Smått med jomfrubruder på 1800-tallet

Kyskheten stod ikke akkurat i høysetet i Rendalen på attenhundretallet. De fleste hoppet i høyet før bryllupsnatten. Rundt 1850 hadde allerede halvparten av brudene fått barn. En av fem var gravide under vielsen.

SIMPEL MATEMATIKK:Hans Henrik Bull har basert konklusjonene sine på demografiske tall over et tidsspenn på 150 år for å regne ut sannsynligheten for partnervalg og barnefødsler hos bønder og husmenn i Rendalen. Foto: Ola Sæther.

Før borgerskapets moralprinsipper veltet innover bygdene på siste halvdel av attenhundretallet var førekteskapelig sex svært vanlig både blant husmannsdøtre og bondejenter. Det var først i siste halvdel av attenhundretallet, da den førekteskapelige sexen ble forbundet med manglende moral, at bondejentene fikk mindre seksuell frihet. Da ble moten for de høyere samfunnslagene i Rendalen å spare på de seksuelle opplevelsene til selve ekteskapet. For å bevare dyden ble foreldrekontrollen langt strengere.

Det slår historiker Hans Henrik Bull fast i doktorgradsavhandlingen sin om fødsels- og ekteskapstradisjonene fra 1750 til 1900 i Rendalen, en langstrakt dal i Hedmark, øst for Østerdalen og sydvest for Femunden.

Hans Henrik Bull, som har tatt doktorgraden sin ved Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier på Universitetet i Oslo, er den aller første som har studert livsløpet til alle innbyggerne i et lokalsamfunn over et så langt tidsrom. Ved hjelp av folketellinger og kirkebøker har han klart å beregne en rekke sannsynligheter for makevalg og barnefødsler i og utenfor ekteskap hos rendølingene.

BLE STRENGERE: Førekteskapelig sex ble langt mindre vanlig på slutten av attenhundretallet. Da gjenvant bondeforeldrene kontroll over hvem barna deres skulle gifte seg med. Foto: Nordøsterdalsmuseet.

Barn utenfor ekteskap

Hans Henrik Bull har kommet frem til mange overraskende konklusjoner.

Fra 1820 til 1840 ble hver fjerde unge i Rendalen født utenfor ekteskap. Det var to og en halv gang høyere enn landsgjennomsnittet.

Allerede på 1700-tallet var det vanlig med gravide bruder. I 1850 var graviditet årsaken til sytti prosent av alle ekteskapene i Rendalen. Halvparten hadde allerede fått barn før de rakk å tre inn i ekteskapet. Tjue prosent var gravide under bryllupsfeiringen.

Noen har lansert teorien om at dette skyldtes et ønske om å teste fruktbarheten. Men den teorien har Hans Henrik Bull ingen tro på.

– Jeg har ingen indikasjoner på at noen brøt forlovelsen hvis det ikke ble barn. Men tallene våre viser at det etter hvert ble mindre sosialt akseptabelt å få barn utenom ekteskap.

Det var også vanlig at kvinner ikke giftet seg med barnefaren.

– Den gangen forholdt man seg mindre moralsk fordømmende til slike ting.

Først på slutten av 1800-tallet ble sannsynligheten for ekteskap lavere for de kvinnene som hadde et utenomekteskapelig barn fra før. Frem til 1850 hadde gravide kvinner like store sjanser til å bli gift med barnefaren, selv om hun hadde barn med en annen mann fra før av.

Tallene viser også at bondejentene ikke hadde noen høyere seksualmoral enn husmannsdøtrene. Frem til midten av attenhundretallet var sannsynligheten for å bli gravid før ekteskapet faktisk like stor for både husmannsdøtre og bondedøtre.

Patriarkalsk og tradisjonell

Rendalen var den gang, og spesielt på syttenhundretallet, en klassisk tradisjonell dal der foreldrene hadde stor autoritet.

Foreldrene hadde kontroll over makesøkerprosessen og tok strategiske hensyn. Barna måtte forhøre seg hos foreldrene om partneren passet. Døtrene ble giftet bort i riktig rekkefølge. De eldste ble giftet bort først.

Hans Henrik Bull mener at denne patriarkalske autoriteten ble utfordret på begynnelsen av 1800-tallet, da barna i større grad ønsket å bestemme hvem de ville gifte seg med.

Foreldrepress

På slutten av 1800-tallet økte de sosiale forskjellene mellom husmannsklassen og bondestanden. Foreldreautoriteten ble atter en gang sterkere hos bøndene, og de fikk igjen større kontroll over hvem barna deres giftet seg med.

Ble en bondedatter gravid, var det viktig for moren at datteren ble gift. Det stikk motsatte skjedde hvis en bondesønn besvangret en jente. Da sørget faren hans for at forholdet ble brutt, for fedrene hadde en strategi for sønnene sine. Særlig hvis de var odelsgutter.

Bøndene hadde også et klart ønske om å unngå miksing mellom klassene.

– De ville ha et sosialt skille fra lettlivethet og de andre i samfunnet. Bondejentene ble derfor utsatt for et større sosialt press til å gifte seg innen sin egen klasse, og det ble viktig at de ikke hadde sex før ekteskapet. Nedgangen i den førekteskapelige seksuelle aktiviteten skyldtes det moralske borgeridealet at ”man skulle gjøre det på den riktige måten”.

Skjevheter

Tallene viser også store skjevheter i hvem som ble gift.

I kampen om mannegunsten skviste bondejentene ut husmannsdøtrene. Mens de fleste bondejentene ble gift, forble to av fem husmannsdøtre på 1700-tallet ugifte. Mange av dem endte som tjenestepiker resten av livet.

De husmannsdøtrene som giftet seg, giftet seg i høyere alder enn bondedøtrene og hadde derfor større sjanser til å få barn før ekteskap.

– For bøndene var det svært viktig å få døtrene sine gift. Ugifte bondejenter risikerte å bli tjenestepiker. De kunne også bli en byrde for familien. Det gjaldt derfor å få dem gift for å sikre dem et økonomisk godt liv.

Blant ungkarene var fordelingen langt jevnere mellom gårdbrukersønner og husmannssønner.

Økonomisk uføre

Valg av egen partner basert på romantisk kjærlighet kunne føre til store økonomiske konsekvenser.

Begge ektefellene måtte være gårdbrukerbarn for at ekteskapet skulle være en økonomisk suksess. Regelen gjaldt også for odelsgutter. Giftet en odelsgutt seg med en husmannsdatter, kunne han få problemer med å forbli gårdbruker hvis tidene skulle bli så dårlige at de trengte lån.

Og som om det ikke var nok:

– Barn av ugifte mødre havnet i langt større grad i de lavere sosiale lagene. Sannsynligheten ble også lavere for at disse barna giftet seg med den partneren de fikk barn med, avslutter historiker Hans Henrik Bull.

Emneord: Språk og kultur, Historie, Kvinnehistorie, Kulturhistorie, Sosialhistorie, Moderne historie (etter 1800) Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:57
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere