Maten tryggere enn noen gang

Maten vi produserer i Norge har aldri vært tryggere enn i dag. Det største problemet er at vi spiser for mye og vi spiser feil.

TRUSSEL: Sentralisering av matproduksjonen i store anlegg og handel med mat over landegrensene, utgjør den største trusselen mot mattrygghet i dag, mener Georg Kapperud ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. Foto: Ståle Skogstad.

Det sier Georg Kapperud ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. Han slår fast at det store fokuset på mattrygghet de senere årene ikke skyldes at maten er blitt mer farlig i den forstand at flere blir syke. Maten i Norge har aldri vært så trygg som i dag. Han tror medias fokus på mattrygghet samt den nye matloven er viktige forklaringer. Matloven fra 2004 er skrevet over samme lest som lovgivningen i EU og fokuserer sterkt på trygg mat og mindre på sunn mat.

E. coli-skandale

– Mat representerer alltid en viss risiko og tilfellet med E. coli i spekepølse fra Gilde, som fikk stor mediedekning i vår, er ikke enestående. Vi har stadig slike saker, men folk glemmer fort, sier han.

E. coli-saken trenger ikke skyldes at det er slurvet spesielt med hygienen under pølseproduksjonen. – Det kan være at de retningslinjene som vi har for produksjon av spekepølse rett og slett ikke er gode nok når det gjelder en slik ny bakterievariant, sier han.

Det vil alltid være noen uønskede bakterier i kjøtt, men det gjelder å begrense mengden. Spekepølse lages av rått kjøtt som ikke varmebehandles, men pølsene tørkes og man tilsetter salt, krydder og andre bestanddeler som gjør at farlige bakterier normalt ikke overlever. Men det er kjent også fra andre land at folk er blitt syke av bakterier i spekepølse, fordi det er kommet inn en bakteriestamme som er for motstandsdyktig.

– E. coli-saken kan bety at vi rett og slett må endre prosedyrene for tilvirking av slik mat, sier Kapperud.

Tiltak på 1800-tallet

Historisk startet de store fremskrittene når det gjaldt mattrygghet i begynnelsen av forrige århundre da man forsto at bakterier var en viktig årsak til at folk ble syke. Desinfisering og sikring av rent drikkevann, pasteurisering av melk og innføring av kjøttkontroll var tiltak som bidro enormt til bedring av folkehelsen.

I dag mener han at sentralisering av matproduksjonen i store anlegg og handel med mat over landegrensene, utgjør den største trusselen. Når mat tidligere ble omsatt lokalt, begrenset smittespredningen seg til et avgrenset geografisk område. I dag spres maten på kryss og tvers over hele verden.

– Sentralisering av matproduksjonen og økt internasjonal handel skjøt fart parallelt med velstandsutviklingen etter annen verdenskrig. Økt kjøpekraft ga økt etterspørsel etter kjøtt, og de store produsentene i Europa la om til et mer industrielt landbruk. Fôr ble importert blant annet fra Afrika. Korn fra utviklingslandene viste seg å inneholde nye bakterier, ikke minst Salmonella, som raskt spredte seg i de tette dyrebesetningene i Europa.

Danskene mente lenge at dette måtte man bare leve med, en holdning som fremdeles råder i mange land. Danskene tok etter hvert oppkampen, selv om det er som å luke løvetann på en plen som er i ferd med å gro igjen, sier Kapperud. Men arbeidet har vært vellykket. I Europa ellers blir Danmark trukket fram som et eksempel på at det nytter.

Norge salmonellafri sone

Sverige, Finland og Norge er de eneste landene i Europa hvor Salmonella ikke er utbredt.

– Det kommer av streng kontroll og nedslakting dersom en besetning blir smittet, men også at vi helt fram til nylig har hatt en proteksjonistisk handelspolitikk med nøye grensekontroll og begrenset import av kjøtt. Landbruket i Norge er heller ikke blitt sentralisert og industrialisert på samme måte som ellers i Europa.

Fra 1. januar 1999 førte en revisjon av EØS-avtalen til fri flyt av kjøtt over landegrensene, men tollsatsene har fortsatt vært så høye at lite kjøtt er blitt importert fra Europa. Dette gjør at Salmonella fortsatt ikke er noe stort problem i Norge.

– Når vi ser at antallet Normenn som blir smittet av salmonella årlig har steget fra omkring 300 i 1980 til omkring 1500 i 2004, gir det et feil bilde av norsk mat. Mellom 80 og 90 prosent av disse er smittet i utlandet, sier Kapperud.

Han tror smittepresset bare vil øke i framtida, og synes det er viktig at vi ikke slakker på de hygieniske kravene. – Det er nå en tendens til at folk ønsker seg det naturlige. Man ønsker seg upasteurisert melk, egg fra høner som går utendørs og grønnsakene skal ha vært gjødslet med husdyrgjødsel og ikke kunstgjødsel. Dette er ikke bra for å hindre smittespredning. Hvis vi ikke passer på kan vi lett få mange av de gamle sykdommene tilbake, sier Georg Kapperud ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, Seksjon for mattrygghet og infeksjonsbiologi.

Emneord: Medisinske fag, Helsefag, Ernæring Av Harald Aas
Publisert 1. feb. 2012 11:56
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere