Barske oksenavn med krigersk klang

Okser blir ofte oppkalt etter store krigere, sagafigurer, vikingkonger og norrøne guder, men noen okser får navn etter moren.

VINNEREN: - De norrøne navnene Tor, Odin og Balder er de mest populære oksenavnene, men det er også vanlig å kalle opp okser etter store krigførere som Hannibal, Bismarck, Napoleon og Tordenskiold, forteller førsteamanuensis Kristoffer Kruken ved Seksjon for namnegransking på Universitetet i Oslo. Foto: Ola Sæther

Da den landsomfattende kukontrollen ble gjennomført i 1988, kunne førsteamanuensis Kristoffer Kruken ved Seksjon for namnegransking på Universitetet i Oslo, i samarbeid med Asbjørn Karbø fra Norske Meierier, utgi et forskningsverk om kunavn i Norge. De mest populære kunavnene var Dagros, Rosa, Litago, Stjerne og Rødlin. Kongelig-inspirerte Sonja kom på nittende plass. Fantasien og humoren var stor. Noen ble kalt for Deppa, Bingo og Jackpot. Det var også vanlig å gi navn etter utseendet på kua, slik som Kvitjur, Kvitlabb og Kvitaue.

Hos oksene er derimot navngivingen annerledes. Det slår Kristoffer Kruken fast i et forskningsarbeid som publiseres høsten 2005.

– Vi har sett på navnene til geit og bukk, hingst og merr, samt vær og søye. Kua var det eneste av alle husdyrene der vi bare har sett på hunkjønnsnavnene. Det har derfor vært viktig å legge frem bakgrunnen til oksenavn. Det gir et innblikk i språk- og kulturhistorien vår, forteller Kristoffer Kruken.

Premieokser

For å få med det historiske perspektivet har Kristoffer Kruken samlet navn fra lister over alle premierte okser på okseutstillinger fra 1850 og frem til 1930-årene. Til sammen fant han navnene på 7000 okser. På listene lå det også presise opplysninger om navnene til oksens mor, far og besteforeldre. Det viser seg at prinsippene langt på vei er de samme som hos mennesker. Okser blir ofte oppkalt etter far og bestefar. Navnene kan bli repetert i mange generasjoner.

I motsetning til kunavn, har Kristoffer Kruken knapt funnet regionale forskjeller blant oksenavn. Det eneste eksemplet blant toppnavnene er Vestlandets hyppige valg av Sverre. En mulig årsak er den vestlandske stoltheten over kong Sverres opposisjon mot Østlandet.

– Men det kan tenkes at en fingransking kan avtegne flere regionale mønstre, sier han.

Vinneren

Selv om alle typer navn er representert både hos kyr og okser, er det klare forskjeller på hyppigheten og fordelingen. De norrøne navnene er en klar vinner.

– Det var overraskende at de norrøne navnene lå så klart i teten. Tor, Odin og Balder ligger på topp. Det er nok et resultat av nasjonalromantikken. Da fikk bøndene vite om vikingtiden, norrøn mytologi og gamle navn.

Derimot er det svært sjeldent at okser blir oppkalt etter utseende. Men slike som Gråmann, Negeren og Vakkergut finnes.

Krigshelter

Mens mange velger allmenne og moderne navn til kua, slik som Anne, Siri, Mari og Linda, blir mange okser oppkalt etter kjente mannsfigurer og historiske og mytologiske skikkelser. Gjerne nasjonale og internasjonale berømtheter.

– Det er vanlig å kalle opp okser etter store krigførere som Hannibal, Bismarck, Napoleon og Tordenskiold.

Fire kongsnavn går igjen: Kong Ring, Kong Skule, Kong Sverre og kong Syr.

Det er også vanlig å oppkalle oksen etter den tyske krigshelten Hindenburg og den råsterke greske guden Hercules. Likeså Bibelens Moses. Det er heller ikke uvanlig med Løvenskiold, Nansen og Nobel.

Mange okser kalles opp etter gårder i bygda, slik som Grinifram, Grueryggen, Eidsvollingen og Frognergutten.

Husbonden bestemmer

Det var klare kjønnsforskjeller i familien på hvem som fikk bestemme navnene på dyra. Hele familien fikk være med på å bestemme kunavn. Barna kom gjerne med ideen. Oksenavnet var oftere husbondens domene.

  • Likevel er det ingenting som tyder på at navnene var symbolske og gav avlsmessige forhåpninger. Det var nok mye lek i bildet.

Upassende

På 1940-tallet ble en del okser kalt for Adolf og Vidkun. Trenden fortsatte også etter krigen.

– I visse sammenhenger skyldtes det nok et sterkt, kraftig forbilde, men navnene kan også ha vært fiffig humor.

For navngiving av husdyr har alltid vært mye friere enn navngiving av mennesker. Det finnes ikke de samme kulturelle restriksjonene. Husdyr kan låne navn fra personer, men det er kulturelt umulig og upassende å låne navn fra dyr til menneske, slik som å kalle en jente for Staselin.

Den eneste sperren er religiøse navn og klare tabuord.

– Man velger ikke oksenavn fra kristen sammenheng, men hedenske går an, slik som Ali (fetteren til Muhammed og grunnleggeren av Shiaretningen) og Apis (gammelegyptisk guddom i okseskikkelse). Muhammed ville også ha gått an som norsk oksenavn i norsk ikke-muslimsk sammenheng.

Satan er langt utenfor det akseptable. Men Styggen er grei.

Oppkalt etter mor

Noen kyr blir oppkalt etter oksefaren. Et oksenavn kan bli til kunavn ved å legge til et ledd. Heter faren Brage, kan kua bli kalt for Bragelin eller Brageros. Kristoffer Kruken har også funnet eksempler på det motsatte.

– Noen okser er oppkalt etter moren. En ku som heter Etna kan få tillegget R. Da blir oksen hetende Etnar. Men det finnes ikke mange tydelige avledninger av kunavn.

Selv om det er obligatorisk med nummerering i moderne husdyrhold, har likevel alle okser et navn. Navnene følger stort sett de gamle mønstrene. Selv om Kristoffer Kruken mangler systematisk oversikt over dagens oksenavn, sier han at de spredte tilfellene, han har funnet, passer fint inn i analysen hans.

Emneord: Språk og kultur, Folkloristikk, etnologi, Etnologi, Kulturvitenskap, Nordisk kulturvitenskap, Historie, Moderne historie (etter 1800) Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 12:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere