Kjøkkensot påvirker drivhuseffekten

Luftpartikler fra oppvarming og matlaging i kinesiske privathusholdninger tar hvert år livet av fire hundre tusen kinesere. Nå har forskere foreslått mottiltak og studert sammenhengen mellom disse luftpartiklene og global oppvarming.

FARLIG VED INNPUST: – Den kinesiske forurensningen innendørs er 20 ganger større enn faregrensen til EU, forteller doktorgradsstipendiat Heidi Meistl ved Kjemisk institutt. Foto: Kristin Aunan

Nesten halvparten av verdens befolkning bruker kull og ved for å lage mat og varme opp heimen. Konsekvensene er alvorlige. Ifølge Verdens helseorganisasjon dør 1,6 millioner mennesker hvert år for tidlig på grunn av innendørs forurensning. En fjerdedel av alle dødsfallene skjer i Kina.

Den dødelige forurensningen skyldes sot og andre partikler fra tradisjonelle ovner med dårlig forbrenning. Problemet rammer særlig fattige kinesiske husholdninger, både på landsbygda, i de vestlige provinsene og i de små og mellomstore byene. Det er områder der folk i liten grad har tilgang til ren energi, som gass eller fjernvarme.

Selv om de fleste stedene har elektrisitet, er strømmen for dyr og kapasiteten for liten. Råkull, ved, kvist og avfall fra jordbruket er derfor det eneste reelle alternativet for svært mange husholdninger. Dårlig utlufting fører til høy innendørs forurensning.

– Sannsynligvis bruker mellom en halv og én milliard mennesker i Kina fortsatt kull og ved i forbindelse med oppvarming og matlaging, sier Kristin Aunan ved Cicero, Senter for klimaforskning ved Universitetet i Oslo.

STORT KULLFORBRUK: Mellom en halv og en milliard kinesere bruker fortsatt kull til oppvarming og matlaging. Foto: Grethe Tidemann

– I Nord-Kina er det kaldt. Folk plasserer bærbare kullovner uten pipe midt i stuen. I kinesiske kjøkken, der konsentrasjonen av partikler er høyest, kan det være rundt 1200 mikrogram partikler per kubikkmeter. Det er fem ganger mer forurensning enn i sterkt forurensete kinesiske byer, påpeker Kristin Aunan.

Det tilsvarende norske tallet på en riktig dårlig vinterdag er et sted mellom 100 og 150. EU har satt faregrensen ved 50, Kina ved 100.

– Det betyr at den kinesiske forurensningen innendørs er 20 ganger større enn fareberegningene til EU, sier doktorgradsstipendiat Heidi Meistl ved Kjemisk institutt.

Så sotutslippene er store. Ti til femten prosent av den globale sotforurensningen kommer fra kinesiske husholdninger.

Avorlig helseproblem

Professor Hans Martin Seip ved Kjemisk institutt sier at sot består av bittesmå partikler som ofte bare er rundt en tusendels millimeter store og derfor er blant de mest helseskadelige.

– For det er nettopp de minste partiklene som trenger dypest ned i luftveissystemet og trenger inn i alveolene og blodbanen, påpeker Seip.

Sykdommer i luftveiene er den vanligste dødsårsaken på landsbygda i Kina. Sotpartiklene fører blant annet til overhyppighet av kreft for kvinner, selv om de aldri har røkt.

– Forskning på luftforurensning og helseskader har til nå vært fokusert på utendørs forurensning i byene og i i-land. Men i global sammenheng er det trolig den høye eksponeringen innendørs på landsbygda i u-land som er det største problemet, i hvert fall hvis man teller antall liv, sier Kristin Aunan.

PÅVIRKER KLIMAET: – Reduksjon av partikkelutslippet kan føre til økt global oppvarming. Det må derfor sterkere lut til i klimapolitikken, forteller professor Hans Martin Seip ved Kjemisk institutt. Her sammen med Kristin Aunan i Cicero. Foto: Ståle Skogstad

Renere forbrenning

Nå påpeker forskerne at det kan være lønnsomt for Kina, både økonomisk og helsemessig, å redusere den helseskadelige partikkelforurensningen. Som en global bieffekt kan det også føre til mindre utslipp av drivhusgassen karbondioksid.

– Kina slipper ut store mengder forurensninger som påvirker klimaet. Selv om Kina har godkjent Kyotoavtalen, har de ingen konkrete forpliktelser om å begrense utslippene av drivhusgass. Kina mener at i-landene, som i hovedsak har skapt problemet, selv må rydde opp. Likevel er interessen i ferd med å øke hos kinesiske myndigheter, fordi de innser at mange av de tiltakene som begrenser klimagassutslipp, også har lokale positive effekter. Særlig når det gjelder luftforurensning. Vi ser derfor på tiltak som både kan være positive for kineserne og for det globale klimaet, forteller Kristin Aunan.

De norske forskerne har sammen med kinesiske kolleger sett på energisparetiltak og hvordan det er mulig å brenne renere og få mer energi ut av hvert kilo kull. De har blant annet studert effekten av økt bruk av kullbriketter, vasking av kull før forbrenning og utvidelse av fjernvarmenett i byområder.

– Beregningene våre viser at mange av tiltakene er lønnsomme hvis man tar hensyn til helsegevinsten. Noen av tiltakene er også lønnsomme uten helsegevinst, forteller Hans Martin Seip.

Klimaeffekt

Partikler påvirker det globale klimaet. De fleste partikler har en avkjølende virkning fordi mindre stråling når inn til Jorda. Derimot vil sotpartikler på grunn av sin mørke farge absorbere sollys og bidra til oppvarming.

– Hvis det var mulig å fjerne sotpartiklene alene, ville det føre til positive effekter både for helse og klima. Men det er ikke lett å fjerne sotpartiklene alene. Fjerner man dem, fjerner man vanligvis også de partiklene som reflekterer sollyset og virker avkjølende.

Ved hjelp av matematiske modeller forsøker forskere, blant annet ved Cicero, å beregne nettoeffekten på klimaet hvis man reduserer utslippene i husholdningene. Beregningene så langt tyder på økt oppvarming.

– Det vil si at den reduserte oppvarmingen på grunn av sotreduksjonen er mindre enn økt oppvarming på grunn av reduksjonen i avkjølende partikler. Men det er fortsatt svært store usikkerheter i disse beregningene. Så selv om det er bra om disse utslippene reduseres, kan det altså bety netto økt oppvarming. Det betyr at det må enda kraftigere lut til i klimapolitikken, sier professor Hans Martin Seip.

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Fysikk, Miljøkjemi, naturmiljøkjemi Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:58
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere