Filleristing maltrakterer spedbarnshjernen

Fem spedbarn drepes hvert år av filleristing. Like mange spedbarn blir påført varige hjerneskader. Overgriperne går fri fordi bevisene ikke er gode nok. Andre blir uskyldig mistenkt. Nå skal rettsmedisinere lære mer om hjerneskadene, ved å filleriste en babydukke.

TEST-FILLERISTER: Postdoktor Arne Stray-Pedersen skal sammen med ni andre testpersoner filleriste en avansert teknodukke for å få konkrete mål på hodeskader. Foto: Ola Sæther

Det forekommer en del skjulte drap av spedbarn i Norge. Likevel skal det fryktelig mye til for at overgriperne blir dømt i rettssystemet, fastslår postdoktor Arne Stray-Pedersen ved Rettsmedisinsk institutt på Universitetet i Oslo. Han er en av landets fremste rettsmedisinske sakkyndige ved mulig barnemishandling. Nå forsker han på filleristing av babyer.

Filleristing er en enorm belastning. Da beveges hodet så mye at hjernen blir ødelagt. Den samme skaden skjer ved bilkollisjon og ved kraftig oppbremsing. Mishandlingen fører til alvorlige hodeskader.

Hvert år blir vel femten babyer filleristet av foreldrene sine.

– Syndromet, som oppstår når ungen skriker for mye, kalles “Nå tier du still”.

En tredel blir så skadet at de dør

– En tredel av babyene overlever med alvorlige senkomplikasjoner, slik som lammelser, blindhet og betydelig mental ødeleggelse.

Den siste tredelen ser i utgangspunktet fine ut, men forskning tyder likevel på at disse ungene er overrepresentert i ADHD-statistikken.

– Norge har færre antall saker enn resten av verden. I USA er det tusen slike dødsfall i året.

Det betyr at filleristing dreper én amerikansk baby hver åttende time året rundt. I forhold til befolkningen er dette tre ganger mer enn i Norge.

Hjernen svulmer opp

Barnehodet er relativt større enn hodet til voksne. Nakkemuskulaturen er underutviklet. Når man drar i overkroppen, henger hodet etter. Da kommer hodet i pendelbevegelse.

– Hjernen ligger løs i hjernevæsken. Fra hjernen går det nervetråder ned til ryggmargen. Ved kraftige rykk forskyves hjernen, da kan nervetrådene ryke. Medisinerne kaller dette for diffus aksonal skade.

Når hjernetrådene blir revet av, svulmer hjernen opp. Så dør babyene fordi blodomløpet stopper opp i hjernen.

Filleristing kan også føre til blødninger i øyebunnen og blødning under hjernens hinner.

Det tas MR og CT-undersøkelse av hjernen til mishandlete barn. Nerveskader i hjernen kan sees som gråhvite prikker på slike røntgenbilder.

Det er heller ikke uvanlig at filleristete spedbarn har blåmerker i tinningen og skader andre steder på kroppen. Da må babyene ha truffet noe.

Foreldrene har ofte sine egne forklaringer. De sier kanskje at skadene skyldes fall fra stellebord eller at de har mistet ungen i en trapp.

– Skulle man tolke alle skadebeskrivelsene til foreldre, ville det ha vært farligere å falle fra stellebordshøyde enn fra tre meters høyde. Vi kan derfor ikke ta alle foreldrehistoriene for god fisk, påpeker Arne Stray-Pedersen.

Juridisk vanskelig

Langt fra alle saker blir meldt til politiet og etterforsket. Bare noen få saker blir behandlet av rettsvesenet.

– Oppgaven er problematisk og vanskelig. Vi har dessverre ikke gode nok målinger til å påvise hva som skyldes mishandling eller hva som skyldes ulykker eller medfødt sykdom. Det er ingen vitner til stede når overgriperen skader uskyldige spedbarn. Og vi har verken videofilm eller andre bevis som kan brukes i retten, forklarer Arne Stray-Pedersen.

AVANSERT TEKNOLOGI: Postdoktor Arne Stray-Pedersen får hjelp av Frode Starsland (i midten) og Olav Storstrøm (til høyre), begge fra Avdeling for instrumentering og mikroelektronikk på Sintef, for å lage spesialtilpassete måleinstrumenter i hodet på babydukken. Foto: Ola Sæther

For at de rettsmedisinske bevisene skal bli bedre, har Stray-Pedersen nettopp skaffet seg en teknologisk avansert babydukke for å lære mer om sammenhengen mellom filleristing og skader i babyhjernen.

Babydukken til 150 000 kroner er egentlig designet for bilkollisjonstester. Selv om den allerede er proppet med avanserte måleinstrumenter, skal forskere ved SINTEF legge inn ekstra måleutstyr i hodet for at rettsmedisinerne skal kunne måle belastningen når hjernen utsettes for filleristing eller når hodet slås mot noe hardt.

Filleristing fører til rask akselerasjon av spedbarnshodet. Hodet på dukken akselererer i tre plan. Under akselerasjonen kan belastningen på spedbarnshjernen sammenlignes med de verste påkjenningene til en jagerpilot. Mens filleristing tilsvarer en kraft på ti ganger tyngdekraften (10 G), kan en jagerpilot overleve 9 G bare over kort tid uten å svime av. Til sammenligning vil hjernen i en bilkollisjon i 70 kilometer i timen utsettes for en kraft på noen titalls G.

Amerikansk motstemme

Ikke alle er enige om sammenhengen mellom filleristing og hodeskader.

I 2005 publiserte den amerikanske forskeren Faris A. Bandak en vitenskapelig artikkel om filleristing av babyer i Forensic Science International. Han mener hodet ville ha falt av på spedbarn før de hadde rukket å få de første blødningsskadene. I dag er Bandak det mest stevnete vitnet i amerikanske rettssaker, selv om mange amerikanske forskere har skrevet motartikler. Også norske forsvarere viser til forskningen hans.

– Vi sakkyndige må forholde oss til Bandak som vitenskapsmenn, selv om vi mener han har regnet feil. Den eneste måten vi kan angripe ham på, er å påvise feilene hans. Fra rekonstruksjon og kvalifisert synsing håper vi nå å kunne lage et mål med tilfredsstillende laboratoriedata. Overgrepssaker må ikke falle på manglende rettsmedisinske bevis. Vi håper at forskningen vår kan øke sannsynligheten for riktigere dommer og færre henleggelser.

“Aggresive småbarnsforeldre”

For å undersøke skadene ved støt og risting i spedbarnshoder, skal ti testpersoner spille “aggresive småbarnsforeldre”. Ved å filleriste babydukken skal rettsmedisinerne få et mål på hva som skjer ved kraftig risting, og kunne sammenligne disse skadene med fall fra ulike høyder.

Arne Stray-Pedersen samarbeider blant annet med Oslo-politiet, seniorforsker Frode Risland ved SINTEF, professor Per Holck ved Anatomisk institutt og professor Torleiv Ole Rognum , som var leder for de norske rettsmedisinerne i den norske identifiseringsgruppen i Thailand etter tsunamikatastrofen.

Forskningsprosjektet er finansiert av Stine Sofies Stiftelse , som ble opprettet av en av mødrene etter Baneheia-drapet, hvis mål er å sikre barns rettigheter.

Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:51
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere