Torskens fremtid: Loddemangel verre enn oljekatastrofe

Langvarig mangel på lodde kan skade torsken langt mer enn en kortvarig, men kraftig oljeutblåsing i Nord-Norge.

FISKER TORSKEMAT: – Her fiskes 4 til 500 tonn lodde i en jafs. Nok middag til en million mennesker om vi spiste lodde som russere og japanere, forteller Dag Hjermann. Han påpeker at lodde er torskens viktigste føde og at loddemangel kan skade torskebestanden. Foto: Ståle Skogstad

I en matematisk modell beregner Dag Hjermann konsekvensene for torskestammen hvis det skulle skje en oljeutblåsing eller en voldsom tankulykke utenfor Lofoten eller i Barentshavet. For å beregne skadene etter en oljekatastrofe studerer han også samspillet mellom torsk, sild, lodde, havtemperatur og torskekannibalisme. Dag Hjermann er postdoktor ved Center for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) på Universitetet i Oslo og er tilknyttet Vitenskapsakademiet gjennom grunnforskningsprogrammet Vista til Statoil.

Han sier at oljesøl først og fremst kan skade torskeeggene og torskelarvene mens de driver nordover langs kysten mot Barentshavet. Spørsmålet hans er hvordan oljesølet påvirker resten av torskestammen og det økologiske samspillet i havet.

– Selv om mange torskelarver skulle dø, trenger det likevel ikke å få dramatiske konsekvenser, fordi tapet kan kompenseres med mindre dødelighet etterpå. Poenget er at de torskelarvene som overlever oljekatastrofen, får færre konkurrenter til matfatet. Dette momentet er ikke tatt med i konsekvensutredningen for oljeutvinning i Barentshavet, påpeker Dag Hjermann.

Beregninger viser at maksimum en fjerdedel av torskelarvene dør hvis det skulle skje en voldsom oljeutblåsing utenfor Lofoten i fire uker. Man tenker da på en oljekatastrofe som vil være langt verre enn Bravoulykken i 1977.

Hvis så mye som halvparten av torskeeggene og torskelarvene skulle dø i et normalt gyteår, viser beregninger at fiskekvoten for den rammete årsklassen må reduseres med en tredel i tre til fem år etter oljekatastrofen.

Frykter lite lodde

De matematiske beregningene til Dag Hjermann viser at konsekvensene faktisk kan bli langt større hvis en oljekatastrofe skjer samtidig med at det er lite lodde i havet. Årsaken er at lodde er yndlingsmaten til torsk. Når loddebestanden er liten, rår kannibalismen. Da blir torsken spist av større torsk.

– Hvis en årsklasse torsk allerede er redusert av en oljekatastrofe, vil årsklassen bli ytterligere redusert når de blir store nok til å bli mat for større torsk. I perioder med lite lodde kan derfor oljedødelighet og kannibalisme forsterke hverandre.

Situasjonen blir ikke bedre hvis oljekatastrofen skulle skje i et godt gyteår. Da vil gytebestanden bli markant mindre sju til femten år etter katastrofen, såfremt myndighetene ikke reduserer fiskekvotene i mellomtiden.

Sart samspill

For å forstå konsekvensene av oljesøl, er det nødvendig å forstå det økologiske samspillet i havet. Barentshavet har store naturlige svingninger i økosystemet.

Når torsken svømmer fra Barentshavet til Lofothavet for å gyte, trenger den et kraftig fettlager i leveren. Lodde er den fremste fettkilden. I lodderike år består føden av vel førti prosent lodde. I loddefattige år spiser torsken det den kommer over. Da blir den lang og tynn og gyter lite.

Også silda elsker lodde. Sildebarna vokser opp i Barentshavet og spiser loddelarver i store mengder. Loddebestanden er følsom for dette, noe som først ble oppdaget av forskere nesten tjue år etter den store sildekollapsen på slutten av sekstitallet.

Problemet startet da silda forsvant og fiskerne i stedet kastet seg over lodda.

– Det gikk bra inntil silda kom tilbake vinteren i 1984. Silda spiste et par generasjoner med loddelarver. Så kollapset lodda. Først et halvt år senere ble loddefisket stoppet. Kollapsen ble katastrofal for torsken. Den måtte finne annen føde. Da det ble tomt for reker, spiste de all torsken som var ett til to år yngre. Til slutt spiste de maneter, men der var det like lite næring som om mennesker skulle ha overlevd på agurker.

Matmangelen førte ikke bare til høy dødelighet, men også til så dårlig vekst at en fireårig torsk gikk ned til halvparten av normal vekt.

Siden den gangen har loddekollapsen skjedd ytterligere to ganger. Bestanden er nå nede for telling igjen. Og når det er lite lodde, tar torsken resten av bestanden.

Ifølge modellen til Dag Hjermann ser det ut til at silda har utløst loddekollapsene helt tilbake til 1921, lenge før loddefisket startet for alvor.

Liker varmt vann

Dag Hjermann har også studert sammenhengen mellom havtemperatur og fiskebestanden. Sammenhengen mellom temperatur, lodde og sild er så tett at det er mulig å finne en klar matematisk sammenheng mellom torsk og temperatur bare ved å beregne lodde- og sildebestanden indirekte.

Modellen slår fast at havtemperaturen påvirker både silde- og torskebestanden. Jo høyere temperatur i fødeåret, desto bedre.

Hvis temperaturen i havet stiger med to grader, vil det føre til mer sild og mindre lodde, men også bedre gyting hos torsken. Og mer torsk i havet.

Torskestammen er også blitt langt mer sårbar for endringer i havtemperaturen fordi andelen eldre fisk i bestanden har gått ned.

– I dag ryker de eldste torskene med i fiskeriet. Hvis torskestammen hadde blitt beskattet på en annen måte, ville torskestammen blitt mye mer robust. Da ville torsken ha tålt en oljekatastrofe langt bedre.

Årsaken er at de eldste torskene ikke bare gyter over et lengre tidsrom, de legger også flere og større egg enn yngre fisk. Ettersom eggene deres har stor variasjon i egenvekten, vil eggene spre seg mer i vannmassene enn egg fra yngre fisk.

– Da vil oljesøl få mindre sjanser til å slå ut en større mengde torskelarver. Eldre fisk bør derfor bevares. Det vil føre til at torskebestanden blir mer motstandsdyktig mot oljekatastrofer, slår Dag Hjermann fast.

Mye usikkerhet

Dag Hjermann påpeker at konsekvensutredningen for oljeutvinning i Barentshavet har en svakhet. Den forutsetter at egg og larver ikke skades hvis det er mindre enn nitti kilo olje per million kubikkmeter.

– De toksikologiske effektene av oljerester i fjæra og på havbunnen er ikke vurdert. Dette kan føre til misdannelser, atferdsforstyrrelser og dårligere overlevelse. Erfaringene fra Exxon Valdez-forliset i Alaska tyder på at disse konsekvensene er mer bekymringsfulle enn den akutte dødeligheten etter ulykken. Giftrestene rammer ikke torsken fordi eggene dens er frittflytende. Men lodda kan kanskje rammes. For den legger eggene i grusen på havbunnen, forteller Dag Hjermann.

Likevel konkluderer han at langvarig tjuvfiske, mangel på lodde og klimaskapte endringer i økosystemet skader torskebestanden mer enn en oljekatastrofe.

– Mens en stor dødelighet over kort tid har liten effekt på torskestammen, kan en liten og kronisk dødelighet ha lang effekt, sier Dag Hjermann, som påpeker at det i øyeblikket tross alt ser relativt lyst ut for torsken, så fremt tjuvfiskerne ikke tar knekken på den.

Torsken kan bli russisk

Høyere havtemperatur fører til at polarisen trekker seg nordover. Dag Hjermann sier at ingen kjenner til konsekvensene.

– Ettersom lodda følger etter iskanten om sommeren, vil avstanden til gytegrunnene på kysten bli større. Det kan gå utover loddestammen. Det kan også tenkes at lodden vil kutte gytingen utenfor Finnmarkskysten og i stedet velge grunnene utenfor Novaja Zemlja. Fordi torsken følger lodda, kan det derfor bety at torsken i fremtiden vil holde seg mer i russisk sone, forklarer Dag Hjermann.

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Zoologiske og botaniske fag, Økotoksikologi, Økologi, Marinbiologi Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:57
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere