Patenter kan true retten til mat

Kappløpet om verdens plantegenetiske ressurser pågår for fullt. Avtaleverket til Verdens handelsorganisasjon (WTO) gjør det mulig for private selskaper å ta patent på planter og frø. Dette favoriserer de rike landene mens retten til mat for den fattige delen av verdens befolkning lett kan blir oversett.

Fattige land: Juridisk sett er det ingen direkte konflikt mellom WTOs traktat for opphavsrettigheter og retten til mat slik den er nedfelt i menneskerettighetene, men praktiseringen kan likevel føre til problemer for fattige land. Foto: WFP/Mikael Bjerrum

I 2000 uttalte en underkomité av FN seg i bekymrede ordelag fordi de mente å ha observert at patentrettighetene sto i motsetning til retten til mat som er nedfelt i FNs Konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Man fryktet at patentregimet i verste fall kan føre til at fattige bønder i fremtiden ikke fritt kan dyrke de produktene de alltid har dyrket, fordi et selskap har fått patent på dem.

Sentralt i striden står den såkalte TRIPS-avtalen til WTO som er laget for å beskytte opphavsrettigheter. Den gir bedrifter og investorer rett til blant annet å pattentere biologisk materiale hvis kravene til patenterbarhet er oppfylt.

Ingen juridisk konflikt

Hans Morten Haugen ved Senter for menneskerettigheter har i sin doktorgradsavhandling gått de to traktatene etter i sømmene. Selv om han i streng juridisk forstand ikke finner noen konflikt mellom de to traktatene, betyr ikke det at TRIPS-avtalen er uproblematisk for de fattige landene. Snarere tvert imot.

PROTEST: Hans Morten Haugen arbeider nå i Jerusalam for Kirkens Nødhjelp. Foto: Yngve Vogt

– Om jeg hadde undersøkt de økonomiske eller sosiale virkningene av de to avtalene, kan det godt hende at jeg hadde funnet en konflikt. Det er ikke de juridiske formuleringene i seg selv som skaper problemer, snarere at fattige land ikke har ressurser, kompetanse eller nødvendig administrativt apparat til å ivareta interessene til den fattige delen av befolkningen. Frykten for at manglende gjennomføring av TRIPS-avtalen kan ende opp med en sak i WTOs tvisteløsningssystem, gjør at u-land legger større vekt på å følge opp denne avtalen enn å ivareta forpliktelsene i menneskerettighetskonvensjonen, sier Haugen. Han understreker at de to traktatene er ratifisert av et nesten identisk antall stater, om lag 150.

Favoriserer I-land

TRIPS-avtalen innebærer at utviklingsland ikke kan nekte selskaper fra i-land å patentere frø og planter som de har foredlet fram. Lovgivningen er slik utformet at det er de som foretar siste leddet i produktutviklingen som får rettighetene og fortjenesten. Dette til tross for at grunnlagsmaterialet kan være vekster som har eksistert i årtusener og vært befolkningens felleseie.

– Dersom patenter hindrer bønder i å dyrke sine tradisjonelle vekster, er patentet utvilsomt for bredt. Patentet bør da oppheves eller eventuelt endres, sier Haugen. Dette er imidlertid i praksis en tung og vanskelig prosess. Det kan fort bli en Davids kamp mot Goliat.

Grelle eksempler

De grelleste eksemplene hittil er fra USA og Canada. De er ikke direkte knyttet til TRIPS, men til lovgivning og praksis i disse landene.

Det multinasjonale selskapet Monsanto reiste sak mot den canadiske bonden Percy Schmeiser fordi de hadde funnet innslag av deres genmodifiserte raps i åkeren hans. Bonden hadde sannsynligvis fått plantegenet ufrivillig inn i åkeren sin gjennom pollenspredning. Canadas Høyesterett fastslo at han skulle slippe å betale Monsanto, siden han ikke hadde hatt økonomisk utbytte av Monsanto-genet. Høyesterett slo imidlertid fast at dyrkingen var ulovlig. Schmeiser hadde krenket Monsantos patent siden dyrkingen hans innebar bruk av det genmodifiserte og patenterte genet.

En annen sak er de såkalte Enola-bønnene i USA. Amerikaneren Larry Proctor fikk patent på en viss type gule bønner som han hadde foredlet fram fra mexicanske bønner. Patentet har siden 1999 gitt firmaet rett til å innkassere avgifter for alle typer gule bønner som eksporteres fra Mexico til USA, selv om dette i årtier har vært en viktig handelsvare for Mexico. I tillegg kommer avgifter for dyrking av gule bønner i USA. Saken er nå til vurdering for administrativ omgjøring i USAs patentkontor, basert på en klage levert av det internasjonale forskningssenteret for tropisk landbruk i Columbia, men kostnadene ved å bestride et patent i rettssystemet er svært høye.

– I avhandlingen argumenterer jeg for at den rettspraksisen enkelte industrialiserte land har innført, på ingen måte bør adopteres av u-landene. Fattige bønder har sjelden ressurser til å få saken prøvd i rettssystemet når multinasjonale selskaper stiller krav, sier Haugen.

Usikker utvikling

Verdensbanken har pekt på at det finnes store hull i kunnskapen om opphavsrettigheter innenfor landbruksteknologi, og at usikkerheten er stor om hvilke langsiktige økonomiske virkninger traktaten vil få. De siste årene har det i mange land vært en dreining fra offentlig til privat finansiering av forskning innen landbruket.

– Retten til å ta patent på nyutviklede planteprodukter er selvfølgelig en viktig drivkraft for kommersielle aktører. Dette medfører økt fokus på å få fram produkter rettet mot konsumenter som kan betale, samtidig som det skjer mindre forskning som kommer den fattige delen av befolkningen til gode.

Endringer må til

Enkelte mener at TRIPS-avtalen er så urettferdig at den bør avvikles i sin helhet. Haugen er ikke nødvendigvis enig i det.

  • TRIPS-avtalen regulerer et viktig område. U-landene bør bruke handlingsrommet i avtalen mer bevisst og i tillegg forhandle fram endringer som ivaretar deres interesser på en bedre måte, for eksempel et prinsipp om utbyttedeling. Det vil si at firmaer som får patent på en plante, må dele den økonomiske gevinsten med befolkningen der det biologiske materialet stammer fra. Dette er et legitimt krav fra utviklingslandene. Retten til mat bør også eksplisitt tas inn i TRIPS-avtalen når den skal revideres, sier Hans Morten Haugen.

Det foregår nå forhandlinger om revisjon av TRIPS-avtalen i forhold til patenter på legemidler. Et mandat som åpner opp for revisjon i forhold til genetiske ressurser og matplanter, kan vedtas allerede på WTOs ministerkonferanse i Hong Kong i desember. Den nye regjeringserklæringen har med et punkt om at Norge skal støtte u-landene i deres krav om revisjon av TRIPS.

Fakta:

Opphavsrettigheter: TRIPS (Trade-Related Aspects of Intellectual Property Rights) er en viktig traktat til Verdens handelsorganisasjon (WTO). Regulerer opphavsrettigheter og gir blant annet rett til å ta patent på frø og planter.

Retten til mat: Nedfelt i Verdenserklæringen om menneskerettighetene fra 1948, og senere i FNs Konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Denne Konvensjonen er tatt inn i menneskerettighetsloven fra 1999, som blant annet sier at i tilfelle motstrid mellom konvensjonene og norsk lov, skal konvensjonene gå foran. Senere konkretisert i ulike dokumenter, blant annet i retningslinjer vedtatt høsten 2004 av FNs mat- og landbruksorganisasjon FAO.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Juridiske fag, Folkerett Av Harald Aas
Publisert 1. feb. 2012 11:58
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere