”Utrolig rekord”: 383 medforfattere

Da jukseforskeren Sudbø ble avslørt i januar i år, mente en rekke kritikere at de tretten medforfatterne også burde stilles til ansvar. Samtidig ble det stilt et generelt spørsmål om vitenskapelige artikler har for mange medforfattere.

LANG LISTE: I The European Physical Journal C ble det i 2004 trykt en artikkel med hele 383 forfattere. Noen høyere?

Apollon har fått oversikten over samtlige internasjonale publikasjoner i løpet av et helt år (2004) der forskere fra Universitetet i Oslo har vært medforfattere.

Rekorden er 383 medforfattere. Den innehas av en forskningsgruppe på partikkelfysikk på Fysisk institutt. Ser man bort fra partikkelfysikk, troner medisinerne på topp. Rekorden deres er 40 medforfattere.

Utrolig høyt

Professor Bent Natvig var frem til nyttår leder for den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi ( NENT ). Han synes 383 medforfattere i én og samme forskningsartikkel høres utrolig høyt ut.

– Enkeltforskerne kan umulig ha hatt oversikt. Dette dreier seg nok om veldig kompliserte forsøk der de fleste har bidratt med spesialkompetanse og spesialteknologi. De impliserte forskningsmiljøene må ta en titt på denne praksisen. Dette fordi det er helt umulig å sjekke hva alle de andre har gjort, mener Bent Natvig.

Han sier at selv fire personer bruker svært mye tid på å kontrollere et lite stykke arbeid.

– Kvalitetssikringen går ned med et stort antall medforfattere. Det har også noe å gjøre med den moderne tiden der alt skal gå fort. Tidligere måtte man sende manuset til hverandre i posten. Nå spres det på e-post, og alle regner med at de andre sjekker innholdet.

NENT avsluttet rett før jul et utkast til forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskapelig og teknologisk forskning. Forslaget er klinkende klart: "Enhver forfatter skal ha deltatt i arbeidet i en slik utstrekning at han eller hun kan ta offentlig ansvar for innholdet".

– Det skal ikke være rom for æresforfatterskap. Han påpeker at problemet for den enkelte forsker både er tidspress og publiseringspress.

– Da konsentrerer man seg om sin lille del og gir blaffen i resten.

Kvalitetssjekken blir ikke bedre av at tidsskriftene har kort deadline.

– Tidsskrifter som Lancet, Nature og Science ønsker også å være tidlig ute med sensasjonelt forskningsstoff. De har for kort tid til bedømming. Når det er mange medforfattere fra forskjellige fagområder, klarer ikke tidsskriftene å bedømme resultatene, forteller Bent Natvig. Han har selv sett flere eksempler på lite overbevisende statistisk analyse i Lancet.

– Disse tidsskriftene er rett og slett ikke så fremragende som mange elsker å fremheve, avslutter han.

Uberettiget kritikk

Dekan Knut Fægri på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet sier at kritikken mot partikkelfysikerne er uberettiget. Han påpeker at det også er et stort antall medforfattere i molekylærbiologiske studier.

– Dette prosjektet i partikkelfysikk er enormt og har pågått over mange år med parallelle forsøk. Ingen person har detaljkontroll på alt. Det er umulig. Men det er så mye åpenhet og samarbeid i prosessen, at det ville bli plukket opp om noen skulle lure inn gale data. Så her er jeg ikke bekymret, forteller dekan Knut Fægri.

Han mener det likevel er viktig at forskere setter seg inn i Vancouver-reglene, slik at det blir klart for dem hvem som skal være med. Han har ikke hørt om æresforfatterskap på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

– På dette fakultetet er det et edruelig antall medforfattere. Jeg har ingen indikasjoner på noe annet, sier Knut Fægri.

Ventet at noen skulle ringe

Professor Lars Bugge ved eksperimentell partikkelfysikk er en av de fire forskerne ved Universitetet i Oslo som har vært med på den vitenskapelige artikkelen med 383 medforfattere.

– Jeg skjønner at dette vekker interesse og har regnet med at noen skulle ringe. Men det store antallet medforfattere har en enkel forklaring. Dette er et stort internasjonalt samarbeid, der utrolig mange har vært med for at eksperimentet kunne kjøres, forteller professor Lars Bugge.

Han bekrefter at de norske forskerne ikke deltok i selve skrivingen. Artikkelen hadde bare et fåtall hovedskribenter. De sendte manuset til alle medforfatterne og ba om tilbakemeldinger.

Etter en rekke høringsrunder med nye versjoner ble alle fysikerne invitert til et åpent møte i CERN, der de fikk kritisere artikkelen og komme med forslag om forbedringer.

Lars Bugge kan ikke garantere at alle medforfatterne har gjennomgått alt i artikkelen, men han påpeker at det er umulig å publisere noe som ikke er bunnsolid, fordi forsøkene er sjekket og kryss-sjekket på alle mulig tenkelige måter av et stort antall fysikere. Og sist, men ikke minst: Alle analysene er gjennomført av minst to uavhengige grupperinger.

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Fysikk, Kjerne- og elementærpartikkelfysikk Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:57
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere