print logo

Mat-ritualer i ”hutaheiti”

Når folk på stillehavsøya Tonga skal feire viktige begivenheter, plasseres alle matvarene etter innbyrdes rang. Det er for å understreke de sosiale relasjonene rundt bordet.

BUGNENDE: Et festbord dekket på Tonga skal være en fryd både for øyet og magen. Jamsen er pakket i aluminiumsfolie og ligger rundt bordet. Foto: Arne Perminow

Ordet ”hutaheiti” beskriver noe som ligger langt borte og utenfor ”folkeskikken”. Men egentlig stammer ordet fra navnet på øya Tahiti (Otaheiti). Øyene i Stillehavet skapte i sin tid forestillinger om paradisliknende tilstander, kvinner med bastskjørt og blomster i håret, og mat som man så å si kunne plukke fra trærne: ”Der skulle vi ha vøri, Ka’l”, som det heter i visa.

Sosialantropolog Arne Perminow har studert mattradisjoner på Tonga. Alt tyder på at livet på palmeøya ikke alltid var preget av overflod. Mange gamle ritualer og symboler er knyttet til grøden og det å få en god avling.

Kongelig rotfrukt

Årskalenderen til folk på Tonga er styrt av vekstfasene til rotfrukten jams. Rotfrukten er vel 30 cm lang og har vært viktig for å sikre matforrådet. Den har derfor fått stor symbolsk betydning.

– Da kaptein Cook kom til Tonga i 1777, møtte han noe som kan karakteriseres som en jams-kultur. Han ble vitne til at førstegrøden av jams ble ofret til kongen, som ble sett på som selve bindeleddet mellom det jordiske og det hinsidige. I tradisjonen står førstegrøden i samme forhold til annen jams som kongen til sine undersåtter, sier Perminow.

I dag er befolkningen kristne, og mange av de symbolske koplingene har mer eller mindre gått i glemmeboka. Men når folk steller til fest, kommer de århundrelange tradisjonene til syne.

Jams tilberedes i en jordovn og legges rundt kanten av bordet, alltid med den tykke og mest spirevillige og kraftfulle enden i retning av den bordenden der hovedpersonen sitter. Dette gjelder også for rotfrukter som søtpoteter og taro. Det er viktig at festbordet er vakkert, velordnet og riktig. Ingenting overlates til tilfeldighetene.

– De ulike matvarene plasseres i forhold til deres innbyrdes status. En god bordbygger ser med en gang dersom noe ligger på feil sted, sier Perminow. Han har funnet fram til kunnskap som man bare i liten grad har et bevisst forhold til.

– Et slikt festbord er spekket med symbolikk og forteller mye om tenkemåte og relasjonene mellom dem som er til stede. Rangordning står sentralt. Det er viktig at noen går foran og leder an, da vil de andre komme etter. Slik er det også med jams. Hvis førstegrøden er god, vil den jams som kommer etter, også være god.

MAT BINDER SAMMEN: Folk på Tonga sender ofte mat i gave til slektninger som har utvandret, sier Arne Perminow. Foto: Ståle Skogstad

Tabu

Når førstegrøden av jams ble båret fram for kongen, skjedde det på en spesiell offerplass preget av mange tabuer, et ord som vi for øvrig også har fått fra Oseania. Ordet betyr hellig, forordning eller lov. Under denne seremonien var det dødsstraff om noen befant seg på feil sted. De ble bokstavelig talt klubbet ned. Tabubegrepet er levende også i dag. Bibelen kalles for eksempel for tabu-boka.

– Festbordet er også preget av tabuer: Alt skal plasseres på en bestemt måte og etter bestemte prosedyrer, sier Perminow.

Mat og identitet

Jams og andre matslag har stor betydning for å holde kontakt med familien sin i utlandet. De får ofte tilsendt tradisjonell mat fra Tonga. Et firma har til og med tatt konsekvensen av dette og laget en spesiallaget emballasje for flyfrakt som er egnet til å sende jams som har vært kokt i jordovn.

Dette er det samme fenomenet som når nordmenn i utlandet får brunost eller andre norske spesialiteter i julegave.

– Mat er viktig for å opprettholde identiteten sin. For folk på Tonga har det også en økonomisk betydning siden mye av inntektene til øysamfunnet kommer utenfra. Maten som sendes, binder emigrantene til hjemlandet og motiverer dem til å gi en håndsrekning hjem.

– Vi har gjerne en oppfatning av folk i Stillehavet som litt enkle og primitive naturmennesker. Det morsomme er at de betrakter oss på samme måte. De ser på oss som naturmennesker fordi vi er grådige, ikke sjenerøse og ønsker å holde ting for oss selv i stedet for å dele. De selv derimot, er gjestfrie, legger vekt på estetikk og ting som er vakre. Slik er vi hverandres barbarer, sier Arne Perminow.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Sosialantropologi Av Harald Aas
Publisert 12. des. 2006 00:00