Pesten lever fortsatt

Det er lenge siden Svartedauden. Men pestbakterien Yersina pestis er langt fra utryddet. I det fattige landet Kasakhstan med 15 millioner innbyggere, ansees pestbakterien fortsatt som en så stor trussel at anslagsvis 2500 personer arbeider med å overvåke den.

FINNER LOPPER: En forsker bruker kam på en ørkenrotte i Kasakhstan for å finne lopper som kan testes for pest. Foto: CEES

– I Kasakhstan lever pestbakterien i store kolonier av ørkenrotter, sier professor Nils Christian Stenseth, leder for Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) ved Biologisk institutt på Universitetet i Oslo. Han har ledet et stort EU-prosjekt hvor man har studert de økologiske forutsetningene som ligger til grunn for oppblomstring av pestbakterien i området. Nå håper han å kunne fortsette studiene for eventuelt å kunne avsløre de genetiske mekanismene som ligger til grunn for at pesten hadde sitt arnested akkurat i denne delen av verden. Det var sannsynligvis også herfra den dødbringende sykdommen spredte seg til hele Europa og utslettet mellom en fjerdedel og en tredjedel av befolkningen midt på 1300-tallet. Pestbakterien smitter gjennom lopper fra rotter.

I Kasakhstan finnes det et unikt datamateriale for peststudier. Etter 2. verdenskrig bygde russerne opp et nett av 20 peststasjoner med til sammen flere tusen ansatte for å overvåke og bekjempe pestbefengte rottekolonier. De brukte kjemikalier og røyk for å redusere rottebestanden og drepe loppene som er smittespredere. Det virket. Antallet pestdødsfall sank til et par i året. Etter Sovjetunionens fall ble det mindre penger til dette arbeidet, men feltstasjonene fins fortsatt.

I FELLA : Ørkenrottene kan se søte ut, men kan spre en dødelig sykdom. Foto: CEES

Terskelverdier

Forskningsprosjektet har klart å påvise realiteten i den gamle, men aldri før beviste epidemiologiske teorien om terskelverdier. Det vil si at en vertspopulasjon for en sykdomsbakterie må være av en viss størrelse før sykdommen kan spre seg.

– Ørkenrottene i Kasakhstan er en syklisk populasjon med svært store svingninger mellom topp og bunn. Forskningen vår viser at pestbakterien spres i rottekoloniene kun dersom antallet ørkenrotter overstiger et visst nivå. Hvert utbrudd av pest varer mellom 2 og 7 år. Mellom disse periodene ser bakteriene ut til å være fraværende. Hvor smitten da befinner seg når rottepopulasjonen er på sitt laveste nivå, er et uløst mysterium, sier Stenseth.

Noen har spekulert på om smitten kan overleve som sporer på lik linje med antrax, eller overleve i dyr andre steder og bli brakt tilbake gjennom omstreifende individer. Det er også kjent at smitten kan spres med fugler.

STOR JOBB : Ørkenrotter samles inn for å undersøkes. Foto: CEES

Stor nytteverdi

Selv om prosjektet i utgangspunktet er grunnforskning, har resultatene vist seg å ha stor direkte nytteverdi. Ved hjelp av statistisk modellering har man funnet at pestbakterien først blir så tallrik at den blir farlig for mennesker etter at rottepopulasjonen har vært høy i to år. Siden rottene lager underjordiske ganger og lever i familiekolonier, kan man lett anslå rottebestanden ved å telle antallet familiekolonier som er bebodd i et område. Deretter kan man ta de nødvendige forholdsregler og redusere bestanden.

– Vi forstår mange av de økologiske mekanismene, men ikke hva som har gjort at pestbakterien sannsynligvis har oppstått akkurat i dette området, sier Stenseth. Men han har noen hypoteser som han gjerne skulle ha testet.

– Kanskje skaper det spesielle utviklingsforhold for bakteriene når de får utvikle seg isolert i ulike rottekolonier, for så med jevne mellomrom å bli blandet. Over lang tid har kanskje denne prosessen bidratt til at de dødelige pestbakteriene har oppstått, sier Stenseth og håper at de får midler til å gå videre med denne forskningen.

Varmere og våtere

Forskningsteamet fant også at varmere og våtere klima fører både til en økt oppblomstring av gnagere og bedre forhold for pestbakterien. Stenseth mener imidlertid vi ikke har noen grunn til å frykte en ny Svartedaude i vår del av verden.

– Pestutbrudd behandles effektivt med antibiotika. Den største trusselen er mangel på kunnskap. På verdensbasis smittes årlig over 2000 mennesker av pest og omkring 200 dør. Det ser særlig på Madagaskar og i Kongo i Afrika at dette er et helseproblem, men pestbakterien finnes også i gnagere nord i USA. Dersom man er smittet og kommer under behandling med antibiotika raskt, er det ingen fare, men dersom dette ikke skjer innen omkring 4 dager, øker dødeligheten til mellom 50 og 60 prosent, sier Stenseth.

Det er EU som har finansiert pestprosjektet, som ble avsluttet i fjor høst med en stor konferanse i Vitenskapsakademiet i Oslo med pestforskere fra Kasakhstan og verden for øvrig.

Finner lopper: En forsker bruker kam på en ørkenrotte for å finne lopper som kan testes for pest.

Søte, men farlige: Ørkenrottene kan se søte ut, men kan spre en dødelig sykdom.

Emneord: Medisinske fag, Helsefag, Epidemiologi medisinsk og odontologisk statistikk, Matematikk og naturvitenskap, Zoologiske og botaniske fag Av Harald Aas
Publisert 1. feb. 2012 11:56
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere