Overraskende avstemninger i EU-parlamentet

EU-parlamentsmedlemmene stemmer vanligvis partilojalt i saker med politiske konsekvenser. Derimot er partipisken meget svak i symbolske saker.

ENDRER STEMMETAKTIKK: – Når det nærmer seg valg, kan det være viktigere for parlamentsmedlemmene å ta hensyn til mediahåndteringen i sitt eget land, enn å følge partipisken i sitt europeiske parti, sier Bjørn Høyland. Foto: European Parliament.

Postdoktor Bjørn Høyland ved Institutt for statsvitenskap på Universitetet i Oslo har foretatt et dypdykk i EU-parlamentets stemmegivning og analysert alle avstemningene i den forrige femårsperioden, fra 1999 til 2004. Blant annet studerte han hvor mye de enkelte politikerne brøt med den politiske linjen til de europeiske partigruppene sine.

Han kaller en del av resultatene for ganske overraskende.

– Den tradisjonelle oppfatningen har vært at partidisiplinen ikke har vært så sterk i EU-parlamentet, sier Bjørn Høyland.

Men virkeligheten er ikke så enkel. Bjørn Høyland har takket være analysen sin funnet et klart system for når politikerne går sine egne veier og når de følger partipisken.

EU-parlamentet hadde i løpet av perioden 628 medlemmer. Tar man hensyn til alle utskiftningene var vel 700 politikere innom parlamentet i løpet av valgperioden. Politikerne måtte forholde seg til 5000 avstemninger. På det mest intense var det 30 til 40 avstemninger i løpet av en dag.

Multipliseres antall politikere med antall avstemninger får man et datamateriale på nesten tre og en halv million felter der det står enten ja, nei eller blank. For å kunne studere i hvilken grad de enkelte parlamentsmedlemmene skilte seg ut i avstemningen, måtte Bjørn Høyland gjøre tunge statistiske analyser.

– Når EU-parlamentet tar beslutninger med politiske konsekvenser, følges partipisken. Da er det klassiske skillet mellom venstre- og høyresiden vanligvis klart. Ved hjelp av den statistiske analysen kan man vise dette grafisk ved å plassere de politiske partiene på en éndimensjonal akse fra høyre til venstre, der partier som kristeligdemokratene havner på høyresiden, mens sosialdemokratene og de grønne havner på aksens venstreside.

SYMBOLSK AVSTEMNING: I symbolske saker er det langt større aksept for at parlamentsmedlemmene stemmer annerledes enn hva partiledelsen ønsker, påpeker Bjørn Høyland ved Institutt for statsvitenskap på Universitetet i Oslo. Foto: Ståle Skogstad.

Ingen partipisk i symbolpolitikk

Derimot viser deg seg at det i symbolske saker er langt større aksept for at parlamentsmedlemmene stemmer annerledes enn hva partiledelsen ønsker.

– Ett eksempel er resolusjonsavstemningen om Irak-krigen. EU-parlamentet har ingen formell makt over de militære styrkene. Da bruker parlamentsmedlemmene resolusjonen til å vise posisjonen sin overfor den nasjonale opinionen.

Bjørn Høyland oppdaget også at partiene i visse avstemninger stemte etter helt andre normer enn det klassiske skillet mellom venstre og høyre, slik som i avstemningene om ja eller nei til stamcelleforskning i EU’s femte rammeverk om forskning. Kristeligdemokratene kom opp i etiske dilemmaer og stemte sammen med de venstreradikale, mens de britiske konservative stemte i lag med de liberale.

Dette var ikke mulig å oppdage i analysen uten videre. Det var ikke nok å gruppere hvordan de enkelte parlamentsmedlemmene stemte etter den tradisjonelle venstre-høyre-dimensjonen. Bjørn Høyland måtte derfor legge til en ny dimensjon i analysen.

– Denne dimensjonen fanget opp saker der tradisjonelle verdier stod mot fremtidsoptimisme.

Bjørn Høyland videreutviklet en analysepakke som kan si noe om hvilke avstemninger som skiller på de ulike dimensjonene. Men i praksis viser det seg at det er vanskelig å finne andre skiller i EU-politikken enn nettopp venstre-høyre-dimensjonen.

Tunge simuleringer

Bjørn Høyland tok nylig doktorgraden ved London School of Economics and Political Science der han hadde professor Simon Hix som veileder. Han er en av verdens fremste autoriteter i lovgivende politikk i EU.

Det var nettopp Simon Hix som introduserte den nye måten å analysere politikeravstemninger i EU-parlamentet på. Men ettersom det er svært vanskelig å finne en matematisk løsning på hvordan parlamentsmedlemmene stemmer, har Bjørn Høyland tatt i bruk simuleringer som ikke bare beregner hvor den enkelte representanten står politisk i løpet av femårsperioden. Han har også beregnet sannsynlighetsfordelingen på hvordan den enkelte representanten stemmer. På denne måten kan han se hvilke representanter som er mest partilojale, hvilke representanter som stemmer i ”hytt og pine” og hvilke partier som har den strengeste partipisken.

– Metoden gjør det mulig å øke forståelsen av handlingene til folkevalgte representanter.

Problemet er at simuleringer er usedvanlig regnekrevende. Skulle Bjørn Høyland ha kjørt alle beregningene på sin egen PC ville det tatt nesten to måneder. Han må derfor kjøre programmet parallelt på svært mange raske datamaskiner på tungregnesenteret ved Universitetet i Oslo.

Endrer mening underveis

Nå ønsker Bjørn Høyland å undersøke om stemmeavgivningen endrer seg over tid.

– Når det nærmer seg valg, nasjonalt eller i EU, kan det være viktigere for parlamentsmedlemmene å ta hensyn til mediehåndteringen i sitt eget land, enn å følge partipisken i sitt europeiske parti. Vi vil derfor se om stemmegivningen varierer over tid i en valgperiode. I starten av valgperioden er man kanskje lojal overfor sin europeiske partigruppe, men når det nærmer seg et nytt valg blir man kanskje mer lojal overfor nasjonale interesser. Ingen har sett grundig på dette, sier Bjørn Høyland.

Noen land har valgsystemer med individfokus, mens andre land har partifokus.

– Det er naturlig å tro at dette også har en effekt på hvordan delegatene stemmer, men det vet vi for lite om fordi vi frem til i dag har hatt for lite datakraft. Dette er viktig å kartlegge for å forstå effektene av ulike valgsystemer, sier Bjørn Høyland.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Statsvitenskap, Internasjonal politikk, Sammenlignende politikk Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:53
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere