Kjøttmeis strøk i gjøktest: Ble sexforvirret

Ornitologer lurte på om kjøttmeisen kunne snylte som gjøken. Men kjøttmeis som vokste opp hos blåmeisforeldre, ble så sexforvirret at de foretrakk å pare seg med blåmeis. Ikke rart at de fleste forble enslige.

FORVIRRING: Kjøttmeis blir seksuelt forvirret hvis de vokser opp med blåmeis, forteller professor Tore Slagsvold ved Biologisk institutt.

Norges mest siterte forsker innen fugleatferd, professor Tore Slagsvold ved Biologisk institutt, har lenge lurt på hvorfor gjøken er den eneste fuglearten i Norge som er smart nok til å lure andre fugler til å ta foreldreansvaret.

– Bare én prosent av verdens fugler er parasitter. Det er overraskende lite. Reir overlates til seg selv i lange perioder. Da kan andre lett dumpe eggene sine der. Det åpnet nysgjerrigheten vår for hvorfor ikke flere gjør som gjøken, sier Tore Slagsvold.

Kjøttmeis er større enn blåmeis, men spiser det samme og holder til i den samme biotopen. Det var derfor naturlig å spørre seg hvorfor kjøttmeis ikke legger egg hos blåmeis.

– I stedet for å legge 10 egg hos seg selv, kunne de legge 20 hos andre. Da ville de bruke mindre energi på flere unger. Blåmeisen er timevis borte fra reirene, så det burde være lett å legge egg der.

For å sjekke om kjøttmeis kan gjøre som gjøken, undersøkte forskerne hva som skjedde hvis de la kjøttmeisegg i blåmeisreir. Eksperimentet har pågått over flere år i et skogsområde i Bærum.

Tore Slagsvold forventet seg ekstra gode betingelser for kjøttmeisungene, fordi foreldrenes tommelfingerregel er å favorisere den sterkeste med mat. Men forskerne var også spente på om blåmeisen aksepterte de nye ungene sine.

– Vi satte ringer på ungene og så på overlevelsen. Det viste seg at alle kjøttmeisungene i blåmeisreir vokste opp og overlevde i samme grad som andre kjøttmeisunger. Det morsomme var at blåmeisen fortsatte å mate kjøttmeisungene utenfor reiret.

La an på feil art

Alt tydet på at kjøttmeisen hadde anlegg for å bli parasitt. Men da forskerne studerte kjøttmeisene neste år, oppdaget de at de var blitt seksuelt feilpreget. De la an på feil art.

– Kjøttmeisene sang feil sang. De forsøkte å pare seg med blåmeiser, men ingen ville ha dem. Så de fleste forble enslige og fikk ingen familie.

En kjøttmeishunn slo seg ned i et blåmeisreir for å overta prinsen og halve kongeriket, men blåmeishunnen stakk av gårde og bygde reir et annet sted. Da fulgte naturligvis blåmeishannen etter. Han var ikke interessert i kjøttmeisen.

Tore Slagsvold lurte på om den samme seksuelle forvirringen kunne skje hos svarthvite fluesnappere som vokste opp hos meiser. Selv om sangen til fluesnapperne var ispedd kjøttmeislyder, hekket de normalt og fikk like mange unger som andre fluesnappere. De reagerte også normalt på inntrengere. At fluesnapperen ikke er parasitt, kan kanskje forklares med at de er trekkfugler og kommer så sent på våren at meisene allerede har lagt eggene sine. For timingen er viktig. Eggene til snyltere må for all del ikke klekkes senere enn vertsfamiliens.

Seksuell debut påvirker

Forskerne rettet så blikket mot partnervalg. Det viste seg at den seksuelle legningen til kjøttmeis ikke bare ble preget av adoptivforeldre. Den ble også preget av søsknene. De kjøttmeisene som vokste opp med blåmeisforeldre og blåmeissøsken, ble enda mer seksuelt feilpreget enn de som vokste opp med blåmeisforeldre og kjøttmeissøsken.

Men ikke nok med det. Forsøk i fangenskap med andre krysskoblete fuglearter viste at den aller første seksuelle erfaringen hadde svært mye å si for det senere partnervalget. Hvis den seksuelle debuten skjedde med et individ fra vertsarten, ble den seksuelle pregingen befestet.

– Våre fugler ble heller ikke mer normale med alderen. Selv etter fem års paring med kjøttmeis, hadde en krysskoblet kjøttmeis igjen sex med en blåmeis. Så den første seksuelle erfaringen sitter for livet. Selv om forsøkene skjedde i naturen, hvor de kryssfostrete kjøttmeisene oppholdt seg i samme omgivelser som normale kjøttmeiser, ble blåmeis foretrukket som partnere. Og det til tross for at blåmeis og kjøttmeis lever i samme flokk om høsten og vinteren.

Tore Slagsvold lot også blåmeis vokse opp hos kjøttmeis for å se om de ble like feilpreget som kryssfostrete kjøttmeis.

– Det viste seg at blåmeisen ble mindre feilpreget enn kjøttmeis. Men noen av dem valgte likevel kjøttmeis som makker.

Hybridunge

I fjor skjedde det spennende ting. Det viste seg at mange av de kryssfostrete meisene fant hverandre. I forsøksområdet oppstod det 23 par av kjøttmeishanner og blåmeishunner. I de reirene der ingen egg ble klekket, var blåmeishunnene åpenbart seksuelt trofaste. For det er svært uvanlig at blåmeisen ikke klekker noen egg. Alle de andre parene fikk blåmeisunger. Der hadde blåmeishunnen vært utro. For det er også svært vanlig å pare seg med ”sikringshanner” i tilfelle egen hann er befruktningsudyktig.

Bare to blåmeishanner hekket med kjøttmeishunner. En av dem fikk en hybridunge. Ifølge en DNA-analyse var faren en blåmeishann, men ikke den som matet ungen. Så kjøttmeishunnen hadde faktisk vært på vift med en annen blåmeishann.

Forskerne spurte seg hvorfor det var så få par mellom blåmeishanner og kjøttmeishunner. En stipendiat skal nå finne ut av dette.

– En hypotese er at hunner foretrekker store hanner. Ideen vår er at kjøttmeishannene jager bort de mindre blåmeishannene.

Nesten gjøk

Bare en gang fikk forskerne se en gjøkliknende tilstand. Det var da en av de kryssfostrete kjøttmeishunnene overtok et blåmeisreir og dumpet egg. Det var nære på. Hadde hun stukket vekk, hadde hun vært like parasittisk som gjøken. Men kjøttmeisen ble og ruget ut eggene.

Forskerne har ennå ikke funnet en eneste kjøttmeis som snylter som gjøken. Og de har heller ikke funnet svaret på hvorfor den ikke gjør det. Men de har i løpet av forskningen testet ut og avkreftet en rekke hypoteser.

Etisk forsvarlig

Tore Slagsvold påpeker at forskningen er etisk forsvarlig, fordi kryssfostring også skjer i naturen. Forskjellen er at forskerne har gjennomført kryssfostring i langt større skala.

Men i forsøket oppdaget de en umerket blåmeis som hekket med en kryssfostret kjøttmeis. Sannsynligvis var denne blåmeisen naturlig kryssfostret.

– Det er også tidligere påvist at kjøttmeis vokser opp hos blåmeis og svarthvit fluesnappere hos meiser, uten at eggene bevisst er byttet. Slikt kan skje når en fugl blir tatt av spurvehauk og en annen art fortsetter å legge egg i det samme reiret, forteller professor Tore Slagsvold på Biologisk institutt.

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Zoologiske og botaniske fag Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:59
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere