Norsk grunnstoff kan løse kraftkrisen

Glem uran! Fremtidens energikilde er grunnstoffet thorium som det fins mye av i Norge. Thoriumkraftverk er langt sikrere enn tradisjonelle kjernekraftverk, hevder CERN-professor, som får støtte av kjernefysikere ved Universitetet i Oslo. Fremskrittspartiet tar nå thoriumdebatten opp i Stortinget.

NORSK RESSURS: Norge har 180 000 tonn thorium. Det trengs ikke mer enn drøye 700 kilo Thorium for å dekke strømforbruket i oslo et helt år.

Norge må være et foregangsland og være med på å løse den fremtidige internasjonale energikrisen ved å bygge Thoriumkraftverk, mener fysikkprofessor Egil Lillestøl ved Universitetet i Bergen og Det europeiske laboratoriet for partikkelfysikk (CERN).

Han ønsker at Norge skal bygge et akseleratordrevet kjernekraftanlegg basert på grunnstoffet thorium.

Nok energi

Verdens samlede thoriumforekomster er nok til å dekke verdens energiforbruk de neste ti tusen år. Norge har med sine 180 000 tonn verdens fjerde største registrerte forekomst av thorium, et grunnstoff som er oppkalt etter guden Tor.

– Norge har nok thorium til å tjene 250 000 milliarder amerikanske dollar. Det er tusen ganger oljefondet vårt, poengterer Egil Lillestøl.

Egil Lillestøl påpeker at et tonn thoriumoksyd gir like mye energi som 3,7 millioner tonn kull. Det trengs ikke mer enn drøye 700 kilo thoriumoksyd for å dekke strømforbruket i Oslo et helt år.

Langt sikrere

Egil Lillestøl slår fast at Thoriumkraftverk er langt sikrere enn vanlig atomkraft.

– Dagens kjernekraftverk har en rekke svakheter. Det ene problemet er begrensete uranressurser. Det andre er faren for nedsmelting som kan skje både ved uhell, menneskelige feil eller fiendtlige angrep. Det er også problemer med plutoniumavfallet og faren for atomvåpenspredning, sier Egil Lillestøl.

Mens halveringstiden på plutonium, som er restavfallet til dagens kjernekraftverk, er 20 000 år, er halveringstiden på restavfallet til thoriumkraftverk ikke mer enn noen få hundre år.

– Etter fem hundre år er radioaktiviteten etter de farligste restene ikke høyere enn i forbrent kull.

For at urankraftverk skal fungere effektivt, må man finne det kritiske punktet i atombeskytningen slik at anlegget ikke løper løpsk. I et thoriumkraftverk har man derimot full kontroll på kjernereaksjonene. Et akseleratoranlegg kan ikke føre til nedsmeltning.

Det er også meget vanskelig å bruke restavfallet fra et thoriumkraftverk til å produsere det uranet man trenger til våpenproduksjon.

EU-nei

Den italienske nobelprisvinneren og tidligere generaldirektør i CERN, Carlo Rubbia, foreslo allerede på nittitallet å bygge et thoriumkraftverk.

EU støttet utviklingsarbeidet. Sammen med europeisk industri ble det brukt nesten 100 millioner euro på thoriumkraft-forskningen.

I 2000 foreslo de å bygge den første prototypen på et thoriumkraftverk til en kostnad på 500 millioner Euro. Da ble det slutt på EU-bevilgningene.

– Franske atomeksperter hevdet at teknologien vår ikke ville virke. Etter at det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) i Wien tilbakeviste denne kritikken og gikk god for beregningene og de eksperimentelle resultatene, ville EU ha et nytt svar fra atomekspertene. Nå sier de at EU har planlagt nok atomkraftverk de neste femti årene.

Egil Lillestøl er sikker på at den tradisjonelle kjernekraftindustrien bevisst trenerer thoriumkraftverk på grunn av kommersielle interesser.

Han sier det tar to til tre år å prosjektere et thoriumkraftverk. Deretter vil byggingen og testingen av prototypen ta vel tretten år, før man har kunnskap nok til å bygge kommersielle kraftverk.

Norge må satse

Egil Lillestøl advarer om at energiforbruket vil være ett av de største problemene i det 21. århundre.

– Det globale energiforbruket øker med vel tre prosent i året. Det blir en fordobling på 24 år. Verdens energiforbruk vil øke med minst fire til seks ganger innen neste århundreskifte. Jorda tåler ikke en kraftig økning i energiforbruket basert på fossilt brennstoff. Løsningen er derfor en kombinasjon av kjernekraft og direkte konvertering av solvarme.

Satser verden på femti prosent solvarme og femti prosent thoriumkraft, vil det kreve 200 000 kvadratkilometer solpaneler og femten til tjue tusen thoriumanlegg.

Det betyr at det må bygges ett thoriumanlegg annenhver dag.

– Norge bør derfor ta initiativet til å finansiere den første prototypen av kjernekraft basert på thorium, sier Egil Lillestøl.

– Hva vil thoriumstrøm koste?

– Thoriumkraftverk er enklere å bruke enn vanlige kjernekraftverk. Man slipper kostbare anrikingsprosesser. Etter at prøveperioden med prototypen er over, kan man få billigere energi enn fra olje og gass, hevder Egil Lillestøl.

Thoriumkraftverk tar heller ikke mye plass. Ett mål er nok for et kraftverk som skal forsyne Oslo med strøm og varme.

UiO-støtte

Professor John Rekstad på Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo er spesialist i både solenergi og kjernefysikk. Han støtter ideen om et thoriumkraftverk.

– Vi tror at de aller fleste er enige om at hovedpilarene i fremtidens energiproduksjon er solenergi og kjernekraftverk. En reaktor basert på thorium synes å kunne eliminere en rekke av motforestillingene som anføres mot vanlig kjernekraft. Konseptet fortjener å bli nærmere utredet, og Norge, som en energistormakt, bør se sitt ansvar, sier professor John Rekstad.

Professor i kjernekjemi, Jon Petter Omtvedt , som er daglig leder for Senter for akseleratorbasert forskning og energifysikk (SAFE) ved Universitetet i Oslo, mener at Norge ikke kan utvikle prototypen alene.

– Den tekniske utviklingen er så kostbar at prototypen på et thoriumkraftverk må utvikles i et samarbeid med EU og USA. Etter min mening er thoriumkraftverk et mye bedre konsept enn vanlig kjernekraft, fordi man kan eliminere det langlivete radioaktive avfallet, sier Jon Petter Omtvedt.

Langt frem

Per Ivar Wethe ved Institutt for energiteknikk mener thoriumkraftverk er et meget spennende, men uprøvd konsept.

– Mange deler av systemet er testet ut, men det mangler en prototyp for å teste ut alle delene samlet i et anlegg. Der er det langt frem. Det er vanskelig å tippe, men det tar fort 15 til 20 år før man har testet og prøvd ut alle sidene før thoriumkraftverk er klart for kommersielt bruk. Så det er langt frem før thoriumkraftverk kan bli en del av den norske energiproduksjonen, sier Per Ivar Wethe, som er overingeniør i avdeling for sikkerhet og kvalitetssikring på Institutt for energiteknikk.

Fremskrittspartiet sier ja

Stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen , som er energipolitisk talsmann for Fremskrittspartiet og som er en av Fremskrittspartiets tre medlemmer i Energi- og miljøkomiteen, har allerede fått et skriftlig svar fra olje- og energiminister Odd Roger Enoksen om at han ikke vil vurdere den nye energiformen.

Ketil Solvik-Olsen sier at Fremskrittspartiet skal ta opp thoriumkraftspørsmålet som debatt på Stortinget. Denne uken fremmer han forslag om en interpellasjonsdebatt. Vanligvis tar det noen måneder før Stortinget kan kjøre debatt.

– Fremskrittspartiet synes thoriumkraftverk virker spennende. Vi trenger ikke mange slike kraftverk i Norge. Det er et alternativt til ensidig CO2-rensning. Dette handler om kunnskap og holdning og det å våge å ta risiko, sier Fremskrittspartiets Ketil Solvik-Olsen.

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Fysikk, Kjerne- og elementærpartikkelfysikk, Atomfysikk, molekylfysikk, plasmafysikk Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:55
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere