"Deres ærbødige Henrik Ibsen"

Selv om Ibsens brev går for å være tørre, tilknappede og trivielle, er mange av dem rene fyrverkerier. Det mener forsker Ståle Dingstad ved Senter for Ibsen-studier. Brevene slår hull på myten om den ensomme, underkjente, misforståtte dramatikeren som drives utenlands. I virkeligheten hadde han et bredt nettverk med støttespillere.

SPENNENDE BREV: – Mange av Ibsens brev er rene fyrverkerier, sier forsker Ståle Dingstad ved Senter for Ibsen-studier, her med det første brevbindet, samt et bind med kommentarer, som kom ut i januar i år. Foto: Ståle Skogstad

Det første av fire bind med Ibsen-brev er kommet ut sammen med et omfattende kommentarbind. Boka inneholder 330 brev samlet gjennom hundre år.

– Det første kjente brevet fra Henrik Ibsens hånd skrev han i Grimstad 20. mai 1844 til en venn i Skien. ”Lad endelig ikke Nogen see dette da det er skrevet i største hast”. Men lykkeligvis tok denne – og mange andre mottakere av Ibsens brev – vare på disse skriftstykkene. I dag har vi om lag 2500 brev ført i pennen av den store dikteren, forteller Dingstad.

Ibsen skrev få brev sammenliknet med Bjørnson – som produserte enorme 30 000 brev i løpet av livet.

– Men antallet Ibsen-brev er stort nok, om man skal holde orden på dem og utgi dem etter vår tids høye standard for slike utgivelser. Noen tilsvarende brevutgave som denne finnes ikke i Norge, fastslår forskeren.

Norgeshistoriens største

Brevene inngår som en del av verket Henrik Ibsens skrifter (HIS). Dette er Norgeshistoriens største litterære forskningsprosjekt: i mange år har en stab av norske og danske forskere innen mange spesialområder deltatt i arbeidet med å granske hele manuskriptmaterialet og alle utgaver fra Ibsens levetid. Alt forfatteren har etterlatt seg av trykte og utrykte skrifter skal nå publiseres; dramaene først og fremst, men også dikt, artikler, taler, notater, forarbeider – og altså brev. Parallelt med tekstbindene kommer kommentarbind som gjør rede for alle forhold som har betydning for å forstå dikterens tekster, og som danner grunnlag for forskning og fortolkning.

– Arbeidet har gått over generasjoner, og noen av brevene har vært utgitt i flere omganger. Nå har vi ordnet dem og supplert samlingen med alle nye brev som er kommet til. Og stadig mottar vi, for oss, helt ukjente brev. Bare siste uke er det dukket opp fire nye. Brevene er kanskje fattige på sammenheng mellom liv og litteratur, men de levendegjør livsløpet hans og gir oss en enestående rekke tidsbilder og kommentarer til samtidens hendelser og begivenheter.

Kjærlighetsbrevene er tapt

Det første brevbindet, som kom ut i januar i år, dekker perioden 1844 til 1871.

– I løpet av disse årene går Henrik Ibsen fra å være læregutt til å bli mester i faget, en feiret dramatiker som kan leve av sin kunst. Og vi kan følge ham tett gjennom brevene fra Grimstad, Kristiania, Bergen, Stockholm, København, Dresden, Roma og München, framholder Dingstad.

– Ibsen har aldri vært betraktet som noen stor brevskriver. Men ikke desto mindre er flere av brevene preget av svingninger i humøret, fra aggresjon og frustrasjon til stor hengivenhet og godt humør, konstaterer Dingstad.

Flest brev er det forleggeren i København, Fredrik Hegel i Gyldendalske Boghandel, som får.

– Ibsen og Hegel drev forretninger sammen. Til forretningsbrev å være, er brevene vennskapelige, åpne og fortrolige. Som privatbrev, derimot, er de heller distanserte, avmålte, formelle. Helt private, intime brev er det ikke mange av, og de tidligste kjærlighetsbrevene finnes dessverre ikke lenger, forteller Ibsen-forskeren.

– Vi har bestrebet oss på å rekonstruere samtidskonteksten, blant annet ved å kommentere alle brevene og lage biografier over alle personer som er omtalt og/eller har mottatt brev fra Ibsen.

Slår hull på myten

”Sagen er den, ser I, at den stærkeste mand i verden, det er han, som står mest alene” sier Dr. Stockmann i En folkefiende (1882).

– Ibsen skriver i sine brev utover på 1870-tallet nettopp dette, at den sterkeste er den som står alene. I virkeligheten er Ibsen den siste som står alene. Dramatikeren er uhyre bevisst hva han gjør. Han kommer tidlig i kontakt med de rette menneskene og etablerer et kontaktnett som jobber for ham. Det brevmaterialet vi nå sitter med, slår hull på myten om den ensomme, underkjente, misforståtte dramatikeren som drives utenlands. Faktisk er det slik at Ibsen jobber profesjonelt med teater hele sitt voksne liv. Han hentes til Bergen av sin tids store kjendis, Ole Bull, og blir instruktør ved Det norske Theater bare 23 år gammel, for deretter å bli kunstnerisk direktør ved teateret i hovedstaden. Han får stipendier og mottar svært sjenerøse gaver for å kunne realisere seg selv som dramatiker. Nei, han går på ingen måte rundt i Kristiania og sulter, slår forskeren fast. Måten Ibsen pleier sine forbindelser på, vitner om at han var en svært profesjonell iscenesetter.

– Brevmaterialet er overveldende i så henseende. Da han skal lanseres i Tyskland ber han sin oversetter skrive en biografi om ham som utelukkende er positiv. Oversetteren, som ennå ikke har noen forlegger til sin oversettelse, må ha vegret seg, for Ibsen henvender seg deretter til sin venn i Stockholm, Lorentz Dietrichson. Han skriver at det er oversetteren eller forlaget hans, eller dem i forening, som ønsker en slik biografi på trykk, og om ikke Dietrichson kan skrive den. Dietrichson skriver biografien, den kommer ut i Sverige – og blir deretter oversatt til tysk og utgitt i Tyskland. Ibsen bruker nettverket sitt for alt hva det er verdt for å sikre seg et stort publikum, i og utenfor Norge, konkluderer Dingstad.

• Utgivelsen av Ibsens samlede skrifter skal være ferdig i 2008 og vil bestå av 15 tekstbind, 15 kommentarbind og et registerbind.

• Prosjektet ledes av professor Vigdis Ystad ved Universitetet i Oslo og er et samarbeidsprosjekt mellom 30 forskere og en rekke institusjoner, deriblant Senter for Ibsen-studier (UiO) og Nasjonalbiblioteket.

• Første bind med Ibsen-brev kom ut i januar i år, 100 år etter dikterens død. Redaktør for brevbindene er Narve Fulsås (UiT).

• Bøkene skal også publiseres elektronisk, og prosjektet har sin egen nettside: www.ibsen.uio.no/his/index.html

Emneord: Språk og kultur, Litteraturvitenskapelige fag, Nordisk litteratur Av Trine Nickelsen
Publisert 1. feb. 2012 11:57
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere