Islamistiske bevegelser blir mer moderate

Islamistiske bevegelser som engasjerer seg i konkrete samfunnsoppgaver, utvikler seg som oftest i moderat retning. Det viser studier av slike bevegelser i Egypt og Iran. En slik utvikling vil sannsynligvis også skje med Hamas, om de blir sittende ved makten.

MER MODERATE: Islamistiske bevegelser som engasjerer seg i konkrete samfunnsspørsmål utvikler seg i moderat retning, bevegelser som kun fokuserer på religion og ideologi, forblir radikale.

Det mener førsteamanuensis Bjørn Olav Utvik etter at han har studert islamistiske bevegelser i Egypt og Iran. Han synes å se en klar tendens til at de islamistiske bevegelsene som engasjerer seg i konkrete samfunnsspørsmål og tar samfunnsansvar, etter hvert slipes i kantene og blir mer pragmatiske og innstilt på kompromisser. Ekstreme islamistiske grupperinger derimot, som kun fokuserer på den religiøse og ideologiske kampen for å styrte ”vantro ledere”, forblir radikale og ekstreme.

Det muslimske brorskap

I vår utga han boka ” The Pious Road to Development – Islamist Economics in Egypt ”. Den bygger på studier av Det muslimske brorskap og det islamistiske arbeiderpartiet i Egypt.

– Brorskapet har siden dannelsen i 1928 vært en sentral inspirasjonskilde for hele den arabiske verden. Det startet som en grasrotbevegelse med utspring i folkelige fromhetsidealer, for å styrke islams stilling i samfunnet, og for å oppdra folk til å leve som gode muslimer. Bevegelsen var i sterk opposisjon til sekulariseringslinjen til president Nasser. Mange medlemmer ble fengslet, andre flyktet til andre land i Midtøsten, hvor de fortsatte å arbeide for sine ideer, sier Utvik.

På 1970-tallet vokste det fram en stor islamistisk studentbevegelse i Egypt. De fleste studentene knyttet seg etter hvert til Det muslimske brorskapet og deres ikkevoldelige linje, men mange fant også veien til mer militante islamistiske bevegelser som Al-Gama’a al-Islamiyya og Al-Jihad. Den førstnevnte sto blant annet bak mordet på president Sadat i 1981 og turistmassakren i Luxor i 1997, hvor 71 personer brutalt ble slaktet ned.

– Allerede før Luxor-massakren er det mye som tyder på at bevegelsen hadde besluttet å styre inn på en mer moderat ikkevoldelig linje, og at dette angrepet ble utført av ekstremister, sier Utvik. Stadige angrep på turister førte bare til at folk mistet levebrødet sitt.

Al-Gama’a al-Islamiyya har utviklet seg til en moderat og ikkevoldelig organisasjon. Dette i motsetning til Al-Jihad, som har forblitt militaristisk og også knyttet sterke bånd til Usama Bin Ladins al-Qaida. En viktig forskjell mellom de to organisasjonene er at Al-Gama’a al-Islamiyya er sterkt engasjert i praktisk samfunnsarbeid, mens Al-Jihad ikke er det.

– Samfunnsmessig engasjement ser ut til å påvirke bevegelsene i moderat retning. De blir mer villige til å inngå allianser, mer pragmatiske og påvirkes i større grad av andre ideologiske strømninger. De delene av bevegelsen som ikke tenker samfunn, får ikke denne påvirkningen og forblir radikale, sier Utvik.

Iran

Han leder også et prosjekt rundt den sosiale, politiske og økonomiske utviklingen i Iran. Dette arbeidet er knyttet til samarbeidsprosjektet ”Sosioøkonomisk og politisk utvikling i Golfregionen”, som delfinansieres av Statoil og Olje- og energidepartementet, og hvor også en rekke andre forskningsinstitusjoner deltar.

– Også i Iran har den samfunnsengasjerte islamistiske bevegelsen blitt mer moderat og pragmatisk med årene. Studentene som ved revolusjonen støttet Khomeini og også okkuperte den amerikanske ambassaden, har senere arbeidet for mer demokrati, ytringsfrihet og likestilling. Men mange av forslagene deres er blitt stoppet av det konservative Vokterrådet, altså presteskapet som har det siste ordet i det shiamuslimske Iran, sier Utvik. Han legger til at reformarbeidet er satt tilbake etter at Mahmoud Ahmadinejad ble ny president.

Hamas

Utvik mener observasjonene fra Egypt og Iran også er gyldige andre steder i Midtøsten. For eksempel for Hamas i Gaza. At mange land kuttet støtten rett etter valget, fordi Hamas ikke ville anerkjenne Israel og forplikte seg til å avstå fra bruk av vold, tror han virket helt mot sin hensikt.

– Mye tyder på at Hamas alt har beveget seg i moderat retning og var villige til å forhandle, men at dette ble spolert gjennom Vestens bastante krav. Også innen Hamas er det ulike fraksjoner, og det tar tid å endre organisasjonens plattform. At Vesten ivrer for å innføre demokrati, men ikke støtter opp om en lovlig valgt regjering, svekker også Vestens troverdighet i den arabiske verden, påpeker Utvik.

Islamisme

• Islamismen er en sosial og politisk bevegelse som har som mål at staten skal tuftes på islamsk lov, men rommer ellers svært ulike politiske programmer. Begrepet «islamisme» oppstod først på 1980-tallet, men den første islamistiske organisasjonen ble opprettet i Egypt allerede i 1928, under navnet Det muslimske brorskap.

• Brorskapet opplevde en blomstringstid på 1940-tallet, men ble hardt undertrykt av president Gamal Nasser på 1950- og 60-tallet, da den arabiske nasjonalismen hadde sin storhetstid. På 1970-tallet fikk islamistiske organisasjoner en ny oppblomstring i store deler av den arabiske verden.

Emneord: Språk og kultur, Teologi og religionsvitenskap, Religionsvitenskap, religionshistorie, Samfunnsvitenskap, Statsvitenskap, Internasjonal politikk, Sammenlignende politikk Av Harald Aas
Publisert 1. feb. 2012 11:55
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere