Dødsøyeblikket kan snart fastslås på åstedet

Et nytt bærbart analyseapparat kan komme til å revolusjonere deler av rettsmedisinen og forbedre rettssikkerheten. Mens politiet i dag må klare seg med svært grove metoder for å bestemme dødsøyeblikket i drapssaker, vil de i fremtiden få svar på åstedet, og mye mer nøyaktig enn i dag.

PRØVETAKING: Rettsmedisiner Torleiv Ole Rognum tar en hypoxantinprøve fra øyet til en død person. Foto: Ståle Skogstad.

– Metodene som rettsmedisinerne har til rådighet for å bestemme dødsøyeblikket til en drept person er grotesk dårlige. I kriminalfilmer ser vi ofte at etterforskerne fastslår dødsøyeblikket til ”fem minutter over fire”. Det skjer bare på film. I virkeligheten er ofte usikkerheten hele pluss/minus tre timer, noen ganger enda større. Dette kompliserer politiets arbeid og kan også i verste fall bidra til at folk kan bli uskyldig dømt, sier professor Torleiv Ole Rognum ved Rettsmedisinsk institutt, Universitetet i Oslo. Han er kjent blant annet for forskning om krybbedød, og som leder for de norske rettsmedisinerne i den norske identifiseringsgruppen i Thailand etter tsunamikatastrofen.

Som rettsmedisiner er han vant til å kaste seg i bilen og rykke ut når politiet ringer. Det skjer som oftest om natten. Det er da de fleste drapene eller mistenkelige dødsfallene skjer. Fremme på åstedet er den viktigste oppgaven hans å antyde en sannsynlig dødsårsak og anslå dødstidspunktet. Det er ikke alltid lett.

– Den tradisjonelle metodenen er å måle temperaturen i hjernen ved hjelp av et termometer som stikkes opp gjennom nesen til offeret. Ved hjelp av forskjellen mellom målt hjernetemperatur og omgivelsestemperaturen kan man så beregne når døden inntraff. Samme type beregning gjøres basert på måling i endetarmen, men begge disse metodene er usikre og avhenger av luftfuktighet, vindforhold, påkledning og så videre. Etter 24 timer kan man ikke bruke temperaturfallmetoden i det hele tatt. Da må man se etter kjennetegn som for eksempel forandringer i dødsstivheten og tegn til begynnende forråtnelse, noe som gir enda større usikkerhet, sier Rognum.

Ny metode

En artikkel i Science høsten 2005 viser at feil i rettsmedisinske undersøkelser var medvirkende årsak i 63 prosent av tilfellende der folk var blitt uskyldig dømt. Rognum mener en hurtigere og mer nøyaktig fastsettelse av dødsøyeblikket vil være et stort framskritt innen rettsmedisinen.

– Den nye metoden er allerede i bruk i laboratoriet vårt. Den baserer seg på analyser av stoffet hypoxantin fra øyevæsken til den døde og kan brukes inntil 4 døgn etter at døden er inntrådt. Når prøven tas i løpet av de første 24 timene, blir usikkerhetsintervallet redusert til det halve sammenliknet med tradisjonelle temperaturmålinger, sier Rognum.

I samarbeid med Birkeland innovasjon arbeider han nå med å utvikle et lite apparat som rettsmedisinere, og kanskje til og med politiet, kan ha med ut til åstedet, og hvor de kan få resultatene av prøvene med en gang. Rognum mener dette kan få stor betydning for politiets arbeid og oppklaring av kriminalsaker i fremtiden.

– I både Fasting Torgersen-saken og Liland-saken har det springende punktet vært når mordene skjedde i forhold til alibiet til de siktede. Dersom man hadde hatt dagens metoder tilgjengelige i disse sakene, ville man, i alle fall i Liland-saken, men også sannsynligvis i Fasting Torgersen-saken, ha kunnet ryddet mye av usikkerheten av veien. Den nye metoden, og det nye apparatet som er under utvikling, kan dermed komme til å bidra til å øke rettssikkerheten, sier Rognum.

– I Orderud-saken brukte vi den nye metoden og kunne også fastslå hvem av de tre drepte som døde sist, sier Rognum. Dette hadde, grotesk nok, en viss interesse i den senere rettssaken om hvem som skulle arve gården. Med de gamle metodene kunne man ikke ha kommet fram til slike resultater, slår han fast, og legger til at metoden stadig blir mer nøyaktig etter hvert som erfaringsmaterialet øker.

Startet med krybbedødforskning

At forskningsresultatene og kunnskapene som han har ervervet seg gjennom en årrekke nå kan resultere i et patent og kanskje etableringen av en bedrift, synes han er morsomt, selv om han selv kommer til å fortsette jobben som professor. Paradokset er at det hele startet med noe helt annet, nemlig forskning omkring krybbedød. La oss gå nær 20 år tilbake i tid.

Dagen er 25. oktober 1988. Aftenposten har et stort oppslag på førstesiden: ”Fant årsaken til krybbedød”, med bilde av forskerne Torleiv Ole Rognum og Ole Didrik Saugstad. Bakgrunnen var en artikkel i det amerikanske tidsskriftet Science News om de to norske forskerne som endelig hadde løst krybbedødens mysterium.

– Vår originale artikkel i Pediatrics (1988;82:615) skapte voldsom oppmerksomhet også i USA, minnes Rognum, til tross for at det var en overdrivelse at vi hadde funnet årsaken til krybbedøden. Det har man ikke ennå. Det vi hadde funnet var at krybbedød sannsynligvis i mange tilfeller har sammenheng med episoder med oksygenmangel forut for dødsfallet, sier Rognum.

Gjennom prøver av øyevæsken hos krybbedøde barn hadde de to funnet en opphopning av det kjemiske stoffet hypoxantin. Konsentrasjonen av dette stoffet øker i kroppen hvis det er alvorlig mangel på oksygen.

– Vi fant også at konsentrasjonen av hypoxantin fortsatte å øke etter at døden var inntrådt. Det slo oss at dette kunne være en god indikator for å fastslå dødstidspunktet til en person, sier Rognum. Fra tidligere visste man at kalium kunne brukes på en liknende måte. Mye tydet imidlertid på at hypoxantin kunne gi mer presise resultater.

Problemet var bare at de kjemiske prosessene som foregår i en død kropp i stor grad påvirkes av temperaturen. Selv om man visste at konsentrasjonen av hypoxantin økte lineært når oksygentilførselen stanset, visste man ikke hvordan dette endret seg ved forskjellige omgivelsestemperaturer. Denne erkjennelsen ble begynnelsen til nye undersøkelser som endte med utarbeidelse av standardkurver for hypoxantinstigning etter døden.

Mange obduksjoner

Som rettsmedisiner foretok Rognum i denne perioden svært mange obduksjoner. Han oppbevarte kroppene ved ulik temperatur. Etter hvert hadde han 87 tilfeller med nøyaktig informasjon om dødsøyeblikket til personen, temperaturen og prøver av øyevæsken på ulike tidspunkt. Resultatene ble vitenskapelig publisert i 1991. Siden da har han arbeidet med å videreutvikle metoden. Erfaringsmaterialet er blitt mye større og standardkurvene mer nøyaktige.

– Dersom man tar prøven 12–24 timer etter at døden har inntruffet, er usikkerheten med vanlig temperaturmåling +/- 4,5 timer. Ved bruk av den nye metoden vil usikkerheten kun være +/- 2,6 timer. Temperaturmåling kan dessuten kun brukes inntil 24 timer etter dødstidspunktet. Hypoxantinmåling kan brukes inntil 4 døgn etter at døden har inntruffet, selv om usikkerheten øker etter hvert, sier Rognum.

Patent

Sammen med Birkeland innovasjon er han nå i ferd med å utvikle et apparat med navnet TOD-kit (Time Of Death kit) som kan tas med ut på åstedet.

– Ved mistenkelige dødsfall er det svært viktig for politiet å få fastslått dødsøyeblikket så snart som mulig. Etterforskningen kan da bli mer målrettet, og personer som har alibi, kan bli sjekket ut av saken på et tidlig tidspunkt, sier Rognum.

I tilfelle politiet skulle ringe, har han alltid en koffert med teknisk utstyr liggende klar i bilen. Om et års tid håper han også å kunne inkludere et TOD-kit i vesken og dermed være i stand til å gi politiet resultatene allerede mens de er på åstedet. I tillegg vil han ta en prøve nummer to med hjem til laboratoriet for mer nøyaktige analyser. I dag tar det normalt minst et døgn fra prøven tas til politiet får svar fra analysene. Det kan være skjebnesvangert for politiets opplegg av etterforskningen.

Stort marked

Det er selve apparatet, ikke analysemetoden, som skal patenteres. Rognum og Birkeland Innovasjon regner med at markedet er stort for et slikt apparat, særlig internasjonalt.

– I Norge skjer det 40–50 drap per år. I tillegg kommer omkring 200 mistenkelige dødsfall der det er aktuelt å tilkalle rettsmedisiner til åstedet. Dette er beskjedne tall i forhold til mange andre land. I Brasil skjer det 45 000 drap per år, i Colombia 25 000 og i USA 17 000, for å nevne noen land som ligger særlig høyt på statistikken, sier Rognum.

Dette er første gang han deltar i prosessen med å lage butikk av forskningen sin. Han medgir at det er en ny måte å tenke på som også kan reise en del etiske problemstillinger.

– I dette tilfellet sitter jeg nå på resultater som vi ikke kommer til å publisere vitenskapelig før patentet på instrumentet er i orden.

Han ser ikke dette som noe stort problem i tilfellet TOD-kit, men hvis forskere utsetter å publisere viktige medisinske funn som kan ha betydning for folks helse fordi de først skal ta ut patenter, kan dette være etisk problematisk, sier Rognum.

Oppfinnelsen TOD-kit (Time Of Death kit) er et samarbeid mellom forskere ved Rettsmedisinsk institutt og Pediatrisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo og Birkeland innovasjon som er universitetets selskap for kommersialisering av forskningsresultater.

Apparatet vil kunne angi dødsøyeblikket til en drept person allerede på åstedet, og atskillig mer nøyaktig enn i dag.

Dersom man hadde hatt analysemetoden tilgjengelig i Fasting Torgersen-saken og Liland-saken, ville sannsynligvis mange uklarheter i disse sakene vært unngått.

Emneord: Medisinske fag, Basale medisinske, odontologiske og veterinærmedisinske fag, Rettsmedisin, rettsodontologi Av Harald Aas
Publisert 1. feb. 2012 11:57
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere