Dansk alterkunst med bånd til Europa

Fra kirker på Jylland er flere forgylte altre fra middelalderen bevart. De danske altrene regnes som provinsielle og litt klønete etterlikninger av europeiske forbilder. Men er de egentlig det?

MIDDELALDERCOLLAGE: Det gylne alter fra Lisbjerg kirke, Jylland, ca. 1135. Alteret vitner om hvordan kristendommen ble tatt imot og integrert i de nordiske landene: Her er romanske ranker med fugler side om side med ornamenter i vikingestil. Alterfrontalet viser den tronende Madonna omgitt av hellige kvinner og personifiserte dyder. Nationalmuseet, København. (Foto: John Lee)

De er utrolig vakre, jeg er helt betatt av deres skjønnhet, innrømmer Kristin Bliksrud Aavitsland ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk, Universitetet i Oslo. Hun forsker på “de gylne altre” fra dansk middel-alder; nærmere bestemt forsider av alterbord og altertavler med relieffer av forgylt kobber.

Opprinnelig var altrene innsatt med skinnende bergkrystaller som imiterte edelstener i strålende farger.

– Forunderlig nok er det nesten bare i Danmark at vi ennå har slike altre; ellers i Europa er de stort sett gått tapt. I de store kirkene på kontinentet var altrene i edelmetall, gjerne rent gull, og disse har i årenes løp sannsynligvis blitt smeltet om. Derfor er de elleve-tolv altrene som er bevart fra Danmark, spesielt verdifulle kilder til kirkekunstens historie både i Norden og Europa for øvrig, understreker Aavitsland.

Fra en landsbykirke

Selv har hun valgt å konsentrere seg om det eldste og best bevarte av disse:

– Det kommer fra Lisbjerg kirke, en jysk landsbykirke ved Århus. Alteret er datert til 1135 og har en interessant og uvanlig ikonografi, altså sammensetning av bilder; både vikingtidsornamenter og romansk ornamentikk. Det har dessuten lange, teologiske innskrifter med vers på latin, som inntil nå ikke har vært systematisk studert, forteller hun.

I likhet med de andre danske altrene fra middelalderen, er det lite man vet om hvordan Lisbjerg-alteret er blitt til og om miljøet som skapte det. Men nå har Aavitsland gjort funn som hun mener forteller nytt om det miljøet alterets oppdragsgiver var en del av.

– I eldre forskning, som stort sett er den forskningen som finnes om denne kirkekunsten, regnes de danske altrene som provinsielle og litt klønete etterlikninger av europeiske forbilder. Det gjelder ikke minst Lisbjerg-alteret. Selv mener jeg at denne oppfatningen ikke kan bli stående. Tvert imot visualiserer alterets tekster og bilder i samspill et sofistikert, høyst oppdatert dannelses- og fromhetsideal, som den danske elite delte med de tilsvarende sosiale lag i Europa, påpeker hun.

Det er blitt foreslått at de kostbare gylne altrene opprinnelig må ha tilhørt store kirker i byene. Når altrene ble umoderne, ble de sendt videre til landsbykirkene.

– Men nei. Det fins ingen indikasjoner på at altrene har vært flyttet, framholder Aavitsland.

Historisk og arkeologisk forskning tyder på at landsbykirkene ble reist av et lite, aristokratisk sjikt.

– Det er rimelig å tenke seg at de forgylte altrene ble bestilt av de aristokratiske byggherrene. Disse tilhørte en helt bestemt utdanningskultur fra katedralskolene i Tyskland og Frankrike.

Mine analyser viser at altrenes billedspråk og innskrifter står i nær forbindelse med denne kulturen. Blant annet kan Lisbjerg-alterets mange personifiserte dydeskikkelser forstås i lys av katedralskolenes utdanningsprogram.

NYTT FUNN: – Funn jeg har gjort, kaster nytt lys over hvor europeiske vi var i Skandinavia kort tid etter at vi fikk en organisert kirke her, forteller Kristin Bliksrud Aavitsland . Foto: Ståle Skogstad

Gikk i “dydeskole”

I middelalderen ga katedralskolene utdanning til prester, men også til admi-nistrasjonen ved hoffene. Det var her grunnlaget for den høviske kulturen ble lagt: Elevene skulle utvikle og kultivere sine dyder. Det gjaldt de fire kardinaldydene visdom, mot, måtehold og rettferdighet, samt de tre dydene som kirken i middelalderen føyde til: tro, håp og kjærlighet. Som god kristen skulle en strebe etter å likne englenes væremåte.

– Vi ser den samme idéhistoriske utviklingen innen aristokratiet i Rhindalen som ved katedralskolene i Danmark. Man importerte altså en avansert lærdomskultur til et nylig kristnet land, framholder forskeren.

Forbindelsen til Rhin- og Maas-området har lenge vært tydelig når det gjelder selve metallarbeidet og håndverksteknikken. Aavitsland kan nå vise at også bildenes og innskriftenes innhold har sitt grunnlag i denne regionen.

En av mange innskrifter på alteret lyder slik: “I dette korsets tegn gis det legedom ved treet. Her helbredes mennesket som hentet seg sår av eplet. Du ser, menneske, hvilke pinsler jeg bærer for deg. Tro, og tvil ikke: Min død er ditt liv.”

– Dette er forfattet på vers. Men så kommer en tilføyelse som ikke er på vers: “Uten kunnskap om sin skaper, er hvert menneske kun som et dyr.”

Et overraskende funn

– Hvor kommer denne tekstbiten fra?

– Ingen har hittil kunnet gi svar på dette. Jeg har lett og lett. For ikke lenge siden gjorde jeg et oppsiktsvekkende funn: Jeg kom over sitatet i et brev skrevet av kirkefaderen Hieronymus, forteller hun.

Hieronymus (347–420) er opphavsmannen til Vulgata, den latinske oversettelsen av Bibelen fra gresk og hebraisk. Brevet inneholder trøstende ord til en venn etter tapet av en kjær slektning.

– Lovprisningen av den avdødes gode egenskaper og gudfryktige liv er som å lese kildetekstene om skolemestrene på 1000-tallet og deres dannelsesprogram for det dydige mennesket. Hieronymus’ tekst må, tror jeg, ha vært en av inspirasjonskildene for denne skolekulturen – som jo nettopp den danske adelen fikk sin utdannelse i. Tilstedeværelsen av dette Hieronymus-sitatet på Lisbjerg-alteret setter bildene av de personifiserte dydene, og hele bildeprogrammet for øvrig, i et nytt lys. Hvis jeg har rett, får Lisbjerg-alteret med dette et forståelsesunivers som er mye mer konkret enn tidligere. Funnet mitt forteller noe om hvor europeisk man var i Skandinavia ganske kort tid etter kristningen, konkluderer Aavitsland.

Emneord: Språk og kultur, Historie, Middelalderhistorie, Kunsthistorie, Skulptur, Middelalderkunsthistorie Av Trine Nickelsen
Publisert 1. feb. 2012 11:50
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere