Spiser sex-konkurrentene

Kannibalismen rår! Hanngjeddene slåss så vanvittig om hunnene at svært mange av dem blir spist opp av sine egne under gytetiden. Bare gapevidden setter begrensning.

SEX-TAKTIKK: – I paringskampen spiser hanngjeddene gjerne sexkonkurrentene sine. Det er heller ikke uvanlig å spise sine egne søsken, forteller gjeddeforsker Thrond Haugen ved Biologisk institutt.

– Det er vanvittig forskjell på dødeligheten mellom gjeddehunner og gjeddehanner. Små hunner har langt høyere overlevelse enn små hanner. Det skyldes at hannene kan ha en atferd som øker sannsynligheten for å bli spist. Men årsaken kan også skyldes atferdsforskjeller i gytetiden. Da slåss hannene om tilgang til hunnene. Får man en rival i munnen, kan man likeså godt spise den, selv om man spiser lite i gytetiden, forteller gjeddeforsker og postdoktor, Thrond Haugen , ved Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) ved Biologsk institutt.

Han har forsket på en detaljert tidsserie om gjedder i Englands største innsjø, den halvannen kilometer smale og tjue kilometer lange Windermere i Nordvest-England. Tallene er unike, fordi de britiske forskerne har hatt total kontroll over alle garnfangstene i sjøen i mer enn femti år. Fra 1949 til 2000 ble 9000 gjedder merket og satt ut igjen.

De britiske forskerne ville undersøke om ørretbestanden ble større om man desimerte antall gjedder. Det viste seg at gjeddebeskatningen ikke hadde noen som helst effekt.

Men de britiske forskerne gjorde ingen dyptpløyende tallanalyser. Datamaterialet ble derfor overlatt til professor Nils Christian Stenseth ved CEES.

Dette er første gang i historien at forskere har fått tilgang til så detaljerte analyser over fiskebestanden i en naturlig innsjø. Tidligere tidsserier stammet vanligvis fra kunstige miljøer som kar og dammer og har ofte vært betydelig kortere uten noe som helst informasjon på individnivå.

Fangstprognose

Etter tre års tunge computerberegninger og statistiske analyser har Thrond Haugen funnet resultater som både kan interesse gjeddeforskere og fiskeriindustrien.

Han har ikke bare beregnet sannsynligheten for den naturlige dødeligheten og for at en gjedde havner i garnet. Han har også klart å beregne sannsynligheten for at en gjedde havner i garnet den kommende vinteren er avhengig av hvor stor fisken er om våren og hvordan sommeren blir.

Han arbeider nå med å generalisere modellen slik at den blir overførbar til andre fiskearter som torsk. Da skal man kunne forutsi beskatningsratene nesten ett år i forveien.

Forskerne på CEES planlegger også å lage en matematisk modell som forvaltningsapparatet kan bruke til å optimere høstingen av rovfisk.

Optimale valg

Den engelske forskningsinnsjøen er delt opp i to bassenger med et grunt område imellom. Likevel er det lett for gjeddene å forflytte seg mellom bassengene.

Thrond Haugen har vist at gjeddene til enhver tid velger det bassenget som optimerer livstidsproduksjonen av avkom.

For hele poenget til en gjedde er å overleve og reprodusere seg så mye den kan før den dør.

– Vi fant den matematiske formelen som sier noe om når en gjedde bør skifte basseng og sammenliknet dette med historiske data på gjeddefordelingen mellom bassengene. Resultatene viste at gjeddene oppførte seg optimalt. Dette er aldri tidligere blitt vist i en naturlig setting.

Beregningene til Thrond Haugen slår fast at det ikke er så lurt å beskatte for mange kannibaler.

Kannibalslakt kan faktisk gå utover veksten av små gjedder.

For selv om økt tetthet av kannibaler øker sannsynligheten for å bli spist, vil det også medføre at færre konkurrenter for de overlevende.

– Da vil de som overlever, få mye bedre vekstvilkår. Det betyr at en gjedde som overlever et tøft kannibalregime, har gode utsikter for et langt og godt liv, forteller Thrond Haugen.

Spiser søsken

Det viser seg at hunnene har høyere overlevelse som små enn som store. Hos hannene er det omvendt. Når hannene er vel 50 til 60 centimeter lange, avtar dødeligheten drastisk. Da er hannene så store at de andre kannibalene ikke greier å gape over dem. For sannsynligheten for å bli spist av andre gjedder henger sammen med størrelsen. Det er bare størrelsen på gapet som setter begrensningene.

Det er ikke uvanlig at gjeddene spiser sine egne søsken og andre gjedder fra samme årskull. Slik gjeddetaktikk øker overlevelsessannsynligheten drastisk.

– Med et lite vekstforsprang kan man spise sine søsken. Da får man en voldsom høyere vekstrate, fordi gjedde er høyvekstmat. Slik holder gjeddene på hele livet.

Thrond Haugen kan dog ikke kvantifisere hvor mye av gjeddedødeligheten som skyldes kannibalisme. Gjeddehunnene blir svært mye større enn hannene. Tjue prosent av kroppsvekten brukes til eggproduksjon. For å legge flest mulig egg, lønner det seg derfor å bli så stor som mulig. Verdensrekorden er 1,6 meter og trettifem kilo. I Norge er rekorden oppunder 20 kilo.

Dødelig sexkamp

Under paringen er hunnene en begrenset ressurs. Hannene bruker derfor mye energi på å slåss. Ettersom gjedden har hele munnhulen full av sylskarpe tenner, er dødeligheten betydelig etter biting.

Sex-taktikk er viktig. Hos noen fiskearter forblir enkelte hanner små for å snike seg til sex. Men hos gjedden fins ingen snikere. De blir spist av sex-konkurrentene sine.

Jo større hannen blir, desto mer øker sannsynligheten for at han kan pare seg med en hunn. Flere hanner kan slippe til på samme hunn etter hverandre, men de må være nær hverandre for at befruktningen skal bli vellykket. Spermien har svært lav overlevelse i vann. Befruktningen må derfor skje utrolig kjapt og buk mot buk.

Thrond Haugen fant en klar sammenheng mellom temperatur og overlevelse. Mens sannsynligheten for å overleve i et kaldt miljø er liten med mange konkurrenter og lite mat, forandrer overlevelsen seg dramatisk i et varmt miljø.

Da er faktisk overlevelsen enda lavere med mye konkurranse og mye mat enn ved mye konkurranse og lite mat.

– Resultatet er ikke intuitivt forståelig. Det kan ha oppstått en tallfeil. Men det kan også skyldes forvirringseffekten. Når det er mange konkurrerer om mye mat, klarer ikke gjeddene velge hva de vil spise. Da bruker de i stedet energien på å holde konkurrentene unna. Taktikken er ekstra kostbar fordi gjeddene har høyere forbrenning og derfor trenger mer mat i et varmt regime. Dette er tidligere vist i eksperimentelle studier. Men ingen har vist at dette også fungerer i felt, forteller forsker Thrond Haugen som i samarbeid med Norsk institutt for vannforskning også analyserer bestanden av storørret i Mjøsa.

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Zoologiske og botaniske fag Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:59
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere