Inneluften dreper i Kina

Verdens helseorganisasjon (WHO) har anslått at omkring 400 000 kinesere hvert år dør som en følge av forurenset inneluft fra primitive kullovner. Nye modellberegninger utført ved CICERO, viser at tallet kan være så høyt som mellom 800 000 og 3,5 millioner. Enkle, mer energieffektive ovner kan redde mange liv, og også føre til lavere utslipp av klimagasser.

INEFFEKTIVE: Mens tradisjonelle ovner bare bruker fra 3 til 10 prosent av energien, vil moderne ovner kunne utnytte 40 til 50 prosent av energien.

Høsten 2006 formaliserte Universitetet i Oslo og forskningssenteret CIENS et miljøforskningssamarbeid med Research Center for Eco-Environmental Sciences (RCEES) i Beijing. Miljøsenteret fikk navnet SINCIERE (Sino-Norwegian Centre for Interdisiplinary Environmental Research), og målet er å frembringe forskningsbasert kunnskap for å hjelpe kinesiske myndigheter med å takle de stadig økende miljøproblemene.

Beregningene som forsker Heidi Staff Mestl ved CICERO har utført, antyder at mellom 800 000 og 3,5 millioner kinesere dør hvert år en for tidlig død som en følge av dårlig inneluft.

– Dette betyr at inntil 47 prosent av alle dødsfall i Kina kan skyldes innendørs forurensning. Selv en moderat endring til bruk av renere brensel til koking, vil kunne spare over 630 000 dødsfall årlig, sier Heidi Staff Mestl.

Undervurderte problemer

Forsker Lin Gan ved CICERO er selv vokst opp i Kina, og mener problemet med partikkelforurensning innendørs er svært undervurdert. Fra 1999 til 2005 ledet han klima- og energiprogrammet ved Verdens Naturfond (WWF) i Beijing.

KAN SPARE LIV: Forsker Lin Gan ved CICERO mener nye rentbrennende ovner kan gi bedre inneklima og spare mange liv i Kina.

– Selv om den økonomiske veksten de siste årene har ligget på over 10 prosent, kommer den ikke alle til gode. Omkring 900 millioner av Kinas innbyggere er fremdeles fattige bønder. Til oppvarming og matlaging blir det i stor grad brukt primitive ovner med lav effektivitet som fyres med kull eller ved, uten skikkelig pipe. Dette medfører mye sotpartikler og annen forurensning. Partikkelkonsentrasjonen på kjøkkenet i et vanlig landsbygdhjem er ofte mye høyere enn uteluften i de mest forurensede byene, sier Gan.

Store gevinster

En overgang fra primitive kullovner til høyeffektive ovner som brenner biomasse, vil både kunne føre til enorme helsegevinster og spare miljøet.

– Mens tradisjonelle ovner bare bruker fra 3 til 10 prosent av energien, vil moderne ovner kunne utnytte 40 til 50 prosent av energien. I de nordlige provinsene, hvor det er kaldt om vinteren, bruker en gjennomsnittsfamilie i dag 14–16 tonn ved per år. Dette fører til at skogen hugges ned og forsvinner.

KULL: Bruk av forurenset kull til oppvarming og matlaging er årsak til mange helseplager.

Fluorforgiftning

Overgangen til mer effektive og rentbrennende ovner vil også redusere andre problemer.

– Guizhou-provinsen, som ligger i den sørvestre delen av Kina, har store forekomster av kull og mineraler. Dessverre inneholder kullet mye fluor, som er et enormt helseproblem. Bare i denne provinsen regner man med at omkring 19 millioner mennesker lider under fluorforgiftninger som påvirker tennene og knoklene og gir konstante smerter, sier Gan. Totalt regner man med at 45 millioner mennesker er berørt av dette i Kina.

Problemene stammer i stor grad fra røyk fra kullovnene. Siden bøndene tradisjonelt tørker kornet sitt oppe under taket, blir også det forurenset.

Prioritert

Energiproduksjon basert på bioenergi er prioritert i regjeringens satsing på fornybare energikilder. Mange kraftverk basert på biomasse er prosjektert, men Lin Gan har gjort beregninger som viser at det på landsbygda vil være atskillig mer effektivt å satse på innføring av små rentbrennende ovner til oppvarming og matlaging, enn på elektrisitet.

– Mine beregninger viser at en pelletsovn vil koste omkring 300 kroner og at det vil være behov for omkring 250 millioner av dem. I forhold til bygging av sentrale kraftverk, vil en slik satsing skape fem til ti ganger flere jobber i distriktet, og skape betydelige økonomiske ringvirkninger. Mye av biomassen blir i dag brent til ingen nytte ute på markene.

Han mener kinesiske myndigheter hittil ikke har satt disse problemene høyt nok på dagsordenen. For statlige støtteordninger er nødvendig for å få investorer interessert i å starte dette teknologiskiftet. Gevinsten vil være en mer balansert utvikling på landsbygda og i byene, og ikke minst en mer bærekraftig utvikling med hensyn til utslipp av CO2.

Klimagasser

Reduksjon av klimagasser er ikke høyt prioritert i Kina. Landet har riktignok skrevet under Kyoto-protokollen og er derfor forpliktet til å kontrollere utslippene.

– Men kineserne føler nok at de har mer enn nok å stri med når det gjelder lokale forurensningsproblemer, sier professor Frode Stordal ved Institutt for geofag på Universitetet i Oslo. Han koordinerer et EU-prosjekt der blant annet NILU og kinesiske forskere måler ulike klimagasser nord for Beijing. Der har de utplassert et svært avansert måleinstrument i nærheten av Den kinesiske mur.

– Vi vet bakgrunnsnivået for de ulike gassene, men med lange tidsserier vil man kunne se effekten når kineserne nå begynner å gjennomføre tiltak, for eksempel ved å fase ut freonkjøleskap, sier Stordal.

Han synes det er svært viktig å få kineserne engasjert i slike overvåkingsprogram i en tid hvor økonomisk vekst er prioritet nummer én.

– Kineserne er svært interesserte i ny teknologi, og vi har derfor lansert prosjektet som
”first in China ever”. Her kan med andre ord kineserne tilegne seg viktig spisskompetanse. Et slikt slagord har bedre gjennomslag enn kamp mot global forurensning, sier Stordal.

Han håper at miljøsenteret SINCIERE kan bidra til et bredere samarbeid der klimaspørsmål kan sees i sammenheng med luftforurensninger.

– Utfordringen framover er å etablere så gode samarbeidsprosjekter at kineserne også finner det attraktivt å samarbeide på lengre sikt, når de er kommet opp på samme kunnskapsnivå som oss og etter hvert går forbi på mange felter, sier Stordal.

Forurensning i KINA

• Økonomisk vekst prioriteres foran miljøspørsmål. Veksten er på over 10 prosent per år. Veksten i energiforbruket er enda høyere.

• Industriforurensningen kommer fra kullfyrte kraftverk, koksbrenning, kjemikalier fra kull, petrokjemisk industri, smelteverk, sement, aluminium og ulike typer gruvedrift.

• Store helseproblemer oppstår som en følge av forurensning. Omkring 45 millioner mennesker lider av fluorforgiftning.

• Kina produserte i 2004 hele 190 millioner tonn søppel, noe som er mer enn USA. Frem til 2020 vil kostnadene med søppelhåndteringen åttedobles ifølge prognoser fra Verdensbanken.

• Kina slipper hvert år ut omkring 700 tonn kvikksølv. Dette er 25–30 prosent av verdens kvikksølvutslipp. Torbjørn Lassen ved NIVA leder et norskfinansiert prosjekt på 12 millioner kroner, hvor man skal undersøke hva som kan gjøres.

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Geofag Av Harald Aas
Publisert 1. feb. 2012 11:52
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere