Sluttrapport fra Svinesund: Unike steinalderfunn

En av norgeshistoriens største steinalderutgravninger er avsluttet. Men hva kan de arkeologiske funnene si om livet på Svinesund for flere tusen år siden?

TRE ØKSER: Trinnøks, nøstvetøks og tykknakket øks funnet på Svinesund. Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum.

I tre feltsesonger har prosjektleder Håkon Glørstad ledet utgravningene på Svinesund i forbindelse med ny trasé for E6 fram mot riksgrensen. Nå har han og medarbeiderne skrevet sluttrapporten for gigantprosjektet, som har kostet 32 millioner kroner.

Men allerede før den første spaden ble stukket i jorden, var det utarbeidet en ambisiøs plan for utgravningene. Arkeologene ønsket ikke bare å finne gjenstander, beskrive disse og plassere dem i en kronologisk rekkefølge. Målet var å kunne si noe mer om sosial struktur og kulturelle endringer i steinalderen. Spørsmålet er om prosjektets målsettinger er nådd.

Håkon Glørstad mener utgravningene på Svinesund har gitt et unikt innblikk i livet for flere tusen år siden og endringene fra eldre til yngre steinalder. Han tar utgangspunkt i to av de sentrale funnene fra undersøkelsene: En boplass og et samlingssted fra perioden som kalles Nøstvet-fasen (mellom 6000 og 7000 år f.Kr.), og et gårdsanlegg fra yngre steinalder, cirka 2400 år f.Kr.

Familieboplass

– For første gang har vi kunnet grave ut en godt bevart og komplett liten boplass fra Nøstvet-tiden. Det dreier seg trolig om en vinterboplass for en familie på sju-åtte mennesker. Oppholdsstedet består av en gammeliknende hytte, et uteaktivitetsområde, et verksted og en avfallsdynge. Vi har kunnet studere denne 250 kvadratmeter store boplassen i detalj og har funnet at de forskjellige stedene ble brukt til helt distinkte aktiviteter. I huset ble det laget forseggjorte redskaper som kniver eller piler, og disse redskapene ble satt sammen av både bein, tre og flint. Uteområdet ble brukt til mer generell redskapsproduksjon, mens verkstedet ble benyttet til trekonstruksjoner. Her tror vi det kan ha blitt laget stokkebåter. Det spesielle med denne boplassen er helheten og detaljnivået i funnene. Boplassen vitner om et strengt ordnet og strukturert sosialt liv, forteller Glørstad, og legger til at dette er de første hustuftene fra eldre steinalder som er funnet i oslofjordområdet.

– Det har vært sterke konvensjoner for bruken av boplassens forskjellige deler. Det er nærliggende å tenke seg at denne måten å strukturere hverdagen på også har strukturert forestillingsverdenen til disse menneskene, kort sagt måten de oppfattet tilværelsen på, sier Glørstad.

Arkeologisk utgravningsfelt på Svinesund.

SAMLINGSTED: Utgravningene av denne boplassen på 5000 kvadratmeter fra Nøstvet-tiden viser at stedet trolig har vært brukt av en større gruppe mennesker gjennom flere hundre år. Foto: Kulturhistorisk museum

Sosial samlingsplass

Ikke langt unna er det funnet et annet boplassområde fra samme tid, men som er hele 5000 kvadratmeter stort.

– Denne boplassen har huset mange aktiviteter over et langt tidsrom og er av en helt annen type. Her tror vi en større sosial gruppe har vært samlet til visse tider av året og til bestemte formål. Kanskje har flere mennesker i området samlet seg på dette stedet om sommeren og høsten for bestemte aktiviteter knyttet til både sosial og biologisk reproduksjon. Kort sagt; man hadde det gøy, festet, kranglet, fant maker og byttet kanskje ting, sier Glørstad.

Funnmaterialet peker ut omtrent sju-åtte slike samlingssteder langs Oslofjorden, og ett av disse var på Svinesund. Det er fullt mulig at familien fra den lille vinterboplassen til andre tider av året dro til samlingsboplassen for å møte andre mennesker.

– Da ser vi med ett for oss en sosial struktur, hvor disse store boplassene spilte en overordnet rolle. Det er sannsynlig at dette samlingsstedet har vært brukt i alle fall i 7-800 år, og dette viser en sterk sosial kontinuitet i Nøstvet-perioden. Ikke desto mindre ser vi en utvikling når det gjelder gjenstander over tid, men ikke nødvendigvis en evolusjon fra det primitive til det mer sofistikerte. Snarere er gjenstandene fra tidlig Nøstvet-tid mer dekorerte og forseggjorte enn ting av nyere dato, forklarer Glørstad.

Menneskene i denne perioden levde i små jakt- og sankersamfunn. Svinesund var ypperlig egnet til dette livet, med rik tilgang på næringsrik mat fra havet og i skogene. Kanskje fantes det på denne tiden totalt ikke mer enn 20 000 mennesker i hele Norge.

– Fra Gøteborg til Agder ser det i denne perioden ut til å ha vært en lik redskapskultur, og det kan tenkes at dette området også har vært rammen rundt den sosiale reproduksjonen, sier Glørstad.

Håkon Glørstad

OMFATTENDE UTGRAVNINGER: Prosjektleder Håkon Glørstad på utgravningsfeltet ved Svinesund. Foto: Ståle Skogstad

Det nye samfunnet

Et helt annet samfunn har arkeologene på Svinesund avdekket på en boplass fra yngre steinalder, fra rundt 2400 år f.Kr. Her trer det nye jordbruksbaserte samfunnet fram med grunnstrukturer vi kjenner helt opp til vår tid.

– Vi har dokumentert landbrukets gjennomslag i Norge, og dette funnet har vakt internasjonal interesse, særlig blant kolleger i Norden. Det er avdekket flere hustufter med ett sentralt langhus av tre på 20-30 meter. Rundt dette lå det flere mindre bygninger. Det er flere generasjoner med slike hus som er bygd på samme sted etter hvert som de gamle trestokkene har råtnet. Det er altså etablert et gårdstun som har eksistert på samme sted over flere hundre år, noe som viser en langt større stabilitet i bosetningen enn i eldre steinalder. Vi har funnet et komplett gårdsanlegg med åkrer, redskaper, hus og offerplasser og vi vet hvilke planter som ble dyrket. At alle disse elementene er funnet på ett sted, er spesielt i nordisk sammenheng, forklarer Glørstad.

Noe av det mest oppsiktsvekkende var at de kunne avdekke hele åkersystemer slik de hadde vært i bruk for rundt 4000 år siden.

– Nær tunet ble åkrene intensivt dyrket med korn, og her har vi funnet rydningsrøyser og sigder. Samtidig har vi funnet økser som er rituelt nedgravd. Lenger fra tunet ligger åkrer som har vært mindre intensivt utnyttet og områder som er brukt til skogshogst eller beite. Dette mønsteret på gårdsdrift med tun, innmark og utmark, kjenner vi igjen helt til moderne tid, sier Glørstad.

Modell av langhus.

LANGHUS: Rekonstruksjon av langhus fra yngre steinalder. Datagrafikken baserer seg på funn av stolpehull. Ill.: Kulturhistorisk museum

Klart brudd

Bruddet med eldre steinalder er markant. Mens jakt- og sankersamfunnets mennesker bosatte seg i vannkanten, etablerer bonden seg lenger inne i landet, hvor den beste landbruksjorden er. Samtidig blir rammene for den kulturelle utviklingen utvidet. Det skjer en ”europeisering” av kulturen i Norge, og de samme endringsprosessene kan observeres fra Alpene til Lofoten.

– Gjenstandene fra denne tiden er svært like i store deler av det nordlige Europa. Det er også nå at metallbruk blir innført. Og hadde man ikke metall, laget man steinredskaper etter forbilder i metall. Dette viser utstrakt kontakt mellom mennesker over store deler av Europa.

Glørstad forteller at det i Rogaland blant annet er funnet keramikk fra denne tiden laget i Tyskland. – Det som har gjort sterkest inntrykk på meg gjennom disse tre feltsesongene, er to ting: For det første at vi kunne avdekke et 4400 år gammelt komplett gårdsanlegg med åkrer og det hele. Det trodde jeg ikke var mulig. Det andre var at vi kunne avdekke boplassorganiseringen på en rundt 7000 år gammel boplass såpass detaljert, forteller Glørstad.

De arkeologiske utgravningene på Svinesund har vært systematisk utvalgt og problemrettet på bakgrunn av de spørsmålene forskerne stilte seg i utgangspunktet. Men materialet som er funnet, er på langt nær ferdig analysert. Nå håper Glørstad på å videreføre forskningen på Svinesund-funnene.

Emneord: Språk og kultur, Arkeologi, Nordisk arkeologi Av Johannes W. Løvhaug
Publisert 1. feb. 2012 11:59
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere