Nesespray mot fugleinfluensa

Nesesprayvaksine mot influensa kan gi bedre beskyttelse og færre bivirkninger enn den tradisjonelle sprøytevaksinen. Nesesprayen gjør det også enklere og raskere å vaksinere hele befolkningen ved et pandemiutbrudd.

PENGEMANGEL: Prosjektet med å utvikle en nesesprayvaksine mot influensa har stoppet opp på grunn av pengemangel, forteller Hilde Synnøve Waleur Bakke. Foto: Ola Sæther

Ved et verdensomspennende pandemiutbrudd må hele befolkningen vaksineres så raskt som mulig. For å få køene unna så raskt som mulig, kan det være langt mer effektivt å vaksinere hele befolkningen gjennom nesen i stedet for med sprøyter, forteller Hilde Synnøve Waleur Bakke . Hun har nettopp tatt doktorgraden ved Farmasøytisk institutt og Nasjonalt folkehelsesinstitutt, der hun har studert effekten i bruk av nesesprayvaksine mot influensa.

– En nesesprayvaksine vil gjøre det både lettere og raskere å gjennomføre en nasjonal vaksineringsrunde ved en pandemi. Da kan massevaksineringen foregå i en gymsal. Alle får utdelt en nesesprayvaksine. Selv om vaksinen må tas under tilsyn, kan mange ta den samtidig. Vi snakker om tjue til femti mennesker i slengen. Med sprayvaksinen kan man derfor forestille seg at det kanskje vil være mulig å vaksinere befolkningen opptil femti ganger hurtigere enn med dagens stikkvaksine, forteller Bakke.

Stoppet av pengemangel

Resultatene hennes viser at nesesprayvaksinen ikke bare kan gi bedre beskyttelse mot influensa, men også kan føre til færre plager enn den vanlige stikkvaksinen.

– Det ser ut til at nesesprayvaksinen har færre bivirkninger. Den skaper ingen lokale ubehageligheter, slik som rødhet, hevelse og vondt i armen.

Selv om en verdensomspennende influensapandemi truer, er forskningsprosjektet til Bakke og kollegaene hennes inntil videre nedlagt på grunn av pengemangel.

– For å fortsette utviklingen av nesesprayvaksinen er vi avhengige av midler utenifra. Vi er enten avhengige av penger fra Forskningsrådet eller i et forpliktende samarbeid med et større legemiddelfirma.

Antistoffer

Som mange andre smittestoffer, smitter influensaviruset gjennom slimhinnene i de øvre luftveiene. Nesesprayvaksinen har den effekten at den kan beskytte mot virussmitte gjennom slimhinnene i nesen, fordi vaksinen danner antistoffer i slimhinnen.

– Disse antistoffene hindrer at viruset slipper igjennom, forteller Bakke.

Den tradisjonelle stikksprøyten danner bare antistoffer i blodbanen. Det betyr at influensaviruset trenger gjennom slimhinnen i nesen og først blir stoppet i blodbanen.

Nesesprayvaksinen ble testet på vel hundre forsøkspersoner. Antistoffresponsen ble målt både i nesen og i blodet.

Forskningsprosjektet til Bakke viste at 73 prosent av forsøkspersonene oppnådde et beskyttende antistoffnivå i blodet. Det er det samme nivået som med stikkvaksine.

Det betyr at nesespray mot influensa gir enda større beskyttelse, fordi den ikke bare fungerer i blodbanen, men også i nese, munn og svelg.

Døde virus

Dette er første gang noen har forsket på en slik vaksine på mennesker i Norge. I USA fins det riktignok en nesesprayvaksine mot influensa på markedet. Men dette er en levende vaksine som benytter svekkete virus. Bakke ønsket derimot ikke å bruke levende vaksiner i slimhinnen.

– Med levende vaksiner vil man riktignok i enda større grad kunne etterligne naturlige sykdommer, men det er en viss fare for at levende vaksiner i seg selv kan være sykdomsfremkallende. I vaksinen vår er influensaviruset drept. Da er det ingen fare for at viruset deler seg og forårsaker sykdom etter vaksineringen. Så av sikkerhetsmessige grunner har vi fokusert på en ikke-levende slimhinnevaksine mot influensa.

Den vanligste typen influensavaksine som blir brukt i Norge i dag er en ikke-levende stikkvaksine som består av bruddstykkene fra tre forskjellige influensatyper.

I nesesprayvaksinen har Bakke og forskerteamet hennes i første omgang konsentrert seg om ett bestemt influensavirus. Men i motsetning til stikkvaksinen har de med hele det døde viruset og ikke bare deler av det.

– Fordelen med hele virus er at kroppen da vil få et bredere immunforsvar.

Hilde Synnøve Waleur Bakke forteller at hvis forskningsprosjektet hadde fått mer penger, ville planen i neste runde vært å teste ut en blanding med forskjellige influensatyper.

Emneord: Medisinske fag, Basale medisinske, odontologiske og veterinærmedisinske fag, Farmakologi Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:57
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere