Må tolke pest på ny måte

Vær kritisk til de historiske beskrivelsene av pest! Datidens pest kan ha vært andre epidemier. Og det som ble beskrevet som andre sykdommer, kan etter våre begreper likevel ha vært pest.

KRITISK BLIKK: Selv om de historiske beskrivelsene av pest var meningsfulle i sin samtid, er det likevel ikke sikkert at vi skjønner hva de virkelig mente, forteller historiker Ole Georg Moseng.

Etter en møysommelig jakt i historiske dokumenter har historiker Ole Georg Moseng funnet både direkte og indirekte spor etter tjuetalls epidemier i tiden fra svartedauden og tre hundre år fremover som sannsynligvis kan ha vært pest.

Han har dog stilt seg spørsmålet om disse epidemiene virkelig var den samme sykdommen som den pesten man kjenner i dag.

Frem til nå har historikerne stort sett tatt datidens pestbeskrivelser for god fisk. Ole Georg Moseng mener man må sette et stort spørsmålstegn ved dette.

– For det første er det lite trolig at pestene i middelalderen opptrådte på den samme måten som i moderne tid. For det andre er det ikke sikkert at vi uten videre er i stand til å tolke datidens beskrivelser av sykdommen.

Noen av de epidemiene som folk i middelalderen og frem til nyere tid har oppfattet som pest, kan være andre epidemier. Og noe av det som ble beskrevet som andre sykdommer, kan sett med våre øyne likevel ha vært pest.

– Men det viktigste er: Skal vi ha håp om å skjønne hva pest var i eldre tid, er det lite fruktbart å ta utgangspunkt i en for snever definisjon av sykdommen.

Moderne pest

Den moderne forståelsen av pest kom først på 1890-tallet, da europeiske forskere dro til India for å forske på det store pestutbruddet som drepte tolv millioner mennesker i løpet av ti år.

– Forskerne oppdaget at pesten i India ble overført til mennesker gjennom en bestemt loppeart og en bestemt rotteart. Det ga en helt ny forståelse av pestsykdommen. På mange måter ble pesten funnet opp der og da.

Moseng mener at den bakteriologiske kunnskapen vi har i dag, gjør det vanskelig for oss å forstå hvordan sykdommen ble oppfattet i middelalderen.

– Selv om de historiske beskrivelsene av sykdommen var meningsfulle i sin samtid, kan vi likevel ikke være sikre på at vi skjønner hva de virkelig mente.

Uklare pestsymptomer

Klare symptomer på pest kan være pestbyllen, mens andre symptomer på pest kan ligne influensa. Selv dagens leger kan ha problemer med å diagnostisere sykdommen. Da risikerer pasienten å dø av blodforgiftning før de rekker å få behandling.

Noen pestforskere mener at pest bare kan opptre slik den gjorde i den indiske pesten.

– Pesten i India må ha vært forskjellig fra epidemiene i Norge. Flere har derfor ment at pestene i Europa ikke var pest. De har et poeng, mener Moseng.

– Hvis vi forutsetter at pest bare kan spre seg slik som i India på 1890-tallet, har vi ikke hatt pest i Norge. Men beskriver vi pesten som en mangfoldig organisme med flere mulige smitteveier til mennesker, har også Norge hatt pest.

Mange smitteveier

Hovedkonklusjonen til Moseng er at det fins mange forskjellige måter å overføre pest på, og at pest har en enorm evne til å spre seg effektivt gjennom mange økosystemer og klimatiske soner. Han sier det fins 300 forskjellige gnagerarter og 20 til 30 forskjellige loppearter som kan bidra til pestspredning.

– Det er langt færre arter som kan bidra til å overføre pest til mennesker. Men det er helt vesentlig at vi vurderer alle mulighetene for spredning: Fra loppe til menneske, fra menneske til loppe og fra menneske til menneske.

– Så til tross for usikkerheten, er det mest sannsynlig at epidemiene i Europa i middelalderen og i tidlig ny tid var pest, slik vi kjenner sykdommen i dag, påpeker Ole Georg Moseng, som til daglig er forsker ved Norsk lokalhistorisk institutt og for noen år siden skrev om det offentlige helsevesenets tidlige historie.

Lege blant hekser og enhjørninger

Et godt eksempel på et tolkningsproblem innen medisin, selv om det ikke har noe med pest å gjøre, er hva den berømte danske legen Thomas Bartolin i København på midten av 1600-tallet egentlig mente da han og familien hans fikk ”koldfeber”. Det var en sykdom der man vekselvis ble kald og varm.

– Bartolin sa at sykdommen gikk over i dysenteri og diaré. Det gjør det vanskelig for oss å tolke sykdommen. I vår medisinske forståelse kan ikke sykdommer gå over i hverandre, men for den danske legen var dette svært naturlig. Den gangen hadde de ikke forståelsen av at sykdommer skyldtes enkeltårsaker, forklarer Ole Georg Moseng.

Tolkningsproblemet blir ikke enklere av at historikere også må tolke sykdommen ut fra den medisinske kuren. Resepten til Bartolin var å spise pulver fra en grønlandsk enhjørning. Selv om det moderne mennesket mener at enhjørningen var et mytisk dyr og at hornet var fra narhvalen, var enhjørningen sannsynligvis en del av Bartolins verden. Det var for øvrig den tiden man brentt hekser på bålet, og lovtekstene omtalte trollmenn og trolldom som om de virkelig fantes.

– Bartolin spiste enhjørningspulveret og ble frisk. Det betyr at sykdommen eksisterte i hans medisinske univers og at det også fantes et legemiddel. Historikere må derfor være skeptiske til hva de finner. Det samme dreier seg om beskrivelsene av pest. Pest er en sykdom som noen ganger har tydelige symptomer og noen ganger ikke. Så tolkningsrommet er stort, påpeker Ole Georg Moseng.

Emneord: Medisinske fag, Helsefag, Epidemiologi medisinsk og odontologisk statistikk, Språk og kultur, Historie, Middelalderhistorie Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:56
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere