Vi er ikke tilpasset moderne mat

Steinaldermenneskene levde av jakt, fiske og sanking. Det er nøkkelen til et sunt og godt kosthold også i dag, sier biolog Iver Mysterud. Rådet hans er: Vær forsiktig med kornprodukter, sukker, melk og ferdigmat, som vi evolusjonsmessig ikke er tilpasset.

SUSPEKT MAT:
– Kornprodukter, melk og raffinert sukker er eksempler på matvarer som de ikke hadde i steinalderen, og som vi derfor bør være forsiktige med, mener forsker Iver Mysterud, her ved siden av Flores-mannen i Biologibygningen på Blindern. Foto: Ståle Skogstad

Selv om Darwins evolusjonslære forlengst er akseptert i de fleste kretser i Norge, er det fortsatt mange miljøer som vegrer seg for å følge opp teorien i praksis.

– Ernæringsekspertene har kuttet forbindelsen til sentrale deler av biologien. Det er svært uheldig. Ut fra et evolusjonsperspektiv er mange av kostholdsrådene fra ernæringsforskere unyanserte. I verste fall kan de være årsaken til mange av de omfattende helse- og atferdsproblemene som vi sliter med i vestlige land, sier forsker Iver Mysterud ved Biologisk institutt på Universitetet i Oslo. Nylig kom han med boka Mat, menneske og evolusjon.

Han mener at evolusjon er en sentral nøkkel til å forstå mennesket slik vi er i dag, og at den er et viktig perspektiv når man studerer sykdom og kosthold.

Steinalderdiett

– Endringene siden steinalderen har rett og slett gått for raskt til at genene våre har klart å henge med. Steinaldermenneskene spiste nøtter, bær, frukt, grønnsaker, fisk, fugl og kjøtt, samt mat fra strandsonen. De beveget seg mye og var ute i frisk luft og dagslys. Mange av de problemene vi sliter med i dag, skyldes at vi både spiser og har en atferd som er annerledes enn det vi evolusjonsmessig er tilpasset, sier Mysterud.

Dersom dyr som holdes i fangenskap mistrives eller blir syke, så forsøker en god dyrepasser alltid å kopiere miljøet og maten som dyret er vant til i vill tilstand. Det er elementært, mener han.

– Vi må i større grad også tenke slik når det gjelder oss mennesker. Hva slags miljø og kosthold er vi evolusjonsmessig egentlig tilpasset? Vi må derfor lære oss å forstå mennesket som art.

FLORES-MANNEN: Evolusjonsmessig har vi fortsatt mye til felles med dem som levde i steinalderen. Skulpturen er laget av Øystein Bernhard Mobråten etter at man i 2003 fant åtte 13 000–18 000 år gamle skjeletter av menneskeliknende skapninger i en grotte på øya Flores i Indonesia.

Sykdommer

Mysterud etterlyser et tverrfaglig samarbeid som bygger på evolusjonsforskning.

– Evolusjon er kommet i miskreditt i flere samfunnsfaglige miljøer, fordi evolusjon av mange koples til misbruk som sosialdarwinisme og rasehygiene. Det er en avsporing. Evolusjon bør ikke tolkes på den måten.

– Jeg opplever medisinerne som mer åpne enn mange andre. Til en viss grad er psykologer og økonomer også opptatt av evolusjonsperspektivet, men hos antropologer og kriminologer er dette ikke stuerent. Også ernæringsforskerne virker tilbakeholdne.

Mysterud mener at det innen den ernæringsfokuserte delen av medisinen er mange indisier som peker i retning av at korn og melk er problematiske matvarer, ikke minst hvis det over tid utgjør en vesentlig del av kostholdet.

– Det er funnet eksempler på at autisme, schizofreni, depresjon, ADHD, leddgikt og en rekke andre lidelser kan ha sammenheng med et kornbasert kosthold. Også melk er et problem for mange. Om man ser dette sammen med evolusjonsteorien, burde det være nok til å snu bevisbyrden og erkjenne at korn og melk kan være et problem, og sette i gang forskningsprosjekter som undersøker dette skikkelig. Det er den maten som evolusjonært sett er ny for mennesket, det bør settes inn størst forskningsinnsats mot. I hvilken grad moderne mennesker tåler den er et empirisk spørsmål som bør avklares, ikke noe vi kan ta for gitt.

I stedet opplever han at ernæringsekspertene går i skyttergravene straks noen stiller spørsmål om melk og korn er sunt.

– Fedon Lindberg er riktignok en mann på rett vei, men også han har inntil nylig vært for ukritisk til kornprodukter, mener Mysterud. ¬¬¬¬– Det hjelper ikke å spise mer grove kornprodukter hvis man i utgangspunktet ikke tåler korn.

Kjøttetere

Menneskelinjens evolusjon kan grovt regnet trekkes tilbake til slekten Australopithecus for fem millioner år siden. De var primært vegetarianere. Etter hvert som Homo-slekten utviklet seg fra om lag 1,8 millioner år siden, utgjorde kjøtt en stadig større del av kostholdet. Etter hvert begynte man også å bearbeide maten over ilden, selv om forskerne er uenige om når dette har skjedd.

Dagens mennesker stammer fra Afrika for vel 125 000 år siden. Noen vandret nordover og kom til Midtøsten for omkring 90 000 år siden. Mennesket spredte seg så over hele kloden.

– Den gang var menneskene i hovedsak storviltjegere. Etter hvert utvidet kostholdet seg til også å gjelde fugl og fisk. I den grad det har vært behov og tilgjengelig, har kjøttkostholdet hele tiden blitt supplert av viltvoksende grønnsaker, røtter, nøtter, bær og frukter, eventuelt mat fra strandsonen. Jordbruket dukket første gang opp i Midt-Østen for 10 000 år siden. I Skandinavia og England begynte man med jordbruk først for 5500 år siden.

JORDBRUKSREVOLUSJON : Kartet viser sammenhengen mellom utvikling av jordbuk i ulike deler av Europa og forekomsten av genet HLA-B8 i befolkningen, som er knyttet til forekomsten av cøliaki. De områdene hvor man har dyrket korn lenge, og hvor befolkningen følgelig har hatt lengre tid til å tilpasse seg, har lavere forekomst av dette genet.

Tilpasning

De folkegruppene som har spist korn og melk lengst, tåler dette kostholdet bedre enn andre.

På 1950-tallet ble det klart at sykdommen cøliaki skyldes allergi mot gluten i hvetemel.
Én av hundre nordmenn har slik matintoleranse.

– Forekomsten av cøliaki følger i grove trekk spredningen av jordbruket fra Middelhavslandene og vestover i Europa. I land som Norge, Finland og Irland, der vi begynte å dyrke jorda senere, og derfor har hatt kortere tid til å tilpasse oss et kornbasert kosthold, er hyppigheten høyere, sier Mysterud.

Tendensen er den samme med melk.

– De fleste voksne menneskene i verden tåler ikke å drikke kumelk, fordi de ikke har enzymet laktase, som er nødvendig for å bryte ned melkesukkeret. Melken gir fordøyelsesproblemer og diaré. Men etniske europeere og noen stammer i Afrika tåler melk, fordi de er etterkommere av dem som drev med husdyrhold. Det er beregnet at den europeiske befolkningen er blitt genetisk tilpasset melkedrikking gjennom en periode på mindre enn 5000 år. Andelen av befolkningen som er blitt i stand til å spalte melkesukker (laktose), har økt fra 5 til 70 prosent.

Oslo-frokost

Mysterud mener den såkalte Oslo-frokosten, som ble vanlig over store deler av landet på tredvetallet, var et stort feilgrep. Den endret kostholdet i retning av brød og frisk melk. Før 1900 brukte nordmenn i mye større grad ulike surmelkprodukter, som er langt lettere å fordøye.

Likevel mener han at det verken er realistisk eller ønskelig å kutte ut korn som menneskeføde. Men rådet hans er å spise mindre korn og tilberede kornet på måter som
gjør det lettere fordøyelig. I tillegg bør kostholdsråd i større grad tilpasses den enkelte.

– Så lenge kornet er en del av et variert kosthold, vil mange av de negative effektene ikke komme til syne. Ved å gå tilbake til upolert ris og helkorn med lavere utmalingsgrad, vil man også bevare mer av næringen. I tillegg kan man i større grad bruke ulike bearbeidingsteknikker som bløtlegging, spiring og fermentering (syrning), for å gjøre kornet lettere fordøyelig, sier Iver Mysterud.

KOSTHOLDSRÅD FRA EN EVOLUSJONIST


Spis steinaldermat
• Kjøtt, fisk, skalldyr, grønnsaker, frukt, bær, røtter, insekter, nøtter og sopp, samt mat fra hav og strandsone.

Spis mindre brød
• Evolusjonsmessig er vi ikke fullt ut tilpasset kornprodukter. De negative effektene kan variere fra person til person. Kostholdsråd bør derfor gis individuelt.

• Én av hundre nordmenn har intoleranse for gluten i hvete, som er årsaken til sykdommen cøliaki.

• I korn fins det ”antibeite-stoffer”, som plantene har utviklet som et forsvar mot å bli nedbeitet av fugler, innsekter og hjortedyr. Flere av disse stoffene er også vanskelig fordøyelige for mennesker.

• Noen mener peptider i korn (kjeder av aminosyrer) kan skade immunsystemet og utløse psykiske og nevrologiske lidelser hos sensitive personer (hudsykdommer, diabetes type 1, leddgikt, epilepsi, autisme, schizofreni og depresjon).

• Korn inneholder 60–70 prosent stivelse. Dette er et problem for den økende delen av befolkningen som sliter med for høye insulinnivåer etter måltider med mye karbohydrater. Mest problematisk er finmalt korn med høy glykemisk indeks.

Spis mer omega-3

• Vi bør øke inntaket av omega-3-fettsyrer (tran, fet fisk, kjøtt fra dyr som har beitet ute, linfrø og valnøtter) og redusere inntaket av omega-6-fettsyrer (margarin, en rekke planteoljer og kornprodukter).

• Nyere forskning antyder at betennelsesreaksjoner kan være underliggende årsaker til alt fra hjerte- og karsykdommer til demens og en rekke mentale lidelser og atferdsproblemer. En reduksjon av omega-6-inntaket (som er betennelsesfremmende) og økning av omega-3-inntaket (betennelseshemmende) vil i så fall motvirke slike problemer, ifølge boka.

Sukker er skadelig

• Raffinert sukker inneholder bare energi og ingen næring, og har derfor dårlig langtidseffekt på kroppen vår. Fordi kroppen trenger vitaminer og mineraler for å forbrenne sukkeret, kan for mye sukker i kosten over tid føre til et underskudd av vitaminer og mineraler.

• I 1850 spiste hver av oss 3,5 kilo sukker. Hundre år senere var det årlige gjennomsnittsinntaket over 30 kilo. De siste årene har vi vært oppe i 45 kilo, selv om forbruket nå er blitt noe lavere.

Melk

• På samme måte som for gluten i korn, kan spesielle peptider fra proteinet kasein i melk påvirke immunsystemet og føre til en rekke psykologiske og nevrologiske lidelser. Dette er for lite undersøkt, mener Mysterud.

Ferdigmat

• Unngå bearbeidet og næringsfattig ferdigmat med mange tilsetningsstoffer som var ukjente hos våre forfedre.


Kilde:
Iver Mysterud: Mat, menneske og evolusjon . Gyldendal Akademisk 2006, 112s.

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Zoologiske og botaniske fag, Etologi Av Harald Aas
Publisert 1. feb. 2012 11:53
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere