Hvalparasitt ødelegger sushimat

Halvparten av all villfisk har den motbydelige parasitten hvalkveis i fiskekjøttet. I sushilandet Japan blir ett til to tusen mennesker årlig syke av hvalkveis. Spiser du rå fisk, kan den hvite og nesten gjennomsiktige rundormen føre til så store infeksjoner at legene tror det er magekreft.

HVALKVEIS ER VANLIG: Halvparten av all den villfisken Einar Strømnes analyserte hadde hvalkveis i fiskekjøttet. Foto: Ståle Skogstad.

– Sushi kan gi deg en ubehagelig opplevelse, advarer universitetslektor Einar Strømnes ved Naturhistorisk museum på Universitetet i Oslo. Han har nettopp tatt doktorgraden om hvalkveisen ( Anisakis simplex ), en hvit og nesten gjennomsiktig parasittisk rundorm, som lever i beste velgående i all slags villfisk. Forskningsarbeidet hans er neppe egnet til å vekke fryd hos sushielskerne. For Einar Strømnes slår ikke bare fast at den motbydelige rundormen er langt vanligere enn man hittil har trodd. Det viser seg også at det ikke finnes noen som helst muligheter til å bli kvitt plageånden, såfremt man ikke kvitter seg med alt som heter pattedyr i havet.

Hvalkveisen er ingen fornøyelse. Spiser du rå fisk og sluker ormedyret uten å tygge den til døde, kan du få så store infeksjoner at du får oppkast, magesmerter, feber og immunsjokk. Hvalkveisen kan også penetrere tarmveggen og via bukhulen komme seg inn i andre organer.

Selv om plagen er sjelden i Norge, blir mange rammet i de delene av verden der man spiser mye rå fisk. Bare i sushilandet Japan blir årlig mellom ett og to tusen mennesker infisert av hvalkveis.

Problemet er at parasitten er vanskelig å diagnostisere. Den danner krater og groper i magesekken. Som motangrep danner immunsystemet en svulst rundt udyret. For noen år ble en tromsøværing operert for magekreft. Da kirurgen snittet opp svulsten, krøp det ut en spill levende hvalkveis.

SEIGLIVET PARASITT!: – Selv om denne torsken er kjøpt på en av Oslos mest anerkjente fiskeforretninger, er sannsynligheten stor for at den hadde hvalkveis i buklappene. Men det er ikke spesielt for denne torsken. Alle dyr er zoologiske hager. Steker eller koker man fisken, går det bra. Og dypfryses fisken i fem til sju dager, dør selv de mest seiglivete hvalkveisene, beroliger Einar Strømnes . Foto: Ståle Skogstad.

Særdeles vanlig

For å sjekke utbredelsen til plageånden dissekerte Einar Strømnes nesten 600 sei, torsk og uer fra Helgelandskysten. Resultatene hans er ingen lystig lesing. Hold deg fast! Han fant hvalkveis i 99 prosent sei, 95 prosent torsk og 80 prosent uer. Riktignok trivdes de fleste hvalkveisene i leveren og buken og der fettkonsentrasjonen var høyest, men halvparten av all fisken hadde også hvalkveis i selve fiskekjøttet.

Strømnes undersøkte også magesekk og tarm til 43 vågehval, grindhval og nise. Alle hvalene var infisert. Hvalkveisen trivdes best i vågehvalen. I vågehvalmagen var det flest hunner. De kunne bli opptil 23 centimeter lange, mens hannene måtte nøye seg med 18 centimeter. Til sammenligning blir hvalkveisen i menneskemagen sjeldent mer enn tre til fire centimeter lang.

Lurer krillen

Einar Strømnes har studert hele livssyklusen fra eggleggingen i hvalmagen og frem til hvalkveisene finner veien tilbake igjen.

Eggene til hvalkveisen blir ført ut i havet med hvalbæsjen. Det første hamskiftet skjer allerede inne i eggene før de klekkes. De nyfødte larvene er bare 0,2 millimeter store og er så vidt synlige for det blotte øye.

– Larvene svømmer rundt som gale med spastiske bevegelser. Det synes krillen er uimotståelig og spiser dem.

Det er nettopp det hvalkveisen ønsker. For de er helt avhengige av krillen for å utvikle seg videre. Krillen kalles derfor for mellomvert. Inne i krillen skjer det andre hamskiftet. Nå er parasitten vel tre centimeter lang og klar til det endelige angrepet den dagen krillen blir spist.

Overlever glupskhet

Alle hvaler som spiser infisert krill blir direkte angrepet. Men ettersom parasitten også ønsker å angripe de hvalene som lever av fisk, har parasitten en utrolig egenskap. Den kan overleve i opptil tre runder i forskjellige transittarter før den til slutt blir fortært av sluttverten. Det betyr at hvalkveisen faktisk kan overleve hvis krillen først blir spist av en liten fisk, for deretter å bli spist av blekksprut for så å bli fortært av en større fisk.

Et av spørsmålene til Einar Strømnes var om fisken var mellomvert eller transportvert for hvalkveis.

Frem til i dag har man bare antatt at fisken er en transportvert slik at hvalkveisen kan infisere flere arter. Nå viser det seg at hvalkveisen øker størrelsen sin i fisk. Det betyr at fisken har status som mellomvert.

– Det er smart å vokse. For jo kraftigere hvalkveisen blir, desto større er sannsynligheten for at den klarer å holde seg fast i magen eller tarmen i hvalen.

RETT FRA MAGESEKKEN: Denne hvalkveisen ble for noen år siden hentet fra magen til en rogalending. Foto: Ståle Skogstad.

Het sexorgie

I motsetning til fisk har hvalen varm mage og tarm. Når hvalkveisen er vel inne i hvalen begynner hormonene å strømme.

– Da gjennomgår hvalkveisen nytt hamskifte og blir tenåring. Noen dager senere er de voksne og blir store og ekle og kan stå tett i tett som tareskog. Da har hvalkveisen sexorgie. Livmoren er et langt rør proppet med egg, og testiklene er lange systemer som stadig lager nye spermier. Hannene kan befrukte flere hunner. Hvordan paringen foregår, er ikke kjent. Det er ikke kjent om de slipper taket og kryper rundt eller bare parer seg med naboen.

Det er dog en god nyhet: Menneskemagen er ikke bra nok for hvalkveisen, så der legger den aldri egg.

Rekorden i en vågehvalmage er 11 000 hvalkveis. Ettersom magen er varm og oksygenfattig og eggene må ha det kjølig og oksygenrikt for å utvikle seg, blir eggene sendt med avføringen ut i havet.

Vågehvalavføring

Vågehvalen vandrer nordover langs norskekysten i februar og mars. Fordi parasitten spres raskt til fisk, kan det være forklaringen på hvorfor fisken har størst konsentrasjon av hvalkveis i april måned. Sammenlignet med sei og uer var sesongvariasjonene størst hos kysttorsken.

Einar Strømnes slår også fast at store fisk har flere parasitter enn små fisk. Forklaringen er enkel: Da har fisken hatt lengre tid til å støvsuge havet for parasitter.

Grådig

Hvalkveisen krever lite næring i krill og fisk. Derimot stiger appetitten når de kommer inn i et pattedyr. Da borer de seg inn i slimhinnene og spiser blod og vevsvæsker av hjertens lyst.

– Så forskningen min teller ikke positivt for sushimat. Men den gode nyheten er at mens man tidligere trodde at parasitten fordelte seg tilfeldig i fisk, kan jeg nå slå fast at de fleste parasittene holder til i buklappen og i det tynne fiskekjøttet rundt innvollene. Det er ikke så ille i fileene som tidligere antatt, forteller Einar Strømnes ved Naturhistorisk museum og legger til at kunnskap om hvalkveisen er viktig fordi den plagsomme rundormen er en viktig brikke i det økologiske samspillet i havet.

Fakta om hvalkveis:

Hvalkveis er en rundmark som infiserer hval. Hvalkveislarver fins i nesten alle typer saltvannsfisk og blir mellom 0,2 og 4 centimeter lange.

Man kan aldri være sikker på å oppdage hvalkveis i fisk. Den beste metoden er å sjekke filetert fisk på et gjennomlysningsbord.

I sushilandet Japan blir årlig mellom 1000 og 2000 mennesker infisert av hvalkveis.

Hvalkveis er en lite kjent sykdomsårsak hos mennesker i Norge. Sannsynligvis blir langt flere nordmenn smittet enn det statistikken viser. Hvalkveisinfeksjon kan forveksles med magesår og magekreft.

Øker konsumet av rå fisk, vil hvalkveisinfeksjoner sannsynligvis bli vanligere.

For å unngå hvalkveis må fisken være gjennomkokt eller gjennomstekt. Hvalkveisen dør også hvis fisken er gjennomfrossen. For å være sikker bør du fryse fisken i sju dager i tjue minus.

Er du så uheldig å spise rå fisk med hvalkveis, kan du etter fire til seks timer få akutte symptomer som sterke magesmerter, kvalme, diaré og oppkast.

I den kroniske fasen kan du få smerter, kvalme og oppkast i flere uker og helt opptil to år. Blod i avføring kan forekomme.

I enkelte tilfeller penetrerer hvalkveisen tarmveggen. Det kan føre til betennelse og blokkert tarm. I sjeldne tilfeller kan hvalkveisen fortsette fra tarmveggen og inn i bukhulen og videre inn i andre organer.

Kilde: Seniorforsker Arnulf Soleng , Divisjon for smittevern, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Zoologiske og botaniske fag, Parasittologi, Marinbiologi, Økologi Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:56
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere