Ekteskapet uten teologisk forankring

Professor Kjetil Hafstad ved Det teologiske fakultet mener det er viktigere å se på innholdet i menneskers samliv enn å forsvare de ytre ekteskapskonvensjonene. Derfor forsvarer han samboerskap og muligheten for homofile til å inngå ekteskap.

KIRKEN VEGRER SEG: Professor Kjetil Hafstad ved Det teologiske fakultet kritiserer kirken for sin manglende anerkjennelse av partnerskap og samboerskap. Foto: Ståle Skogstad

Kirken fremstår som ekteskapets ivrigste våpendrager, men ekteskapet er ingen kirkelig institusjon i teologisk forstand. Ekteskapet er heller ikke noe sakrament, slik mange later til å tro. Likevel er Den norske kirke svært så opptatt av å hegne om ekteskapet.

Kjetil Hafstad er professor i systematisk teologi ved Universitetet i Oslo. Han har i lang tid studert kirkens syn og etterlyser en åpen og fordomsfri debatt i kirken om ekteskap og samliv, inkludert homofiles rettigheter. I stedet låser kirken seg i ytre konvensjoner og forsvarer standpunktene sine med tvilsomme tolkninger av bibelvers.

– Jeg tror kirken har tapt voldsomt på hvordan den har behandlet homofile. Kirken har handlet både ufølsomt og uklokt, fremhever Kjetil Hafstad.

For noen år siden utga han boka ”Frihetens festning – så fast en borg? Kirke og samliv – hetero og homo”, som setter ekteskapet inn i et større perspektiv, både teologisk og historisk.

Tomannsavtale

Hafstad minner om at ekteskapet først og fremst er en avtale mellom to mennesker som ønsker å dele livet med hverandre.

– Ekteskapet er egentlig ikke noe kirkelig anliggende. Først i middelalderen fikk kirken hånd om ekteskapsinngåelsene, fordi kirken kunne tilby adelen et troverdig system for å holde orden på hvem som hadde rettigheter i arverekken. Dette var ikke noen enkel sak i et samfunn med høy dødelighet både blant barn og voksne. Ekteskapsseremonien ble først trukket inn på kirkebakken og deretter inn i selve kirkerommet.

Kirken overtok jurisdiksjonen over ekteskapet og hadde full kontroll i senmiddelalderen. I enkelte land hadde kirken til og med egne skilsmissedomstoler.

Mote

I dag er det mote å bli viet på eksotiske steder. Det kan være i fallskjerm, på MC-treff eller andre steder som paret har et spesielt forhold til. Mange i kirken ser på dette som en utglidning.

– Dette er likevel ikke noe nytt. Før kirken tok kontroll over ekteskapsinngåelsene, var det vanlig at mennesker lovet hverandre troskap under et almetre eller et annet romantisk sted. Giftemålet var gyldig selv om bare de to var til stede.

Manglende teologi

Den kirkelige vigselen i dag er en videreføring av tradisjonen fra middelalderen. Paulus var kritisk til ekteskapet. Han mente endetiden var nær og at folk helst ikke skulle gifte seg, bare slike som ikke kunne leve avholdende. Også Jesus-bevegelsen var skeptisk til å være fastboende og stifte familie – disiplene skulle forlate alt og følge Mesteren.

– Paulus brukte mange analogier for å forklare viktige trekk ved det kristne budskapet for de nye menighetene. For å illustrere hvor nær Kristus er til de troende, pekte han på det intime fellesskapet mellom ektefeller. Men det blir feil om man tolker slike analogier bokstavelig i dag og lager regler for samliv ved å si at ekteskapet må være uoppløselig fordi ekteskapet speiler Kristi nærhet til menigheten.

Når ekteskapet til tross for svak teologisk forankring har en så sentral plass i kirken, tror Hafstad det henger sammen med et ønske om å regulere folks moral. Man ser på ekteskapet som et bolverk mot moralsk utglidning.

  • I katolske land er det fortsatt ikke mulig å få skilsmissen akseptert av kirken, bortsett fra spesielle tilfeller. Slik var det også i Norge frem til skilsmisseloven ble vedtatt i 1909. Kirken kjempet lenge mot loven. Etter at slaget var tapt gikk kirken imot gjengifte, og i alle fall i kirken. Og nå kjemper man for å holde homofile par utenfor kirken, også det uten noen holdbar teologisk begrunnelse.

Homofile

Hafstad synes det er viktig at kjønnsnøytrale ekteskap kommer på dagsordenen i forbindelse med den nye ekteskapsloven.

– Etter mitt syn er det ingen reelle teologiske grunner til å nekte homofile ekteskapsinngåelse i kirken. De som argumenterer mot dette, tolker de bibelske skriftene på en måte jeg mener det ikke er grunnlag for.

– Noen bruker skapelsesberetningen, at Gud skapte mennesket til mann og kvinne. Dette er først og fremst en arkaisk legende om forplantning og befruktning, en undring over at alt liv forplanter seg. Fortellingen burde heller leses som aksept av homofile, som mennesker skapt i Guds bilde.

Menneskerettighet

Drømmen om å finne en livsledsager og leve i et kjærlighetsforhold er en menneskerett for heterofile. Dette må også gjelde for homofile, mener Hafstad.

– I dag vet vi også at homofili er nært knyttet til en persons identitet. Dette kom blant annet fram gjennom Freud og psykoanalysen, kunnskap som man ikke hadde tilgang til på Paulus sin tid. Kirken kan ikke bare skyve denne kunnskapen under teppet og late som om den ikke eksisterer.

Han har inntrykk av at kirken angriper de homofile for å demme opp mot en moralsk utglidning i samfunnet.

– Av samme grunn er kirken imot samboerskap. Om man skal bli prest i den norske kirke kan man ikke være samboer. Men jeg spør meg: Hva er problemet med ugift samliv? Jeg har spurt mange, men har ikke fått noe godt svar.

Savner diskusjon

Fremdeles er det slik at prester kan reservere seg mot å vie personer som de av en eller annen grunn ikke mener er verdige til å inngå ekteskap.

– Både Menighetsfakultetet og Det teologiske fakultet har, til tross for dype uenigheter i mange spørsmål, tradisjonelt heiet på ekteskapet, uten at det har vært noen interesse for å drøfte hva som egentlig er vesentlig i et samliv. Jeg savner debatt om hvordan det å leve godt sammen også kan ivaretas innenfor et samboerskap. Selv i dag vegrer kirken seg mot å delta i en slik diskusjon. I stedet er grunnholdningen at alt som ikke er riktig etter reglene, er umoralsk. Dette til tross for at flertallet av ungdommen i Norge starter med ugift samliv, sier Kjetil Hafstad.

Emneord: Språk og kultur, Teologi og religionsvitenskap, Teologi Av Harald Aas
Publisert 1. feb. 2012 11:51
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere