Grenseløs kjærlighet i middelalder-Spania

Under maurernes storhetstid i Spania forekom ekteskap mellom muslimer og kristne, til tross for lovgivernes forbud mot å krysse religiøse grenser i ekteskap.

ALLE KULTURER ER HYBRIDE: – Det finnes ikke noe slikt som en ren kultur. Kulturell renhet bygger på en falsk forestilling om at kulturer er uforanderlige, sier Ragnhild Johnsrud Zorgati. Foto: Ståle Skogstad

Al-Andalus kan lære oss å være pragmatiske istedenfor prinsipielle når ulike kulturer møtes, mener Ragnhild Johnsrud Zorgati . Hun har skrevet doktoravhandling ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk på Universitetet i Oslo om kulturkontakt og blandingsekteskap mellom kristne og muslimer i middelalderens Spania. Hun har særlig sett på lovtekster og juridiske betenkninger (fatwaer) som forbød samkvem på tvers av religiøse skillelinjer.

Avgrensing av identitet

– Både i islamsk og kristen rettstradisjon var frafall fra religionen forbudt. Heller ikke felles måltider eller felles markeringer av religiøse høytider var tillatt. Når det gjaldt hverdagslige aktiviteter som å gå i bad, var det ingen restriksjoner under muslimsk styre. Derimot hadde jøder og muslimer under kristent styre bare tilgang til badene på spesielle dager. Gjennom disse forbudene tok lovgiverne avstand fra andre religiøse tradisjoner og avgrenset identiteten til eget religiøst fellesskap, sier hun.

En muslimsk mann i al-Andalus kunne gifte seg med opptil fire kvinner fra alle monoteistiske religioner, det vil si også med kristne og jødiske kvinner. Og han kunne ikke forby sin kristne kone å drikke vin eller å gå i kirken. Ellers var interreligiøse ekteskap ulovlig.

En kristen mann kunne bare gifte seg med en kristen kvinne eller en jødisk eller muslimsk kvinne som konverterte til kristendommen før ekteskapet ble inngått. Konkrete rettsdokumenter viser likevel til tilfeller der folk ikke respekterte lovgivernes forbud.

Praksis mer liberal

– For eksempel ble en muslimsk mann kristen for å kunne gifte seg med en kristen kvinne i en kristen del av middelalder-Spania. Deretter reiste han med bruden tilbake til det muslimske al-Andalus, og begge konverterte til islam. Mannen konverterte med andre ord to ganger og giftet seg i mellomtiden, forteller Johnsrud Zorgati.

– Personer fra ulike religioner giftet seg med hverandre eller levde i samboerskap, og konvertitter omfavnet det deres egen tradisjon definerte som vantro. Kildene viser med andre ord stor avstand mellom hva man offisielt sa var forbudt og hva man i praksis tillot, legger hun til. Denne spenningen tolker hun i lys av moderne kulturteoretiske begreper om hybriditet.

– Hybriditet innebærer at kulturer alltid er sammensatt av forskjellige elementer fra ulike steder eller tradisjoner. Det finnes ikke noe slikt som en ren kultur. Kulturell renhet bygger på en falsk forestilling om at kulturer er uforanderlige, sier hun.

Forhandlinger

Kulturell kontakt i middelalderens Spania var bygd på en forhandlingskultur mellom et flertall som bestemte rammene og et mindretall som greide å bevare viktige deler av sin kulturelle arv ved å tilpasse seg disse rammene. Johnsrud Zorgati mener at hvis vi kombinerer “forhandling mellom kulturer” med ideen om at alle kulturer er hybride, vil vi kunne gjenkjenne en del av oss selv i ansiktet til motparten på den andre siden av bordet.

– I kulturmøter er det de vanskelige tingene som setter en grense for hvor langt man kommer med dialog. Forhandlinger er ofte en bedre strategi, for her deier det seg om å gi og ta. Møtet mellom kulturer er hard jobbing og diskusjon, og det er ofte ikke harmonisk. Ordet dialog tar brodden av vanskelighetene ved slike møter.

al-Andalus:

• De muslimske maurerne (arabere) erobret mesteparten av den iberiske halvøya 711–716 e.Kr. Al-Andalus’ storhetstid var fra 900 til 1031. I 929 ble kalifatet Córdoba opprettet. På 1000-tallet var to tredeler av befolkningen i al-Andalus blitt muslimer. I 1031 startet en borgerkrig som gjorde at kalifatet ble erstattet av flere småkonge-dømmer som var mindre tolerante.

I 1248 erobret kristne styrker
Sevilla, det innebar den endelige slutten på kalifatet Córdoba.
I 1492 falt muslimenes siste skanse, Granada. De som ble igjen, måtte enten konvertere til kristendommen eller emigrere. UNESCO ser i dag på al-Andalus som en modell for et flerreligiøst og tolerant samfunn.

(Kilde: Ragnhild Johnsrud Zorgati)

Av Lars Hoff
Publisert 1. feb. 2012 11:51
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere