Musikk skaper indre bevegelser

Musikkprofessor Hallgjerd Aksnes er interessert i hvorfor musikk har en så fundamental betydning for livet til folk. Nå analyserer hun hva slags følelsesmessige og metaforiske bevegelser musikken skaper.

METAFORISK BEVEGELSE: Musikkprofessor Hallgjerd Aksnes forsker på de bevegelsesbildene som lytterne danner i sitt indre. Foto: Ståle Skogstad

For å finne meningen i et musikkstykke, mener professor Hallgjerd Aksnes på Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo at det er viktigere å lytte til andres subjektive erfaringer enn å granske partiturer.

I samarbeid med professor Even Ruud , som både er musikkviter, musikkterapeut og psykolog, forsker hun på hvilke kroppsfornemmelser, bevegelsesbilder og bildefantasier musikken skaper.

De to professorene er en del av et større forskningsarbeid ved Universitetet i Oslo som kalles The Musical Gestures Project. Målet deres er å finne en helhetlig teori mellom lyd, menneskelige gester og musikalske begreper.

Mens kollegene, professor Rolf Inge Godøy og gruppen hans, studerer fysiske gester og blant annet har filmet dans til ulike komposisjoner for å se om det er noe i bevegelsesmåten som korrelerer med musikken, er Hallgjerd Aksnes og Even Ruud opptatt av hvilke gester lytterne skaper i sin egen sanseverden.

Tolkningsarena

I prosjektet lot de forsøkspersoner beskrive bildene sine når de lyttet til musikk av komponisten Geirr Tveit .

– Vi gjenkjente visse dynamiske mønstre fra lytter til lytter, selv om musikk skaper mange ulike bevisstheter og assosiasjoner og ikke har noen entydig mening, forteller Hallgjerd Aksnes. Hun sammenlignet så bildene som ble dannet hos lytterne med strukturene i musikken.

Alle lytterne sanset de samme metaforiske bevegelsene i stykket ”Vélkomne med æra”. Derimot var tolkningene deres svært forskjellige i ”Upskoka”, en hyllest til ølbryggingen i Hardanger. Mens noen tok tak i de dystre klangene, la andre merke til det lyse og oppstemte.

– Forklaringen er at musikk er et helhetsbilde med mange parametere, slik som harmoni, rytme, dynamikk, linjeføring og instrumentering. Parametrene kan samarbeide og peke mot den samme tolkningen eller omvendt: Går parametrene mot hverandre, kan lyttere få ulike tolkninger av musikken. Tolkningen er også avhengig av kulturen vår og den sinnsstemningen vi er i, forteller Hallgjerd Aksnes.

Smerteterapi

Hun sier at forskningsprosjektet deres blant annet kan føre til en dypere forståelse av hvordan man bruker musikkterapi i behandling av pasienter med angst og kreftsmerter.

– Musikk er mentalhygiene og hjelper oss å komme forbi sperrene i vår egen tenkning. Mange pasienter trenger mindre smertestillende midler når musikken er tilrettelagt for dem. Vi prøver å finne ut av musikkens positive kraft uten å entydiggjøre den, forteller Hallgjerd Aksnes ved Institutt for musikkvitenskap.

Emneord: Språk og kultur, Musikkvitenskap Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:55
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere