennene praktiserte derfor i skjul. Da Mali ble selvstendig i 1960, skjedde det en oppblomstring. Nå regner Cecilie Sogn Nergård med at det finnes en medisinmann per 500 innbygger. Det betyr at Mali har omtrent 20 000 medisinmenn. Eller for å si det på en annen måte: Legedekningen i Norge er bare dobbelt så stor som dekningen av medisinmenn i Mali.

Dro til landsbygda

I løpet av doktorgradsarbeidet reiste Cecilie Sogn Nergård rundt i store deler av landsbygda i Mali for å intervjue 100 medisinmenn om hvordan de behandler sår. Foruten tolk hadde hun og hennes norske kolleger med seg lege og forsker ved et malisk forskningssenter for tradisjonell medisin. Senteret er plassert rett under folkehelseinstituttet i Mali og samarbeider med Verdens helseorganisasjon. Uten de maliske kontaktene mener hun at medisinmennene aldri ville vært så imøtekommende.

– Myndighetene i Mali er interessert i medisinplanter og ønsker at den tradisjonelle medisinen skal komplementere skolemedisinen. Gjennom hundrevis av år har medisinmennene funnet frem til hvilke planter som er mest effektive. Vi ville derfor se på disse plantene. Sjansene for å finne aktive substanser øker når plantene har vært brukt i medisinsk behandling i generasjoner.

Selv om enkelte medisinmenn tenker magi, benytter de fleste seg av behandlingsmetoder som virker logisk også for skolemedisinerne.

– Medisinmennene vasker sår veldig godt. Til vaskingen bruker de avkok fra planter. Så strør de plantepulver over såret og dekker det til med bandasje, blader eller plantesafter. Forbindingen byttes en til flere ganger daglig. Så det er ikke så mye hokuspokus som vi kanskje kan forestille oss, selv om mange av medisinmennene mener at kroniske sår skyldes onde makter.

HEMMER MAGESÅR: Eksperimenter viser at ekstrakter fra roten Gastrosedal som medisinmennene i Mali bruker til sårlindring, hemmer utviklingen av magesår hos mus, forteller Cecilie Sogn Nergård ved Farmasøytisk institutt. Foto: Ola Sæther.

Utrydningstruet

Det er blitt et stadig større problem i Mali å få tak i nok plantemateriale. Benyttes hele roten, tar man knekken på planten. Tørken tar også mye. Mali er derfor blitt mer opptatt av å ta vare på utrydningstruete arter.

– Enkelte medisinmenn dyrker medisinplantene i egen hage og er blitt bevisste på å ta vare på frø og bare bruke deler av roten slik at planten kan vokse videre.

Cecilie Sogn Nergård undersøkte 120 planter som alle ble brukt til å hele både utvendige og innvendige sår. Deriblant magesår.

For å undersøke effekten på immunforsvaret lagde hun vannekstrakt av plantepulveret og målte effekten på immunceller både på mus og på blodprøver fra mennesker.

– Alle plantene hadde en viss effekt, men effekten var varierende. Ekstrakter fra seksten av plantene viste seg å virke inn på immunforsvaret. Av disse gikk vi videre med to planter og studerte dem i detalj.

Rotpulveret fra en av de to plantene kan kjøpes på apotek i Mali og kalles Gastrosedal. Eksperimentene hennes viste at ekstrakter fra denne roten hemmer utviklingen av magesår hos mus.

Molekylanalyse

Arbeidet var møysommelig. Det tok lang tid å rense ekstraktet. Først fjernet hun alle molekylene med lav vekt, slik at hun bare satt igjen med polysakkarider. Polysakkarider er store og tunge molekyler med svært komplisert struktur.

Deretter skilte hun ut de sure molekylene fra de nøytrale molekylene. For det var nettopp de sure molekylene hun var på jakt etter. De kalles for pektiner.

– Vi ville se om noen av disse pektinene hadde effekt på immunsystemet. Det hadde de.

Da rensningsprosessen av Gastrosedal var ved veis ende, satt hun bare igjen med en totusendel av det pulveriserte plantematerialet.

Nå kunne hun endelig studere hvilke deler av pektinene som er viktige for immunforsvaret. Testen skjedde i Japan, et land med lange tradisjoner i naturmedisin. Testen viste at stoffet hadde høy effekt.

– Alt tyder på at store, komplekse pektiner med store forgreninger i molekylstrukturen er viktige for den immunologiske effekten. Det vil riktignok ikke være aktuelt å dyrke planten i Norge, men nå når disse spesielle pektinene er identifisert, kan man kanskje finne dem i mange andre planter. Så det er ikke sikkert at man må bruke akkurat denne planten for å få tak i akkurat dette pektinet. Det kan også tenkes at man kan bruke enzymer til å produsere viktige deler av pektinene kunstig.

Åpner mulighetene

Selv om Cecilie Sogn Nergård har funnet frem til hvilke stoffer i plantene som bedrer immunforsvaret, sier hun at forskningen hennes ikke er kommet langt nok til at stoffene kan tas i bruk i vanlig legevitenskap.

– Ut fra det vi har gjort, kan vi ikke si om denne ene planten er bedre egnet enn andre medisiner. Vi er kommet en liten bit på veien og kan foreløpig si noe om hvilke planter som har en sannsynlig effekt. Men det spennende er at det finnes pektiner i alle planter. Når man kjenner betydningen av dem, kan man bruke pektinene mer bevisst. Så vi har ikke funnet vidundermedisinen, men vet nå litt mer om pektinene i medisinplantene og hvordan de må se ut for å ha effekt på immunsystemet, konstaterer Cecilie Sogn Nergård ved Farmasøytisk institutt.

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Basale biofag, Biokjemi, Medisinske fag, Basale medisinske, odontologiske og veterinærmedisinske fag Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:59
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere