Sporer opp førkristen samisk fortellerkunst

Den samiske fortellertradisjonen er en utømmelig kilde for å få innsikt i hvordan den samiske kulturen og religionen var før norske misjonærer begynte å formidle den samiske kulturen gjennom et kristent verdensbilde.

KRISTEN PÅVIRKNING: Samisk kultur er formidlet gjennom et kristent verdensbilde, ført i penn av prester og misjonærer, forteller Brita Pollan ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk.

Det understreker religionshistoriker Brita Pollan ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk. Hun mener at den muntlige fortellertradisjonen kan gi ny kunnskap om samisk religion før norske misjonærer begynte sin gjerning tidlig på 1700-tallet.

– Forståelsen av livet slik den var før kristningen, har overlevd i de muntlige fortellingene, selv om fortellingene selvsagt også er preget av kulturens forandringer i denne perioden, sier religionshistorikeren. En stor samling med samiske fortellinger ble nedtegnet på 1800- og 1900-tallet og reflekterer vitaliteten i den gamle kulturen inn i kristen tid.

I studiet av samisk før-kristen religion er det helst kildeskrifter fra 16- og 1700-tallet som benyttes.

– Disse kildene ble til i en tid da samene var utsatt for et massivt press fra prester og misjonærer og fra storsamfunnet. Samisk kultur er formidlet gjennom et kristent verdensbilde, ført i penn av prester og misjonærer, påpeker Pollan. Alt førkristent religiøst tankegods og all kult ble sett på som overtro og hedenskap.

– De gamle kildeskriftene sier minst like mye om kristen religion slik den var for tre – fire hundre år siden, som de forteller oss om samenes egen religion, framholder hun.

- Hva kjennetegner så disse fortellingene?

– De samiske fortellingene ble samlet inn uten å bli redigert ut fra romantiske forestillinger om folkets visdom, slik Asbjørnsen og Moe formidlet den norske fortellertradisjonen. Det er nok en viktig grunn til at de aldri er blitt så populære som de norske folkeeventyrene. Historiene ble skrevet ned av samer som selv kunne historiene eller av andre som lyttet til dem, uten at de ble forandret mer enn den forandringen som alltid skjer, når en muntlig fortelling blir skriftlig fiksert. Det gjør dem ekstra interessante som kilder til samisk virkelighetsforståelse.

- Hva handler historiene om?

– Det er mange slags historier – historier om fantastiske engangsbegivenheter opplevd av dem som tør å gå inn i nye situasjoner, og det er historier som reflekterer kulturens tradisjonelle visdom som enhver trenger å kjenne i det vanlige liv.

– Historiene vitner om at det finnes hjelpere på ulike virkelighetsnivåer for den som forstår å samarbeide med dem, og om at livet er fullt av kraft, fortsetter Pollan.

– Noen av historiene har tydelige røtter i den gamle sjamanistiske kulturen, der noaiden, den samiske sjamanen, var den som formidlet kontakten mellom ulike verdener.

– Fortellingene har gitt språk til både en indre og en ytre virkelighetserfaring. Beretningene er en del av det vanlige språket og reflekterer kulturens kunnskap om det å være menneske, poengterer Pollan. Historiene har gitt vesentlig kunnskap som menneskene innen den samiske kulturen har hatt behov for.

Hun ser fortellingene som et språk – et språk i språket.

– Språket er der like under overflaten for mange. Samiske samtidskunstnere bruker det. Den livsfølelsen som de har som samiske kunstnere i et norsk storsamfunn, uttrykkes i ord og bilder og toner fra den egne tradisjonen. Samiske kunstnere som Nils Gaup , Nils-Aslak Valkeapääs og Mari Boine har synliggjort hvilken rikdom det er å øse av. Det gjelder også mange andre mindre kjente samiske samtidskunstnere.

Emneord: Språk og kultur, Kulturvitenskap, Nordisk kulturvitenskap, Folkloristikk, etnologi, Etnologi, Folkloristikk Av Trine Nickelsen
Publisert 1. feb. 2012 11:58
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere