Grønnstrømpe med botanisérkasse

Somrene 1907 og 1908 streifet Hanna Resvoll-Holmsen rundt på Svalbard alene med telt, botanisérkasse og utstyr for fargefotografering. Senere ble pionerbotanikeren ansatt ved Universitetet i Oslo og en markant miljøvernforkjemper. Nå har ”grønnstrømpen” fått sin biografi.

PÅ SVALBARD: Hanna Resvoll-Holmsen på Svalbard. Foto fra boka.

På slutten av 1800-tallet var det økende interesse for nordområdene. Alle kjenner til Fridtjof Nansens hasardiøse turer over Grønland og mot Nordpolen. Den gangen var det få kvinner innen polarforskningen. Botanikeren Hanna Resvoll-Holmsen var en av dem som oppnådde stor respekt i det mannsdominerte miljøet. Somrene 1907 og 1908 var hun med på to ekspedisjoner til Svalbard, hvor hun ble rodd i land alene med telt, proviant, gevær og botanisérkasse.

Sommeren 1908 hadde hun også med seg utstyr for fargefotografering, som var kommet på markedet året før. Hun ble dermed en av de aller første naturforskerne i Norge som tok fargebilder. Platene fremkalte hun under primitive forhold i teltet, men resultatet ble så bra at fargefotoene imponerer den dag i dag.

– Jeg ble oppmerksom på denne usedvanlig begavede kvinnen da jeg på 1970-tallet skrev naturvernets historie i Norge, og kalte henne for ”landets første grønnstrømpe”, sier førstebibliotekar Bredo Berntsen ved Universitetsbiblioteket i Oslo. Han har nå sørget for at livshistorien hennes er samlet mellom to permer.

FRAM I LYSET : Førstebibliotekar Bredo Berntsen mener Hanna Resvoll-Holmsen absolutt er en person som fortjener å bli husket, både for sitt virke som botaniker og som natur- og miljøverner.

Viljesterk kvinne

Biografien tegner bildet av en viljesterk kvinne.

– Til tross for at hun var alvorlig syk fra hun var 12 til 19 år, klarte hun å ta eksamen artium og senere arbeide seg fram til en solid universitetskarriere, sier Berntsen.

Hun var den første kvinnen i Norge som skrev hovedoppgave i botanikk i 1910. Avhandlingen ble endatil skrevet på fransk og noen år senere utgitt i Monaco i Det oseanografiske museums vitenskapelige serie.

Dette skyldtes at hun som hovedfagsstudent hadde blitt med en ekspedisjon til Spitsbergen på Svalbard med skipet til ingen ringere enn fyrsten av Monaco, Albert I. Han var en kjent oseanograf på den tiden og støttet også den norske geologiske og botaniske utforskingen av Svalbard.

Fyrsten ble svært imponert over denne viljesterke unge kvinnen. Mange av bildene hennes ble brukt i verket hans ”Observations botaniques” fra Svalbard. Som takk for innsatsen inviterte han henne personlig til innvielsen av Det oseanografiske museum i Monaco i 1910.

TØFF KVINNE : Hanna Resvoll-Holmsen alene med telt og botanisérkasse.

Pionerer

Resvoll-Holmsen var en av tre norske pionerforskere som var med Albert I på toktet i 1907. Hun var botanikeren, Gunnar Isachsen var kartograf og Adolf Hoel var geolog.

– Deres forskning og engasjement for øygruppen var med på å legge grunnlaget for at Norge senere ble tilkjent Svalbard gjennom Svalbardtraktaten i 1920, sier Berntsen.

Resvoll-Holmsen ble ansatt som universitetsstipendiat i 1915 og dosent i plantegeografi i 1921. Hun tok tidlig i bruk nye kvantitative metoder i sine vegetasjonsstudier og gjorde feltarbeid i store deler av Norge. Studentene elsket også ekskursjonene hennes i området rundt Oslo. Sammen med sin eldre søster og botanikerkollega Tekla Resvoll, var hun svært sentral i det faglige botaniske miljøet ved universitetet.

Naturverner

Historien om Resvoll-Holmsen er også historien om en brennende naturvernforkjemper.

– Vi har lett for å tro at behovet for miljøvern er noe som er oppstått i nyere tid. Det er ikke tilfellet, sier Berntsen.

Mens plantelivet fortsatt var frodig og uberørt på Svalbard i 1907–08, var dyrelivet i dette ingenmannslandet sterkt overbeskattet. Dette gjorde inntrykk. Mye takket være Resvoll-Holmsens innsats ble svalbardreinen fredet straks etter at Norge overtok forvaltningsansvaret for øygruppen i 1920. I 1932 ble den første områdefredningen vedtatt.

Forutseende var hun også: Allerede i 1930-årene publiserte hun en artikkel ”Om betydningen av det uensartede i våre skoger” – i en tid da få andre forstod betydningen av biologisk mangfold.

Hun kjempet også en innbitt kamp mot vannkraftutbygging, og var en ivrig og dyktig avisskribent og debattant.

– Det er all grunn til å hevde at uten hennes imponerende innsats ville naturperler som Sjoavassdraget og Gjende i dag vært landskapsruiner. Hun var vår første natur- og miljøverner. Og slik fortjener hun karakteristikken Norges første ”grønnstrømpe”, sier Bredo Berntsen.

Hanna Resvoll-Holmsen (1873–1943)

• Botaniker og ansatt som dosent i plantegeografi ved Det Kongelige Frederiks Universitet, med fjellplanter som spesialfelt.

• Brennende opptatt av natur- og miljøvern, samt biologisk mangfold. Dyktig fotograf, avisskribent og debattant. Skrev også lyrikk.

• Var den første kvinnelige botaniker som foretok feltarbeid på Svalbard (1907 og 1908). Brukte blant annet fargefoto for å dokumentere funnene sine.

• Utga blant annet bøkene ”Om Fjeldvegetationen i det Østenfjeldske Norge” (1920) og ”Svalbards flora” (1927).

• Førstebibliotekar Bredo Berntsen har skrevet bok om henne med tittelen: ”En grønnstrømpe og hennes samtid”. Ossiania Vitenskapsforlag.

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Zoologiske og botaniske fag, Systematisk botanikk Av Harald Aas
Publisert 1. feb. 2012 11:55
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere