print logo

Individets frihet og menneskets ansvar

– Begrepet frihet har en sentral plass i dagens moderne samfunn. Den økologiske klimakrisen kan komme til å endre på dette, sier sosialantropolog Henrik Sinding-Larsen. Han tror frihetsfokuset i framtiden vil bli kraftig utfordret av begrepet ansvarlighet.

UTRYGGHET: – Klimatrusselen kan komme til å skape en utrygghet som setter mye av vårt individbaserte frihetsfokus på sidelinjen, tror Henrik Sinding-Larsen. Foto: Harald Aas

Hva er trygghet? Hva er rettferdighet? Hva er frihet? Forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge (CULCOM) ved Universitetet i Oslo har satt seg fore å utforske innholdet i en del slike sentrale begreper i lys av at Norge i stadig større grad blir et flerkulturelt samfunn. Noen av konklusjonene er svært overraskende.

– Selv om frihet som begrep også vil være viktig i framtiden, vil det ikke spille en så sentral rolle som i dag. En viktig årsak til dette er den økologiske krisen, sier sosialantropolog Henrik Sinding-Larsen , som bidrar med en artikkel i boka om frihet som CULCOM utgir i høst.

Frihetens motstykke

Frihet er et begrep som mange trykker til sitt bryst. Sinding-Larsen husker han som ung så filmen om Woodstock-festivalen, der nær en halv million sekstiåttere satt på et jorde og sang om frihet. På samme tid brukte president Richard Nixon kamp for frihet som argument for å bombe Vietnam. I Afghanistan har krigføringen fått navnet “Enduring Freedom”, og ellers snakker vi om ytringsfrihet, religionsfrihet, frihet fra nød, frihet fra frykt, kvinnefrigjøring, frihetskamp og ikke minst individets frihet.

– For at begrepet skal gi mening, må man se hvordan dets to aspekter, visjon og hindring, alltid inngår i en sammenheng. Den som har fokus på frihet, vil ha et ønske om å handle for å oppnå noe, samtidig som det foreligger noe som potensielt hindrer dette, sier Henrik Sinding-Larsen.

Han synes tyngdekraften er en god illustrasjon på det relative og situasjonsbestemte ved opplevelse av frihet. De fysiske lovene gjør at vi stort sett er henvist til å bevege oss på bakken, uten at vi lider under det. Men en måkes flukt over himmelen kan anspore en lengsel om “å være fri som fuglen”. Plutselig opplever vi at tyngdekraften påfører oss ufrihet og tvang.

– Frihet er noe vi lengter mest etter når vi ikke har den. Samtidig brukes begrepet sjelden eller aldri om noe ingen har, eller noe som alle har, sier Sinding-Larsen.

Paradoks

Dette leder til en rekke paradokser. For at frihet skal eksistere, må ufrihet være en mulighet. Uten at vi er bevisst på fenomenet sykdom, er det vanskelig å føle friheten ved å være frisk.

Kunnskap kan også gjøre oss oppmerksom på ny ufrihet. Han mener erkjennelsen av at menneskeskapte CO 2 -utslipp er i ferd med å ødelegge det klima vi som menneskehet er tilpasset, er en kunnskap som på flere måter vil påvirke vår holdning til frihet.

– Denne erkjennelsen skaper utrygghet av en dimensjon som setter mye av vårt individbaserte frihetsfokus på sidelinjen, ikke minst fordi det samme frihetsfokuset har vært en medvirkende årsak til de miljøutfordringene vi nå står overfor.

Adam Smith

En viktig forutsetning for den positive ladningen frihetsbegrepet har fått innen Vestens liberale tenkning, og for fokuset på individets frihet, er Adam Smiths idé om at markedets frie aktører samlet sett styres av en usynlig hånd. Det beste for alle vil oppnås hvis alle forbrukere og produsenter fritt får følge sine egoistiske mål innenfor et minimum av spilleregler for markedet. Den “usynlige hånden” vil sikre at helheten bli ivaretatt.

– Samtidig er det et tankekors at de samfunn hvor demokrati og liberale friheter i dag står sterkest, i størst grad påtvinger framtidige generasjoner en drastisk ufrihet gjennom rovdrift på ressurser og ødeleggende klimaendringer. Summen av all kortsiktig, rasjonell egeninteresse på individnivå, blir til et enormt og tragisk tap for alle på lengre sikt. Dette kan betegnes som “allmenningens tragedie”. Vi forbruker mer av ressursene enn det som er bærekraftig. I stedet for Adam Smiths usynlige, velgjørende hånd, er dette blitt noe man kunne kalle for “markedets usynlige klo”. Atmosfæren som “avfallsplass” er blitt vår viktigste allmenning, hvor vi som individer tenker at “min” lille biltur ikke kan spille noen rolle.

– Gjennom reklamen ser vi at den optimale frihet beskrives som et ungt vakkert par, hvor hennes lange hår vaier friskt i vinden i en åpen sportsbil på en kystvei med et uendelig blått hav i bakgrunnen. Når en milliard kinesere tenker i samme baner, vil markedets usynlige klo snart bli plagsomt synlig.

Bærekraft

Det filosofiske arbeidet med frihetsbegrepet har siden opplysningstiden tilstrebet at den enes frihet ikke skulle forårsake den andres ufrihet. Men gjennom moderne teknologi og et komplekst samfunn er det blitt stadig vanskeligere å overskue hvordan vår frihet påvirker andres ufrihet.

– Desto viktigere blir det å stoppe opp, tenke seg om og reflektere, ikke bare som individer, men som samfunn. Forskere og kunstnere har gjennom den friheten de er tildelt, et spesielt ansvar, men også denne refleksjonen er truet. Det er ikke vanskelig å være fri til å si hva man vil dersom det bare trekker publikum og selger reklameplass i avisen eller på TV. De universitetsansatte er frie til å skrive hva de vil, fortrinnsvis dersom det gir uttelling i universitetets stadig mer markedsbaserte produksjons- og belønningssystemer. Stadig flere refleksjoner blir underlagt markedets logikk, mener Sinding-Larsen.

Når vår frenetiske handlingsmodus tydeligvis bringer menneskeheten opp i alvorlige problemer, vil det være naturlig å styrke refleksjonsmodusen.

– Frihet har gjerne blitt assosiert med handling, mulighet til å gjøre det ene eller det andre uten å møte hindringer. Det vi kanskje trenger mer av, er mulighet for å stoppe opp og reflektere, filosoferer Sinding-Larsen.

I en situasjon hvor klimatrusselen vil skape en grunnleggende utrygghet i lang tid framover, tror han frihetsbegrepet som står så sterkt i dag, vil bli svekket til fordel for begrepet ansvar.

– Etter hvert som vi får mer kunnskap om konsekvensene av våre handlinger, vil også vårt ansvar øke. Den viktigste bæreren av dette ansvaret blir verken individet eller staten, men snarere
hele menneskeheten i fellesskap. Et slikt felles,
globalt ansvar innebærer en enorm utfordring, men også et håpefullt premiss for kulturell kompleksitet, ikke bare i det nye Norge, men i den nye verden, sier Henrik Sinding-Larsen.

Av Harald Aas
Publisert 5. nov. 2007 00:00