Soppen som kom inn fra kulden

Den heter Serpula lacrymans på latin og er alle huseieres skrekk. DNA-analyser viser at den ekte hussoppen har reist fra Nordøst-Asia til Europa – antakelig på treskuter for ikke mange århundre siden. Den liker seg svært godt i våre fuktige murhus med mye trevirke.

FORSKER PÅ EKTE HUSSOPP: Forsker Håvard Kauserud og doktorgradsstipendiat Ingeborg Bjorvand Svegården viser fram såkalte myceler av ekte hussopp. Ved å analysere DNA-et i disse har de funnet hussoppens vandringsrute. Foto: Ola sæther

Arten Serpula lacrymans er funnet viltvoksende i naturen kun et fåtalls ganger, men er svært vanlig i eldre bygninger i tempererte strøk. Den ekte hussoppen liker seg godt i våre fuktige murhus ispedd trematerialer og i vårt klima med kalde vintre og svale somre. Den har tre som sitt substrat (næringskilde) og kan i tillegg trekke verdifulle mineraler ut av murmørtelen, særlig liker den kalk. Den ekte hussoppen har trolig ikke eksistert i Europa i mer enn noen hundre år. Første gang den ble beskrevet, var i en britisk marinerapport fra 1609. Da var den først og fremst en plage på treskutene.

– Ekte hussopp er den alvorligste biologiske skadegjøreren i hus i Nord-Europa og forårsaker skader for milliarder av kroner hvert år. I enkelte bydeler i Oslo forekommer arten i de fleste eldre bygårder, forteller mykologene Håvard Kauserud og Ingeborg Bjorvand Svegården på Biologisk institutt ved Universitetet i Oslo. De er med i et større internasjonalt forskningsprosjekt, som blant annet kartlegger vandringsrutene til den ekte hussoppen.

TOPPEN AV ISFJELLET: Den ekte hussoppen ødelegger hus for milliarder av kroner hvert år i Nord-Europa. (Foto: Mycoteam)

Utbredt i tempererte strøk

Ekte hussopp forekommer i hus i store deler av verden, i Australia og New Zealand, Japan, Kina, India, Russland, Europa og Nord-Amerika. Det var lenge et stort mysterium hvor den kom fra. Arten var kun observert i hus, men all fornuft tilsa at den måtte ha hatt en fortid som viltvoksende saprofytt – en organisme som lever av dødt organisk materiale i naturen. Etter hvert viste det seg at indiske forskere hadde funnet arten viltvoksende på stubber og trestammer i Himalaya så tidlig som i 1929. Senere er det gjort en rekke funn av arten fra det nordlige India i tillegg til Øst-Asia. Og i 1992 ble det funnet viltvoksende ekte hussopp flere steder i Tsjekkia, hvor den trolig har etablert seg fra hus.

– Totalt sett er det kun gjort om lag 15 funn av ekte hussopp viltvoksende, noe som tyder på at den er en svært sjelden art i naturen. Denne sopparten er kalkkrevende og lite tolerant overfor høye temperaturer. Til dens hell gjenskaper mennesket optimale vekstbetingelser for arten i hus, slik at den har kunnet spre seg ut som en pest, sier Kauserud.

SOPPSPORER: Ett eneste fruktlegeme kan produsere milliarder av rustrøde soppsporer.

Pannekakeliknende fruktlegemer

Etter å ha vokst seg stor på husets bekostning, danner ekte hussopp pannekakeliknende fruktlegemer. Disse kan variere fra noen få centimeter til over en meter. Ett eneste fruktlegeme kan produsere milliarder av rustrøde sporer, som kan spres med vinden til nye omgivelser langt borte.

Ved siden av sporespredning gjennom luften, har ekte hussopp også evnen til å spre seg vegetativt lokalt ved å danne såkalte hyfestrenger. Hyfestrengene er tette aggregater av såkalte hyfer (celletråder), som kan bli opptil 15 mm i diameter og flere meter lange. De fungerer som transportårer for vann og næring.

Out of Asia-hypotesen

– Genetikken har revolusjonert biologien og mykologien. Arter som ser like ut under mikroskopet, kan være helt ulike på DNA-nivå. Ved hjelp av DNA-analyser kan vi finne ut hvordan soppen har vandret. Mest genetisk variasjon vil man naturlig nok finne i opprinnelsesområdet, og minst der soppen har vært kortest tid, sier Bjorvand Svegården.

DNA-analyse av ulike isolater av ekte hussopp både fra India og Europa tyder på at de genetisk sett er svært like og at soppen har spredt seg ut fra ett eller et fåtall steder sammen med den menneskelige sivilisasjon.

– Vår hypotese er at opprinnelsesstedet er Nordøst-Asia. I dette området etablerte hussoppen seg i hus. Noen få individer har på et senere tidspunkt spredd seg til Europa, Australia og Nord-Amerika – muligens som blindpassasjerer på treskuter. I disse delene av verden har populasjonene av ekte hussopp minimalt med genetisk variasjon. Det er den vi kaller den kosmopolitiske varianten, i motsetning til den asiatiske varianten, forteller Kauserud.

SOPPBEFENGT: En soppbefengt dør i en gammel bygård i Oslo.

Kan sammenliknes med et isfjell

Et angrep av ekte hussopp er langt mer alvorlig enn angrep av andre råtesopper – og et stort samfunnsøkonomisk problem. Et hussoppangrep kan sammenliknes med et isfjell. Mesteparten av soppen er ikke synlig, men befinner seg inne i trevirket. Den etableres oftest som en følge av økt fuktighet i konstruksjonen forårsaket av dårlig ventilering, lekkasjer, kondensering og oppsuging av fukt fra grunnen. Utette takrenner, hull i tak og lekkasjer ved skorstein er også hyppige skadeårsaker. Videre ser man at kolonier av ekte hussopp ofte blomstrer opp etter rehabilitering av eldre bygg, noe som skyldes at fuktforholdene ofte uforutsett endres til det verre. Valg av riktige bygningsmaterialer er viktig for å unngå angrep på utsatte områder.

Den tradisjonelle metoden å bekjempe ekte hussopp på er å skifte angrepet tremateriale, samt behandle murverket med soppdrepende midler. Vanligvis fjernes alt tremateriale med en sikkerhetssone på en meter i begge lengderetninger. En alternativ metode er å utsette soppen for høy temperatur (gjerne 50 °C) i ca. 16 timer. For å få ut fuktigheten fra kjellere, bør man lufte skikkelig om vinteren – ikke om sommeren.

– Ny byggeskikk og nye byggematerialer gjør at den ekte hussoppen trolig er noe på tilbakegang i Nord-Europa. Vi antar at den hadde sitt optimum hos oss på slutten av 1800-tallet. Uansett vil vi måtte slite med arten i lang tid fremover, konstaterer Kauserud.

Ekte hussopp

  • Ekte hussopp (Serpula lacrymans) hører hjemme blant stilksporesoppene (Basidiomycota) i ordenen Boletales og i familien Coniophoraceae.
  • Slektsnavnet Serpula er avledet fra det latinske ordet for å krype, noe som henspeiler på artens evne til å spre seg vegetativt.
  • Artsnavnet lacrymans kommer av å gråte, noe som reflekterer at arten skiller ut vanndråper når den er i god vekst.
  • Optimal temperatur for ekte hussopp er 19 °C, og den dør ved temperaturer over 35 °C.
Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Basale biofag, Molekylærbiologi Av Lars Hoff
Publisert 1. feb. 2012 11:54
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere