Fant dødsmasken til rektor Brøgger

I 1940 ble det tatt en dødsmaske av universitetets første rektor. Den ble raskt glemt. Nå er dødsmasken funnet på loftet på Geologisk museum.

REKTORS DØDSMASKE: Det er svært uvanlig med dødsmasker i moderne tid. Her er dødsmasken til universitets første rektor, professor Waldemar Christopher Brøgger, som døde i 1940. Foto: Ståle Skogstad.

Dødsmasken til professor Waldemar Christopher Brøgger (1851–1940) er funnet på loftet på Geologisk museum ved Universitetet i Oslo. Brøgger ble universitetets første rektor for hundre år siden. Han var også stortingsrepresentant og en av landets fremste geologer. Dødsmasken lå innpakket i gammelt avispapir i en gammel kameraeske fra attenhundretallet.

– Rynkene kommer tydelig frem. På avtrykket kan man se en gammel mann med sammensunkne kinn, spiss nese og kort hår, forteller Hans Jørgen Berg ved Seksjon for konservering og forskningsteknikk på Naturhistorisk museum.

Overraskende funn

Professor Arne Bugge Amundsen ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk kjenner ikke til funnet, men kaller det overraskende at det ble laget en dødsmaske så sent som i 1940.

– Det har ikke vært særlig vanlig med dødsmasker i Norge. Det kan tenkes at universitetet trengte dødsmasken til å lage en byste eller et maleri. Kanskje var det slik at familien ville ha den. Men det at dødsmasken ble gjemt på loftet kan tyde på at dødsmasken ikke fikk noen særlig funksjon, antyder Arne Bugge Amundsen.

Dødsmasker hadde ofte praktisk nytte. Blant annet var dødsmasker utgangspunktet for skulptører og malere som ville forevige personer.

På 1500- og 1600-tallet var det ikke uvanlig å lage store påkostede gravmonumenter med avstøpning av den dødes ansikt. Da ble dødsmaskene brukt som utgangspunkt for å portrettere den avdøde.

– På 1700- og 1800-tallet brukte man dødsmasken til å fastholde det siste bildet av den avdøde. Vanligvis tok man dødsmasker av fremstående personer. Dødsmaskene til Brahms og Beethoven ble stilt ut. Disse maskene ble hengt opp for å vise at den store genius var utåndet og for å betrakte den døde som var igjen. Men det var vanligvis ikke meningen at dødsmasken skulle stilles ut. Dødsmasker var bare et utgangspunkt for å lage noe annet. Det var ikke noe poeng å forskjønne den. Man brukte den til å lage en skulptur, tegning eller maleri.

BRØGGERSKATTER: – Sammen med dødsmasken ble det funnet et fotoalbum i gulldekor fra datidens fremste geologer til Brøggers 60-årsdag og en bunke ukjente festtelegram fra 70-årsdagen hans, forteller Hans Jørgen Berg ved Naturhistorisk museum.

Lages i skjul

På samme måte som at det var vanligere å stille ut dødsmasker før i tiden, har det også vært vanlig å ta bilder av avdøde mennesker i åpne kister.

– Frem til mellomkrigstiden var det ikke uvanlig med fotografering av avdøde. Den gangen hadde mange fotografer inntekter fra slik fotografering. Etter den andre verdenskrig kom det en ny holdning med større diskresjon. Vi er nå inne i en følsom tid og er blitt opptatt av dødens privathet. Men muligheten er selvfølgelig til stede for at noen fortsatt lager dødsmasker. Men da snakker de ikke om det, men gjør det i skjul, hevder Arne Bugge Amundsen.

Norges største begravelsesbyrå kjenner ikke til at noen tar dødsmasker i dag.

– Jeg har aldri hørt om noen som har bedt om dødsmasker, selv ikke av store menn, kongelige eller ved statsbegravelser, sier Per Martin Tanggaard ved hovedkontoret i Jølstad Begravelsesbyrå.

Lederen for alle begravelsesbyråene i Norge har derimot hørt om praksisen.

– Det skjer fra tid til annen blant banebrytende kunstnere og betydelige personer. Noen synes dødsmasker er et verdifullt minne for ettertiden. Hvis noen i dag skulle ønske å lage en dødsmaske, ville det være mest naturlig å be sykehuset kontakte en billedhogger som kunne lage en gipsavstøpning, forteller direktør Sverre Bjønnes ved gravferdsseksjonen i Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon.

En dødsmaske tas ved å legge gips over ansiktet, men det må skje umiddelbart etter dødsfallet før ansiktet endres. Så tas det en ny avstøpning av den første gipsavstøpningen.

Begrepsforvirring

Tidligere førsteamanuensis Laszlo Berczelly ved Kulturhistorisk museum mener begrepet dødsmaske er helt feil.

– Tar du gipsavstøpning av et ansikt, kalles det dødsmaske, selv om det ikke er noen maske. Det ville derfor vært langt riktigere å kalle dødsmasken for et dødsavtrykk. Derimot ble det laget ekte dødsmasker i antikken. Disse maskene var ikke avtrykk av de dødes ansikt, men viste ansiktene til de døde. I republikansk tid bar romerske aristokrater dødsmasker på begravelser, for å fremstille den døde og for å vise den avdøde slekten tilbake i tid, poengterer Laszlo Berczelly.

Dødsmaskene ble oppbevart i atriumet i romerske privathus. Allerede under den romerske keisertiden skjedde det endringer.

– Når konen kom med 150 nye dødsmasker i et allerede overfylt atrium, forårsaket det ekteskapelige uoverensstemmelser. Jeg tror derfor at familiene etter hvert erstattet dødsmaskene med marmor og bronseportretter av de mest berømte anene sine, sier Laszlo Berczelly.

Han påpeker at det gjennom historien har vært ganske menneskelig å forevige ansiktstrekk av en kjær avdød person med det vi i dag definerer som dødsmasker.

– Før i tiden var det vanlig med dødsmasker i borgerlige kretser og blant berømte menn. Det ble tatt dødsmaske av Grieg. Men jeg tror ikke det er så veldig utbredt å ha dødsmasker hengende. Etter at fotografiet kom er det langt hyggeligere å ha bilder av den avdøde.

Uverdig

Laszlo Berczelly synes det er uverdig at dødsmasken til universitetets første rektor blir lagret på et museumsloft.

– Også på loftet her på Kulturhistorisk museum har vi mye bevaringsverdig som er oppbevart på en uverdig måte. Universitetet i Oslo har ikke glede av dødsmasken til Brøgger, men dette er forskningsmateriale som må tas vare på. Vi kan ikke bedømme hva fremtiden vil interessere seg for, påpeker Laszlo Berczelly.

Emneord: Språk og kultur, Historie, Nyere tids historie (før 1800), Oldtidens historie, Moderne historie (etter 1800) Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:54
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere