Fant kunstskatter fra tsartiden på gård i Romsdal

Kunstverk som inntil revolusjonen hang i Vinterpalasset i St. Petersburg, fant kunsthistoriker Marit Werenskiold igjen på en liten gård ved Molde. Kunstskatten vakte stor oppmerksomhet da den kom til Russland i høst. Fra 9. desember er verkene å se i Galleri Sverdrup på Blindern.

KUNSTBOK: Kunsthistoriker Marit Werenskiold har redigert en bok med tekster på russisk og engelsk om Jonas Lied og kunstverkene han samlet for 80 år siden. Foto: Ståle Skogstad

Utstillingen "Med kjærlighet til Russland" omfatter 80 gjenstander og har vært vist på det prestisjetunge Pusjkin-museet i Moskva fra september til november i år.

– Det er kjente russiske kunstnere som står bak de fleste av verkene, og dette var første gang det russiske publikum fikk se disse kunstskattene, forteller professor i kunsthistorie, Marit Werenskiold ved Universitetet i Oslo. Hun regnes som en av Norges fremste eksperter på russisk kunst, og det er hun selv som har funnet fram til kunstskatten og har vært drivkraften bak den unike utstillingen.

Nytt materiale

Denne norske, og hittil ukjente samlingen av russisk kunst fra ca. 1800 til 1850 representerer et helt nytt materiale for kunsthistorikere.

– Verkene er ikke tidligere publisert og er av høy kvalitet. De tilhørte den norske forretningsmannen Jonas Marius Lied (1881–1969). Han kjøpte kunstverkene i Moskva etter revolusjonen, deriblant en serie bybilder fra St. Petersburg som skal ha hengt i Vinterpalasset, framholder Werenskiold.

Utstillingen omfatter 60 kunstverk av stor kulturhistorisk interesse, både oljemalerier, grafikk, skulptur, samt akvarellportretter og miniatyrer av aristokratiske personer, malt på elfenben. Den omfatter også dekorativ kunst: porselen og glass fra de keiserlige fabrikker.

– I motsetning til andre nordmenn som var i Russland på denne tiden, kjøpte ikke Lied kunst med tanke på profitt. Kunstverkene beholdt han hele livet. Bakpå bildene har nordmannen skrevet hvem han kjøpte bildene av og når. En rekke vakre små portretter har Lied kjøpt av grev Sheremetev, Russlands rikeste og mest berømte adelsmann før revolusjonen.

Eventyrlig liv

Jonas Lied hadde en betydelig posisjon i Russland på begynnelsen av 1900-tallet. Men i Norge er han nesten glemt, til tross for selvbiografien Return to Happiness, som vakte stor oppsikt i Norge og en rekke andre land.

Hvem var så denne mannen?

– Jonas Lied var en lynende begavet mann. I 1912 grunnla han The Siberian Steamship, Manufacturing and Trading Company (Det Sibirske Kompani), forteller Werenskiold. Tanken var å åpne en handelsvei fra Vest-Europa til Sentral-Asia. Veien skulle gå via Ishavet, Karahavet og de sibirske elvene Ob og Jenisei. I 1914 ble Lied utnevnt av kong Haakon VII til norsk honorær konsul i Krasnojarsk i Sibir, mens tsar Nikolai II gjorde ham til arvelig russisk æresborger. Forretningen blomstret, men så kom revolusjonen og kompaniet ble nasjonalisert av Bolsjevik-regjeringen. Utover på 1920-tallet ble det stadig vanskeligere å være forretningsmann i Moskva, og i 1931 flyttet Lied til London, der han ble en av toppsjefene i internasjonal aluminiumsindustri. Årene som pensjonist tilbrakte han på slektsgården Sølsnes i Romsdal.

Men hvordan ble Werenskiold oppmerksom på Lieds kunstsamling?

Historien begynner på Bygdøy i 1980-årene. Marit Werenskiold besøker sin mor i en eldrebolig der og blir kjent med naboen, Edith Nilssen fra Bodø. Hun var husholderske på Sølsnes gård de siste 20 årene Jonas Lied levde og er nå 90 år.

– Edith Nilssen vekket min interesse for Lied. Hun fortalte meg om ham og om de vakre ikonene som var blitt solgt. Men hvilke perler den øvrige kunsten i dette hjemmet var, se det var verken husholdersken eller andre klar over.

Det var først etter mange år – og under et program i NRK-serien ”Herskapelig” – at Werenskiold virkelig fikk øynene opp for hvilke kunstskatter dette hjemmet skjulte.

– På TV-skjermen skimtet jeg på en av veggene et for meg helt ukjent portrett av Oscar II. Du verden, tenkte jeg, her kan det være mer!

Og hun skulle få rett. For i dette hjemmet, som nærmest hadde stått urørt siden Lied døde i 1969, fantes det malerier av flere berømte russiske kunstnere fra 1800-tallet.

– Da jeg besøkte Sølsnes gård i 2001 kunne jeg øyeblikkelig konstatere at Lieds samling var svært interessant og av høy kvalitet, forteller professoren, som selv er barnebarn av maleren Erik Werenskiold.

Møtt med begeistring

Kunsthistorikeren har siden da lagt ned et stort arbeid med samlingen. Det første hun gjorde var å fotografere og registrere alle kunstverkene. Dette materialet tok hun med seg til Moskva. Både der og i St. Petersburg vakte historien om Jonas Lied og hans samling av russisk kunst begeistring.

– Jeg viste bildene til mine russiske ekspert-kolleger ved de store museene i Moskva, og de reagerte med entusiasme over det de fikk se. Ideen om å lage en utstilling i Russland over deler av samlingen, fikk jeg øyeblikkelig gehør for, forteller hun.

En rekke russiske spesialister har bidratt i arbeidet med å finne ut mest mulig om de enkelte objektene. Kunsthistoriestudenten Eivind Torkjelsson samlet under deres veiledning kildemateriale i Moskvas biblioteker. Werenskiold er redaktør for en bok på 180 sider med tekster på russisk og engelsk om Jonas Lied og Russland og de enkelte kunstverkene som han samlet for 80 år siden.

– Utstillingen ”Med kjærlighet til Russland” vises i Galleri Sverdrup fra 9. desember 2005 til 10. februar 2006.

<a href="http://www.uio.no/publikum/gallerisverdrup/"> Mer informasjon</a>

– En bok med bilder av de utstilte objektene følger med utstillingen:

<a href="http://www.odin.dep.no/filarkiv/258071/Lied-boken_LowRes.pdf">Bok om utstillingen</a>

– Utstillingene i Norge og Moskva er finansiert av UiO, Utenriksdepartementet, Hundreårs-markeringen-Norge 2005 AS og Øivind Johansen. – Fra 26. til 28. januar 2006 arrangeres et norsk-russisk seminar om ”Consul Jonas Lied’s Collection of Russian Art and Activities in Russia 1910-1931”.

Emneord: Språk og kultur, Kunsthistorie, Maleri, tegning, grafikk Av Trine Nickelsen
Publisert 1. feb. 2012 11:58
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere