Prisdryss til dyktige forskere

Professor Trygve Helgaker ved Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo, fikk fredag 1. september tildelt universitetets forskningspris. Overrekkelsen skjedde tradisjonen tro på universitetets årsfest. Professor Kari Vogt fikk formidlingsprisen og prisen for godt læringsmiljø ble tildelt Gründerskolen.

ÅRETS FORSKER: Professor Trygve Helgaker er tildelt universitetets forskningspris for 2006. Foto: Yngve Vogt

Trygve Helgaker er forsker innen kvantekjemi, et fagområde i grenseland mellom kjemi, fysikk og informatikk. Siden 1981 har han levert en forskningsinnsats som har brakt ham frem i teten internasjonalt.

– Helgaker er medansvarlig for nærmere 200 vitenskapelige arbeider, de aller fleste publisert som artikler i internasjonale tidsskrifter av beste klasse. Han er Norges aller mest siterte kjemiker i dag og blant de mest siterte norske forskerne totalt, sa prorektor Haakon Breien Benestad da han overrakte prisen til applaus fra en nær fullsatt universitetsaula.

Formidlingsprisen ble tildelt førsteamanuensis Kari Vogt ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk. I begrunnelsen trakk Benestad blant annet fram hennes evne til å uttrykke komplekse sammenhenger i mediene med enkle ord og på en ryddig måte.

– Hun har vært en balansert akademisk stemme i mediene, nå i år blant annet i debatten som fulgte publiseringen av Muhammed-karikaturene. Hun viser respekt for islam og muslimer, men hun er også ærlig om voldelige hendelser og kvinneundertrykkende holdninger som begrunnes ut fra spesielle måter å tolke Koranen på, fremholdt prorektor Benestad ved overrekkelsen.

Prisen for godt læringsmiljø gikk til Gründerskolen. Det er et samarbeidsprosjekt mellom seks universiteter og 14 høgskoler i Norge, men Universitetet i Oslo har det administrative ansvaret for studiet. Om lag 150 norske studenter tilbys opphold ved fem utenlandske universiteter.

På årsfesten ble også fem forskere tildelt H.M. Kongens gullmedalje for fremragende arbeid i forbindelse med doktoravhandlingene sine.

Mer om prisvinnerne

Forskningsprisen: Professor Trygve Helgaker , Kjemisk institutt

Helgakers arbeid innen kvantekjemi har vært viktig for utviklingen av metoder som simulerer kjemiske og fysiske egenskaper ved molekyler. Internasjonalt er han også kjent for sitt banebrytende arbeid innen reaksjonsdynamikk, studiet av hvor fort kjemiske reaksjoner foregår. Sammen med to danske kollegaer er han hovedarkitekten bak programsystemet DALTON, som har over 1000 lisenstakere ved forskningsinstitusjoner over hele verden. Han har en rekke faglige internasjonale verv, og er første nordmann som er valgt inn i det prestisjetunge International Academy of Quantum Molecular Sciences.

ÅRETS FORMIDLER: Kari Vogt er tildelt universitetets formidlingspris for 2006. Foto: Ola Sæther

Formidlingsprisen: Førsteamanuensis Kari Vogt , Institutt for kulturstudier og orientalske språk.

Kari Vogt har et stort fagforfatterskap bak seg. Anmelderne bruker gjerne ordet ”solid” om hennes bøker. – Hun er en god forteller, og hun forteller ved bruk av mange og forskjellige stemmer, fremholdt prorektor Haakon Breien Benestad ved overrekkelsen av prisen.

I bøker som Islams hus. Verdensreligion på fremmarsj (1993) refererer hun samtaler med fremtredende muslimer fra hele verden, samtidig som hun bidrar med sine religionshistoriske kunnskaper. Kari Vogt benytter seg også i andre bøker av sitt omfattende nettverk av muslimer. Som grunnlagsmateriale for boka Islam på norsk. Moskeer og islamske organisasjoner i Norge (2000) har hun hatt samtaler med 141 personer fra de muslimske miljøene i Norge. Mange av dem kommer til orde i fremstillingen av islams historie i Norge de siste årtiene.

For Kari Vogt er det nær kontakt mellom vitenskap og levd liv, mellom teori og praksis. I boken Bruddet. Hellige krigere og en ny verdensorden (2002), går hun nye veier i samarbeid med forlagsmannen Anders Heger. Boken tar utgangspunkt i Muhammed Atta og hans motivasjon for å lide martyrdøden 11. september 2001 i den mest brutale terroraksjonen som verden har sett. Hennes siste bok er Islam – tradisjon, fundamentalisme og reform (2005). Hun presenterer islam så vi skjønner begreper som ”sharia”, ”islamsk lov”, ”islamsk stat” og ”fatwa” – begreper som florerer i dagens debatter. Hun bidrar til at vi forstår motsetningene mellom reformmuslimene og fundamentalistene.

Gullmedaljevinnere

BAKTERIER: Tonje Davidsen ble hedret for sin forskning på bakterier som kan forårsake hjenehinnebetennelse. Foto: Yngve Vogt

Disse ble tildelt H.M. Kongens gullmedaljer for fremragende forskning:

Tonje Davidsen , Det medisinske fakultet, Doktoravhandling: Genome instability and maintenance in Neisseria meningitidis

Davidsen har studert den vanligste og mest fryktede bakterien som kan forårsake smittsom hjernehinnebetennelse, og hvordan denne bakterien har en tendens til å mutere og dermed endre arvestoffet sitt. Hun har også studert hvordan endringene kan repareres.

Arbeidet er også praktisk viktig. Det kan hjelpe oss til å forstå hvordan en bakterie som mange av oss går med i halsen, plutselig blir livsfarlig og forårsaker såkalt septisk sjokk eller hjernehinnebetennelse. Dessuten øker arbeidet forståelsen for hvordan bakterier kan bli motstandsdyktige mot for eksempel penicillin.

Vidar Enebakk , Det humanistiske fakultet. Doktoravhandlingen: Mellom to kulturer. Oppkomsten av vitenskapsstudier og etableringen av Edinburgh-skolen 1966-76 .

Enebakk har studert naturvitenskapene ut fra et tverrfaglig perspektiv. Sosiologer fremsatte i sin tid påstander om at naturvitenskapens funn er relative – intet er absolutt. Mange naturvitere protesterte heftig, og vi fikk de såkalte Science Wars på 1990-tallet.

Enebakk sporer debattene tilbake til 1930-tallet, via kjente navn som Kuhn, Snow og Merton. Han viser blant annet hvordan samfunnsengasjerte naturvitere alltid har vært viktige premissleverandører for brede og tverrfaglige debatter om vitenskap og samfunn.

KONGENS GULLMEDALJER: Prorektor Haakon Breien Benestad delte ut H.M. Kongens gullmedaljer til forskerne Tonje Davidsen, Vidar Enebakk, Hans Kristian Eriksen, Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell. Foto: Ola Sæther

Hans Kristian Eriksen , Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Doktoravhandling: Practical analysis of current and future CMB experiments

Eriksen har forsket på verdensrommets oppbygning og kan føre til at modellene for verdensrommets struktur må revideres. I 2003 fikk man så presise kosmiske måledata at forskerne kunne konstruere et nøyaktig bilde av hvordan verdensrommet så ut omtrent 400.000 år etter The Big Bang – og hvordan utviklingen siden har vært. Eriksen har med utgangspunkt i disse dataene, og i samarbeid med kolleger fra Norge, USA, Tyskland og England, funnet ut at universet – stikk i strid med tidligere antakelser har en foretrukket retning og en asymmetri. Universet vrir seg.

Kristine Walhovd og Anders Fjell , Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Doktoravhandling: Integrating brain and behavior throughout the adult life span – Three neuroscientific levels

Walhovd og Fjell har studert hvordan hjernen til friske menneskers utvikler seg fra de er 20 til de blir 90 år gamle. Hjernene er studert ved hjelp av psykologiske tester, registrering av nervecellenes elektriske aktivitet og med moderne bildediagnostikk.

Parallelt med at hukommelse, oppmerksomhet og evne til rask problemløsning svekkes med alderen, skjer det et tap av nerveceller. Men på hvert alderstrinn er det også store individuelle variasjoner. En bestemt del av hjernen som har vært knyttet til hukommelsesfunksjonen, nemlig havhesten, eller hippocampus. De to fant at havhestens størrelse samsvarer med evnen til langtidshukommelse, men ikke til korttidshukommelse. Det ser derfor ut til at hippocampus er viktig for at det man lærer skal feste seg.

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Fysikk, Astrofysikk, romfysikk, astronomi, Teoretisk kjemi, kvantekjemi, Medisinske fag, Samfunnsvitenskap, Psykologi, Språk og kultur, Historie Av Harald Aas
Publisert 1. feb. 2012 11:56
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere