print logo

2007

HUGIN-INTERVJU: Jorunn Sem Fure ved Forum for universitetshistorie fant intervju med lederen for Arvebiologisk institutt i studentbladet Hugin, som i dag oppbevares i Krigstrykksamlingen på Nasjonalbiblioteket. Foto: Ståle Skogstad.
Publisert 1. feb. 2012 11:52

Nazistene grunnla fire nye institutter ved Universitetet i Oslo. Det skulle forskes i rasebiologi, nazijournalistiske metoder og Nygaardsvolds skyld i krigen. Ingen studenter dukket opp. Faglig gikk det dårlig. Naziprofessorene skrev ikke en eneste vitenskapelig avhandling.

VIL VI NOEN GANG FORSTÅ? Hvordan kan elektriske og kjemiske prosesser i en rødgrå klump på knapt 1,5 kilo frambringe en subjektiv verden av sanseopplevelser, tanker og følelser?Hjerneforskere, filosofer, fysikere og pykologer prøver å gi svar. Inntil videre eksisterer det et enormt hull i vår viten om verden og oss selv.“Å forstå bevissthetens mysterium, har blitt vår tids største intellektuelle utfordring.” (S. Dehaene og J-P Changeux, 2003, Collège de France)
Publisert 17. des. 2007 00:00
Framskrittene innen hjerneforskningen har vært formidable. Men på ett spørsmål, knyttet til essensen av det å være menneske, ser vitenskapen ikke engang konturene av et svar: Hva er bevissthet?
MIDDELALDERCOLLAGE: Det gylne alter fra Lisbjerg kirke, Jylland, ca. 1135. Alteret vitner om hvordan kristendommen ble tatt imot og integrert i de nordiske landene: Her er romanske ranker med fugler side om side med ornamenter i vikingestil. Alterfrontalet viser den tronende Madonna omgitt av hellige kvinner og personifiserte dyder. Nationalmuseet, København. (Foto: John Lee)
Publisert 13. des. 2007 00:00
Fra kirker på Jylland er flere forgylte altre fra middelalderen bevart. De danske altrene regnes som provinsielle og litt klønete etterlikninger av europeiske forbilder. Men er de egentlig det?
HELT NY KUNNSKAP OM HJERNEN: Professor i medisin, Johan Storm ved Universitetet i Oslo bruker genmanipulerte mus og ombygde HIV-virus for å lære mer om hjernecellene. Foto: Ola Sæther
Publisert 12. des. 2007 00:00
For at hjernecellene skal bli minst mulig skadet etter hjerneslag, har de en sinnrik nødbrems som kan redde den elektrokjemiske balansen. Nå undersøker forskere hvordan nødbremsen kan forsterkes.
EGGLEGGING: Spyflugene oppsøkjer daud fisk for å leggje egg. Klimaendringane kan føre til at problemet aukar. Foto: Anders Aak.
Publisert 10. des. 2007 00:00
Spyflugelarvane et seg inn i tørrfisken og gjer så stor skade at tørrfisknæringa kan tape 20 millionar i året. No går næringa til kamp mot fienden. Anders Aak har utvikla ei uimotståeleg lukt som lokkar flugene i feller.
HARALD HARDRÅDE: Det var denne formen for penninger som Harald Hardråde (1047–1066) valgte å utgi da han etablerte det første norske myntvesen. Forsiden av myntene er sannsynligvis treenighetssymbolet. Baksiden er dobbeltkors. De tre små prikkene mellom korsarmene på baksiden har ingen funnet ut hva er, men det kan være symboler knyttet til myntmesteren, stempelskjæreren eller myntverkstedet. Foto: KHM/UiO
Publisert 6. des. 2007 00:00
Glem Snorre! Myntfunnene fra 1000-tallet er de eneste kildene som gir et bilde av hvordan statsforvaltningen ble bygd opp. Myntene er også det eneste samtidsbeviset på kristningen av Norge.
ENDRET LIVETS TRE: Evolusjonsbiologene Marianne Minge, Kamran Shalchian-Tabrizi og Kjetill S. Jakobsen (t.h.) og bioinformatiker Åsmund Skjæveland (t.v.) ved Biologisk institutt har vært med på å reorganisere livets tre. Dette treet er et eksemplar av Ginkgo biloba, som er en av de aller første ekte frøplantene som har eksistert. Den oppstod for om lag 270 millioner år siden og har nesten ikke forandret seg. SAR-gruppen som nå er definert, er langt eldre. Foto: Ståle Skogstad.
Publisert 6. des. 2007 00:00
Norske og sveitsiske biologer ved universitetene i Oslo og Genève har gjort oppsiktsvekkende funn om slektskapet mellom organismer folk flest aldri har hørt om. Livets tre må tegnes om, lærebøker må endres, og funnene kan også få stor betydning for utvikling av medisiner.
BAKTERIECOCKTAIL: Jørn A. Aas har funnet 35 nye bakterier i munnhulen. Så nå må antall bakterier i gapet ditt justeres opp til 770. Foto: Ola Sæther
Publisert 5. des. 2007 00:00
Tannlege Jørn A. Aas har funnet 35 nye bakterier i munnhulen. Noen av bakteriene er slemme. Andre er snille.
VAR LENGE ALENE: Tor Carlsen var lenge alene om sine uvanlige resultater. For noen år siden oppdaget han at forskere i Tyskland fikk de samme svarene. Foto: Ståle Skogstad
Publisert 5. des. 2007 00:00
Korsblomsten har et så uvanlig slektstre at ingen vitenskapelige tidsskrifter vil ha det på trykk. Det medfører at forskningen står på stedet hvil, og at mange forskere andre steder i verden gir opp når de får de samme uventede resultatene.
TEST-FILLERISTER: Postdoktor Arne Stray-Pedersen skal sammen med ni andre testpersoner filleriste en avansert teknodukke for å få konkrete mål på hodeskader. Foto: Ola Sæther
Publisert 30. nov. 2007 00:00
Fem spedbarn drepes hvert år av filleristing. Like mange spedbarn blir påført varige hjerneskader. Overgriperne går fri fordi bevisene ikke er gode nok. Andre blir uskyldig mistenkt. Nå skal rettsmedisinere lære mer om hjerneskadene, ved å filleriste en babydukke.
VESTENS SKYTSGUDINNER: Jon Iddeng og Pinar Tank omkranser den såkalte medianfiguren fra 1853 på Blindern, som forestiller den greske seiersgudinnen Nike med krigsgudinnen Athene i hånden. Den viser tilbake til Parthenosstatuen, hvor Athene holder Nike i hånden. Den stod i Parthenon på Akropolis. Athenerne reiste den etter seieren over perserne i 479 f.Kr., i den første store konflikten mellom øst og vest. Foto: Ståle Skogstad
Publisert 15. nov. 2007 00:00
Tyrkia blir sett på som en trussel mot europeisk identitet. Men nå kan Tyrkia bli modell for et velfungerende muslimsk demokrati i Midtøsten.
UPRESISE LOVER: – Mangelen på presise grunnlovsdefinisjoner under Tito ble en medvirkende årsak til å gjøre oppløsningen av den jugoslaviske staten så vanskelig, hevder Hilde Katrine Haug. Foto: Ståle Skogstad
Publisert 12. nov. 2007 00:00
Tito la ikke lokk på de nasjonale relasjonene i det tidligere Jugoslavia. Relasjonene påvirket hele tiden politikken til kommunistene og førte til at grunnloven ble endret flere ganger. - For å hindre konflikten på nittitallet, kunne det ha hjulpet om visse definisjoner i grunnloven var mer presise, mener Hilde Katrine Haug.
SVEKKER FORSKNINGEN: - Den nye tidsbegrensete doktorgraden kan være uheldig. Unge forskere tør ikke hive seg på de spennende, uløste probleme, advarer professor Reidun Sirevåg. Foto: Ståle Skogstad
Publisert 9. nov. 2007 00:00
– Jeg har ofte sett meg rundt på universitetet og tenkt:
Å, Gud, alle de flinke folkene.
Men jeg har klart meg bra, jeg også.
Jeg må si det.
UTRYGGHET: – Klimatrusselen kan komme til å skape en utrygghet som setter mye av vårt individbaserte frihetsfokus på sidelinjen, tror Henrik Sinding-Larsen. Foto: Harald Aas
Publisert 5. nov. 2007 00:00
– Begrepet frihet har en sentral plass i dagens moderne samfunn. Den økologiske klimakrisen kan komme til å endre på dette, sier sosialantropolog Henrik Sinding-Larsen. Han tror frihetsfokuset i framtiden vil bli kraftig utfordret av begrepet ansvarlighet.
STORE MILJØGEVINSTER: – Hvis vi klarer å utvikle mer effektive katalysatorer i foredlingen av naturgass, vil vi få store miljøgevinster, sier senterleder Unni Olsbye, her med en modell av Hydros patenterte katalysator for metanolomdanning. Foto: Ståle Skogstad
Publisert 5. nov. 2007 00:00
Når oljen tar slutt, må Norge satse på naturgass. Nå utvikler Universitetet i Oslo ny teknologi for å gjøre foredlingen av naturgass mer miljøvennlig.
ALLE KULTURER ER HYBRIDE: – Det finnes ikke noe slikt som en ren kultur. Kulturell renhet bygger på en falsk forestilling om at kulturer er uforanderlige, sier Ragnhild Johnsrud Zorgati. Foto: Ståle Skogstad
Publisert 30. okt. 2007 00:00
Under maurernes storhetstid i Spania forekom ekteskap mellom muslimer og kristne, til tross for lovgivernes forbud mot å krysse religiøse grenser i ekteskap.
MED VILJE: – Bigami skjer berre dersom nokon giftar seg på nytt utan å opplysa om han eller ho ikkje er formelt skilt frå den tidlegare ektefellen, konstaterer religionsforskar Berit Thorbjørnsrud. Foto: Ståle Skogstad
Publisert 29. okt. 2007 00:00
I nokre land er det nesten umogleg å få sivil skilsmisse. Konsekvensen blir at ektepar vert rekna som gifte med kvarandre i heimlandet, sjølv om dei har skilt seg og gifta seg med ein ny partnar i Noreg.
VANNKVALITETSTESTEN: Professor Elisabeth Alve ved Institutt for geofag tar prøve av havbunnen med et halvmeter langt og gjennomsiktig plexiglassrør. Etter at alle lagene er aldersbestemt, kan hun si noe om den historiske vannkvaliteten ved å studere mikrofossilene i de enkelte lagene. Foto: Ståle Skogstad
Publisert 24. okt. 2007 00:00
Nå er det mulig å sjekke vannkvaliteten flere hundre år tilbake i tid ved å studere ørsmå skall i havbunnen.
ADELSPYNT: Drakten til adelskvinnen Birgitte Gøye (ca. 1511–1574) har puffermer og slisser, slik at man kan se underkjortelen stikke frem. Legg også merke til perleluen og alle gullsmykkene hennes. Maleri av Jacob Bink, 1550. Kilde: Det Nationalhistoriske Museum i Frederiksborg, Danmark
Publisert 18. okt. 2007 00:00
Både den norske og danske adelen på femtenhundretallet elsket shopping. Det var viktig å vise sin velstand. Adelen smurte hverandre med rådyre gaver.
TIBETANSK FAMILIE: Kvinnen til venstre er gift med tre menn. Den ene kunne ikke være med da bildet ble tatt. Han var på jobb i byen. I midten står svigerforeldrene. Jenta i rød drakt er mennenes søster. Hun er nonne. Foto: Heidi Fjeld
Publisert 16. okt. 2007 00:00
Over halvparten av alle ekteskapene i Panamdalen i Tibet er mellom én kvinne og flere menn. Fem ektemenn er ikke unormalt. Oppblomstringen av flermanneri er blitt langt vanligere de siste årene.
STORFAMILIE: Én mann kan ha opp til fire koner. Én tredel er gift med søskenbarn. Én tredel med andre slektninger. Den siste tredelen er gift med venner av familien. Rekorden er 111 familiemedlemmer i samme hus. Foto: Tone Sommerfelt
Publisert 11. okt. 2007 00:00
På landsbygda i Gambia er de fleste gift med nære slektninger. Flerkoneri er vanlig. Rekorden er over 100 familiemedlemmer. Målet
er en sterk og motstandsdyktig familieenhet.
KIRKEN VEGRER SEG: Professor Kjetil Hafstad ved Det teologiske fakultet kritiserer kirken for sin manglende anerkjennelse av partnerskap og samboerskap. Foto: Ståle Skogstad
Publisert 3. okt. 2007 00:00
Professor Kjetil Hafstad ved Det teologiske fakultet mener det er viktigere å se på innholdet i menneskers samliv enn å forsvare de ytre ekteskapskonvensjonene. Derfor forsvarer han samboerskap og muligheten for homofile til å inngå ekteskap.
VERDENS STØRSTE EKSPERIMENT: For å løse de grunnleggende kvantefysiske problemene skal fysikere fra hele verden undersøke hva som skjer når atomer kolliderer i en 27 kilometer lang akselerator som ligger hundre meter under bakken i grenseområdet mellom Sveits og Frankrike. Foto: CERN
Publisert 1. okt. 2007 00:00
Fysikere forbereder nå verdens største eksperiment for å finne universets minste partikler. De vil forstå hva som skjedde i universet rett etter Big Bang. Men først skal de finne forklaringen på hvorfor atomer har masse.
NETTVERKSPROFESSOREN: - Grid vil automatisk sende analysen der det er ledig maskinkapasitet, forteller professor Farid Ould-Saada ved Fysisk institutt. Foto: Yngve Vogt
Publisert 1. okt. 2007 00:00
CERN oppfant web-teknologien. Nå utvikler partikkelfysikerne et enda mer moderne nettverk for å få Big Bang-eksperimentet i havn.
AKSELERATORPARADISET: Det er i den største akseleratoren at kvantefysikerne skal gjenskape universets tilstand rett etter Big Bang, forklarer Lasse Normann på CERN. Foto: Yngve Vogt
Publisert 1. okt. 2007 00:00
Partikkeleksperimentet i CERN koster femten milliarder kroner. Partikkeldetektoren er høyere enn et hus på seks etasjer. Innsiden av akseleratoren er kaldere enn det kaldeste punktet i verdensrommet.