Kavliprisene 2008: Priskomiteene ledes av UiO-professorer

Kavliprisene blir for første gang delt ut høsten 2008. Det Norske Videnskaps-Akademi har valgt professorene Jon Storm-Mathisen, Oddbjørn Engvold og Arne Skjeltorp til å lede de tre priskomiteene. Alle er fra Universitetet i Oslo.

BEST EGNET: Generalsekretæren i Det Norske Videnskaps-Akademi, professor Reidun Sirevåg, og forretningsmannen og milliardæren Fred Kavli sier at de tre UiO-professorene er best egnet til å lede de tre Kavlipris-komiteene. Foto: Ståle Skogstad

Den norskamerikanske forretningsmannen og milliardæren Fred Kavli har opprettet tre priser for forskere som har gjort betydningsfulle fremskritt innen astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap.

Prisene blir første gang delt ut høsten 2008 og deretter annethvert år av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo. Hver av prisene er på én million dollar. Det er nesten like mye som Nobelprisene.

– Dette er fremtidens priser. Prisene har fokus på de mest interessante fagområdene i det 21. århundre, sier Fred Kavli.

Fred Kavli vokste opp i enkle kår i Eresfjorden i Romsdal. Etter fysikkstudier ved NTH, dro han til USA i 1956 og startet Kavli Corporation, som produserer sensorer for blant annet fly og romfartøy.

Forretningen gikk svært bra, men i 2000 solgte han seg ut av Kavli Corporation og grunnla Kavli Foundation, med det formål å bevilge penger til grunnforskning. Bare i 2004 donerte han 100 millioner dollar. Og han bevilger stadig mer.

I dag finansierer Kavli Foundation 13 forskningssentre i USA, Europa og Kina. Fire av dem er opprettet etter sommeren 2006. Alle sentrene er tilknyttet anerkjente universiteter, slik som Stanford og MIT.

I mai 2005 ble Kavliprisen offentliggjort. Nå er arbeidet i gang med å finne frem til de første prisvinnerne. Videnskaps-Akademiet og Kavli Foundation samarbeider om å sette sammen de internasjonale priskomiteene. Hver av komiteene skal ha fem medlemmer. Bare lederne av komiteen skal være norske. De er alle fra Universitetet i Oslo.

– Disse lederne er internasjonale stjerner og er best egnet til jobben. De kjenner feltene, de er gamle nok, og de er uhildet. For objektivitet er veldig viktig, sier generalsekretæren i Videnskaps-Akademiet, professor Reidun Sirevåg .

PRISBELØNNET LEDER: Lederen for nevrovitenskapsprisen, professor Jon Storm-Mathisen, har selv fått en rekke priser.

Nevrovitenskapsprisen

Professor Jon Storm-Mathisen på Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap ved Universitetet i Oslo er valgt til leder for komiteen som skal dele ut nevrovitenskapsprisen. Jon Storm-Mathisen er selv en erfaren prismottager. I 2006 fikk han Anders Jahres store medisinske pris for banebrytende forskning på signalstoffer i hjernen. I 2005 fikk han Lundbeckfondens nordiske forskerpris for 2005. Og året før ble han tildelt Universitetets forskningspris.

Jon Storm-Mathisen håper Kavliprisen vil øke oppmerksomheten om fagområdet hans.

– Prisen vil øke motivasjonen hos forskerne, men dette handler også om prestisje, penger til forskning og rekruttering. Unge mennesker vil skjønne at det foregår interessante ting i fagfeltet vårt. De vil tenke: Her kan det være morsomt å arbeide, sier Jon Storm-Mathisen.

Selv om han presiserer at Kavliprisen ikke skal være en konkurrent, men et supplement til Nobelprisene, tror han at det er en lang vei å gå før Kavliprisen blir like berømt.

– For at Kavliprisen skal ha suksess, er det avgjørende at prisvinnerne er like gode som Nobelprisvinnerne. Det er også viktig at Kavliprisen får stor oppmerksomhet både i fagmediene og i dagspressen. Den prestisjen Nobelprisene har i dag, er bygd på aktelse både i fagmiljøet og i opinionen. Alle mennesker vet hva Nobelprisen er og at det er en stor anerkjennelse å få den, sier Jon Storm-Mathisen.

Han påpeker at det er et tankekors at mediene i Norge er så lite opptatt av forskning, så lenge det ikke er snakk om skandaler, samtidig som Norge har sin fremtid som kunnskapsnasjon.

Han er spent på hvor mye oppmerksomhet Kavliprisen får i Norge i 2008.

– Prisen deles ut i Norge, og den gis av en nordmann som har skjønt relevansen av grunnforskning, fremhever Jon Storm-Mathiesen.

UGELSTADKULER: Lederen for nanoteknologiprisen, professor Arne Skjeltorp, fikk i 1990 IBM-prisen for sitt arbeid med Ugelstadkuler.

Nanoteknologiprisen

Professor Arne Skjeltorp er leder i priskomiteen for nanoteknologiprisen. Han er både professor ved Fysisk institutt på Universitetet i Oslo og avdelingssjef for fysikkavdelingen ved Institutt for energiteknikk. I 1990 fikk han IBM-prisen for sitt fremragende arbeid med Ugelstadkuler.

– Det er nå utarbeidet en ny nasjonal strategi for nanovitenskap, så timingen for Kavliprisen er veldig bra. Kavliprisen vil øke fokuset på realfag, vekke interessen hos både unge og politikere og vise at vi har store utfordringer innen naturvitenskap. Dette er helt klart fremtidens pris. Fred Kavli har valgt å gi priser innenfor de vitenskapsgrenene som studerer det største, det minste og det mest kompliserte, sier Arne Skjeltorp.

INTERNASJONALT NETTVERK: Lederen for astrofysikkprisen, professor Oddbjørn Engvold, har frem til nylig vært generalsekretær i International Astronomical Union.

Astrofysikkprisen

Professor Oddbjørn Engvold på Astrofysisk institutt ved Universitetet i Oslo skal lede priskomiteen for astrofysikkprisen. Engvold har nylig vært generalsekretær i International Astronomical Union. Han har hatt flere lengre forskningsopphold i USA, Tyskland og Frankrike og har i en årrekke vært redaktør i et internasjonalt fagtidsskrift om solfysikk.

Videnskaps-Akademiet skal nå velge de fire andre medlemmene i komiteen hans. To blir valgt av National Academy of Science i USA, ett av Royal Astronomical Society i England, og sistemann blir foreslått av Max Planck Society i Tyskland.

For å oppnå den samme betydningen og prestisjen som Nobelprisene har, mener Oddbjørn Engvold at det er viktig at de første pristildelingene møter anerkjennelse og faglig respekt i verdenssamfunnet.

Han ønsker ikke å uttale seg om hvilke prisvinnere han har i kikkerten.

– Det er altfor tidlig. Jeg ser for meg en håndfull aktuelle kandidater, men det vil være ganske håpløst å uttale meg om noen konkrete kandidater før komiteen har arbeidet med dette. Men astronomien er et internasjonalt meget omfattende og bredt fagfelt i rivende utvikling, hvor det ikke skal bli vanskelig å finne frem til verdige kandidater, sier Oddbjørn Engvold.

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Fysikk, Astrofysikk, romfysikk, astronomi, Medisinske fag, Basale medisinske, odontologiske og veterinærmedisinske fag Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:54
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere