Norsk alkoholkultur hindrer integrering

Innvandrerungdom sliter med den norske alkoholkulturen og balanserer på en knivsegg mellom moderat festdrikking med norsk ungdom og fredagsbønn i moskeen. De som mister balansen har intet sikkerhetsnett. Mange blir utstøtt av familien.

SKOLETILTAK: Dagens rusforbygging er tilpasset norsk ungdom. Jon-Håkon Schultz ved Institutt for spesialpedagogikk mener skolen må skreddersy den rusforebyggende opplæringen fordi innvandrerungdommen har andre referanser om rus. Foto: Ola Sæther

Jon-Håkon Schultz på Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo tar doktorgraden om hvilke problemer som oppstår når norskfødte annengenerasjons innvandrerungdommer med muslimsk bakgrunn møter rus og alkohol i etnisk norske ungdomsmiljøer.

Mens nesten nitti prosent norske ungdommer har prøvd rusmidler, er den tilsvarende prosentandelen hos innvandrerungdom på tjue til tretti prosent. Likevel går det fryktelig galt med nesten fem prosent i begge gruppene.

For å klargjøre problemet har Jon-Håkon Schultz delt innvandrerungdommens rusmønster inn i tre grupper.

Den største gruppen er de som ikke drikker, både fordi de ikke tør og fordi avholdet er knyttet til en religiøs begrunnelse.

Den andre gruppen er de som balanserer på en knivsegg. De drikker akkurat så mye at de blir akseptert i norske ungdomsmiljøer, samtidig som de drikker akkurat så lite at de har samvittighet til å gå i fredagsbønnen. Her er spesielt innvandrerguttene sanne balansekunstnere.

Den tredje gruppen bruker harde stoffer og blir til dels ekskludert fra nettverket sitt. Så selv om flesteparten av innvandrerungdommen ikke bruker rus, er det likevel en liten gruppe innvandrerungdom som ruser seg mye.

Alkokrasj

Innvandrerungdommen støter på store utfordringer i møte med den norske ungdomskulturen.

– Det er rimelig å si at den norske alkoholkulturen demper integreringen av utenlandsk ungdom, påpeker Jon-Håkon Schultz.

Mens den norske ungdommen drikker for å eksperimentere med voksenrollen, har innvandrerungdommen en annen tilnærming. De drikker for å eksperimentere med den norske ungdomskulturen og for å redusere følelsen av å være i utakt.

– Med en streng muslimsk far blir det dramatisk når man møter det norske ungdomsmiljøet. De skal ikke drikke alkohol, ikke ha kjæreste og ikke ha sex. Og de kan heller ikke delta på fester og i russetiden på samme måte som norsk ungdom. Da trekker mange seg tilbake til sin egen etniske gruppe. Det gjør det vanskeligere å få norske venner.

Misforståelser

Blant innvandrerungdommen er det mange som er flinke til å forberede seg mot drikkepress. De snakker sammen på forhånd og drikker bare litt for å bli akseptert. Samtidig har de for lite nyansert kunnskap om hva det innebærer å være full, ruset og avhengig.

– Kunnskapen deres er i dag forankret i skremselspropaganda: ”Tar man ett trekk hasj, er man narkoman. Og en slurk alkohol, er man alkoholiker”. Det fungerer en stund, men slår hardt tilbake når de eksperimenterer og ser at virkeligheten ikke er slik.

Skolen må trå til

Jon-Håkon Schultz mener skolen kan redusere problemet med å skreddersy den rusforebyggende opplæringen. Den er i dag tilpasset norsk ungdom, men skoleverket må ta høyde for at innvandrerungdom har andre referanser om rus og får andre kunnskaper og forventninger fra foreldrene sine enn norsk ungdom.

– Samtidig som norsk ungdom må få bedre forståelse for hvorfor de fleste innvandrerungdommene ikke drikker, må skolens budskap være slik at innvandrerungdom fortsetter avholdet sitt og ikke gir etter for det norske drikkepresset, fastslår Schultz.

– Skolen må legge til rette for en slik dialog. I dag snakker ungdommen på gatehjørnet. Mens norsk ungdom ljuger på seg ekstra rusmidler, ljuger innvandrerungdom den andre veien. De skryter på seg fromhet.

Jon-Håkon Schultz mener russetiden er et åpenbart sted å starte for å kunne endre dagens holdninger.

– I dag er russefeiringen en offentlig fyllefest i regi av den norske skole. Tusenvis av elever blir holdt utenfor. Det er dramatisk. Skolen må ta grep og legge til rette for integrering av innvandrerungdommen.

Skjult misbruk

I doktorgraden sin har Jon-Håkon Schultz i løpet av en tre års periode fulgt opp en gruppe annengenerasjons innvandrerungdommer som havnet på galeien.

– De fleste i gruppen var pakistanere, men det ble ikke differensiert på foreldrenes hjemland. Kravet mitt var at de hadde muslimsk kulturell bakgrunn. Alle hadde omfattende rusmisbruk med piller, ecstasy, amfetamin og kokain.

Schultz sier at rusmisbruket til annen generasjons innvandrere holdes i skjul. Om misbruket blir kjent, har de mye å tape.

Mens de fleste guttene klarte å bortforklare rusmisbruket, ble jentene ekskludert fra familiene sine.

Brenner broene

Mens norsk ungdom gradvis rekrutteres til hardere rusbruk via enkel bruk av rus, går innvandrerungdommen rett på harde narkotiske stoffer. Rusmisbruket blir etter hvert likt det norske.

Havner norsk ungdom skjevt ut, kan det likevel ordne seg. De kan gå tilbake til rollen som velfungerende ungdom. Innvandrerungdommen har ikke det samme sikkerhetsnettet.

– De brenner broene i langt større grad. Faren for å bli utstøtt er markant. Det betyr at hvis innvandrerungdom først smaker på rus, er sannsynligheten mange ganger større for at de havner på galeien. Likevel klarer mange innvandrergutter å lure unna omfattende rusmisbruk uten å bli lagt merke til, påpeker Jon-Håkon Schultz.

Imamene gjør intet

Jon-Håkon Schultz mener det islamske religiøse miljøet kan gjøre langt mer for å redde dem som faller utenfor samfunnet.

– Moskeene kan gjøre mye for å ta vare på dem som er i ferd med å falle ut. Imamer og andre sentrale folk i moskeene benekter i dag problemet. De lukker øynene sine og mener muslimer ikke bruker rusmidler, sier Jon-Håkon Schultz ved Institutt for spesialpedagogikk.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Pedagogiske fag, Spesialpedagogikk Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:55
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere