Islamistiske bevegelser fremmer vestlige verdier

Islamistiske bevegelser i Midtøsten bidrar til å fremme vestlige verdier. De representerer ofte moderniserende og demokratiske krefter i opposisjon til korrupte og udemokratiske regimer.

VESTLIG LIKHET: – Det er interessant å se at islamistenes løsninger på viktige felt ofte likner sterkt på de ideer som er kjent fra våre vestlige samfunn, men ofte ikledd en islamsk språkdrakt og legitimert med referanser til Koranen og profeten Sunna, sier førsteamanuensis Bjørn Olav Utvik ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk. Foto: Ståle Skogstad.

Islamistene i Midtøsten er på fremmarsj. Målet deres er å innføre politiske regimer som er tuftet på islam. Mange i Vesten opplever dette som svært urovekkende. Opptøyene rundt karikaturtegningene av profeten Muhammed har også bidratt til at mange frykter at spådommene om en sivilisasjonskrig er i ferd med å gå i oppfyllelse.

Bjørn Olav Utvik , førsteamanuensis på Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo, har gjort inngående studier av islamistiske organisasjoner både i Egypt og Iran. Han mener media og ekstreme grupperinger som Taliban og Al-Qaida gir oss et fortegnet bilde av hva de fleste islamistene står for.

– De islamistiske bevegelsene representerer en moderniserende kraft i forhold til de sittende, ofte udemokratiske og korrupte arabiske regimene. Islamistene står for den viktigste opposisjonen i disse landene. Kjerneinnholdet i programmene deres har klare paralleller til det vi gjerne omtaler som vestlige verdier, sier Utvik.

Han har spesielt studert Det muslimske brorskap i Egypt og islamistiske bevegelser i Iran, men mener analysen også er gyldig for andre organisasjoner i Midtøsten, som for eksempel Hamas i Palestina, Hizballah i Libanon og de moderate islamistene i Saudi-Arabia.

Forbilde

– Det er ingen tvil om at islamistene har Vesten som forbilde når det gjelder materiell og teknologisk utvikling. Grunnlegger av Det muslimske brorskap i Egypt, Hasan al-Banna, fremholdt i sin tid at brorskapets moralske og samfunnsmessige arbeid var viktig for å kunne ta igjen Vestens forsprang i økonomisk utvikling, sier Utvik.

I skriftene til de ulike islamistiske bevegelsene finner han at Vesten også blir trukket fram som ideal når det gjelder verdsetting av hardt arbeid og effektiv og målrettet bruk av tiden. Likevel er islamistene ikke særlig glad i begrepet modernisering, som ofte blir oppfattet synonymt med vestliggjøring. Et islamsk samfunn må utvikles basert på hjemlig kultur heller enn å imitere Vesten.

Korrupsjon

Bekjempelse av korrupsjon er en annen sentral verdi som Utvik finner i de islamistiske programmene. Man kjemper også for et merittbasert samfunn. Dyktighet og resultater i arbeidslivet skal telle når samfunnsposisjoner tildeles, ikke familiebånd, bekjentskaper eller hvilke bestikkelser man er villig til å betale, slik som ofte er tilfellet i disse landene i dag.

– For Hamas var kampen mot korrupsjon en medvirkende faktor til at de vant valget i Gaza. Ikke minst fordi Arafats Al-Fatah-parti stadig ble rystet av korrupsjonsskandaler, sier Utvik.

Islamistene fremmer også ideen om selvstendige og ansvarlige individer. De legger vekt på utdanning og at folk skal bli i stand til selv å vurdere de religiøse skriftene og gjøre seg opp meninger om samtidens politiske og økonomiske spørsmål.

Mens mange islamister tidligere hadde autoritære fortolkninger av ideen om en islamsk stat, har arbeid for pluralisme og demokrati fått stadig sterkere innpass. Siden ingen kan tale på vegne av Gud, har alle samme rett til å fortolke Koranen og fremme sitt syn, ifølge islamistene. Koranens fremheving av ”rådslagning” tolkes også som et påbud om etablering av et parlamentarisk flerpartisystem, ifølge Utvik.


Likestilling

Kvinnenes stilling og krav om å bruke hodetørkle, hijab, blir ofte trukket fram som et eksempel på at islamistene snarere ønsker å skru tiden tilbake enn å modernisere samfunnet.

– Forholdet mellom kjønnene er det punkt hvor man klarest ser at islamistene også kan ha reaksjonære trekk. Landene i Midtøsten har sterke patriarkalske tradisjoner, og mange menn frykter å miste privilegier når kvinner blir mer aktive i samfunnet. I tillegg har bevaring av etablerte kjønnsroller, og især spørsmålet om kvinners klesdrakt, blitt et symbol for motstand mot å legge seg flate for vestlig kultur.

– Nyanser finnes likevel i dette bildet. Selv om det kan være vanskelig å få øye på, er kvinnerollen i de fleste islamske samfunn i endring. De stadig flere unge kvinnene som slutter opp om de islamistiske bevegelsene utvikler et nytt kvinneideal som innebærer aktiv deltakelse i yrkes- og samfunnsliv. Gjennom bruk av hijab signaliserer de sin anstendighet og tilhørighet til islam, men insisterer også på å skaffe seg utdanning, engasjere seg politisk og forfølge en yrkeskarriere.

Pragmatisme

– Du påpeker at islamistene fremmer verdier som settes høyt i Vesten, men samtidig ser vi at islamistene fordømmer de vestlige samfunn?

– En måte å forstå dette på er å se på hvem islamistene er. I stor grad dreier det seg om folk fra den lavere middelklasse, som har fått seg utdanning og som arbeider for å nå de posisjonene i arbeidslivet og politikken som de anser seg fortjent til. I denne prosessen støter de på maktmonopolet til den etablerte overklassen – et autoritært statsapparat der nepotisme og korrupsjon styrer tildelingen av posisjoner, sier Utvik.

Siden overklassen er sekulær og politisk alliert med vestlige makter, blir religiøs fromhet et naturlig våpen. Angrep på Vestens sivilisasjon er med på å diskreditere de hjemlige makthaverne. Islam blir et symbol på lojalitet til hjemlandet og uavhengighet fra Vesten.

– Gjennom å opphøye Koranen og Sharia til absolutte normer, søker man å fristille seg fra maktforholdene i en internasjonal diskurs som er dominert av de vestlige land, sier Utvik.

Islamsk innpakning

Samtidig er islamistene pragmatiske når det gjelder å adoptere kunnskap og praksis for å ta igjen Vesten i materiell og teknologisk utvikling. De stilles dermed overfor mange av de samme utfordringene som vestlige samfunn har måttet ta stilling til i sine moderniseringsprosesser.

– Dette er spørsmål som økonomisk utvikling, om forholdet mellom kjønnene, om demokrati og menneskerettigheter.

– Det er interessant å se at islamistenes løsninger på viktige felt ofte likner sterkt på de ideer som er kjent fra våre vestlige samfunn, men ofte ikledd en islamsk språkdrakt og legitimert med referanser til Koranen og profeten Sunna, sier Bjørn Olav Utvik.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Statsvitenskap, Internasjonal politikk, Sammenlignende politikk Av Harald Aas
Publisert 1. feb. 2012 11:55
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere