Norge er frisone for krigsforbrytere

Mangler i det norske lovverket om straffeforfølgelse fører til at internasjonale krigsforbrytere foretrekker Norge som sitt nye hjemland. Lovhullet tettes antakelig igjen 1. januar 2008.

BOSNIA-KATASTROFEN: Omfattende krigsforbrytelser i Bosnia på nittitallet førte til over 140 000 krigsofre og at flere millioner mennesker ble drevet på flukt. Foto: Privat

En av landets fremste Balkan-eksperter, professor Svein Mønnesland ved Universitetet i Oslo, slår alarm: Internasjonale krigsforbrytere søker tilflukt i Norge fordi Norge ikke har et lovverk som kan dømme dem som har begått krigsforbrytelser i andre land.

– Etter andre verdenskrig fant naziforbrytere tilflukt i Latin-Amerika. Vi har alltid fordømt at disse landene ble fristed for krigsforbrytere. Nå er Norge i ferd med å bli et liknende land. Vi har en politisk forpliktelse å sørge for at Norge ikke blir et skjulested for krigsforbrytere, advarer Svein Mønnesland.

70 mistenkte

Kripos bekrefter overfor Apollon at de har en liste på vel 70 mistenkte personer bosatt i Norge
som kan ha begått krigsforbrytelser, folkemord eller forbrytelser mot menneskeheten. De mistenkte kommer blant annet fra Balkan, Irak, Afghanistan og enkelte afrikanske land. Mange av dem kom selv med opplysningene i asylsøkerintervjuet, og de erkjente da alt fra enkeltstående legemsbeskadigelse, tortur og voldtekt til delaktighet i omfattende massakrer med flere hundre døde.

– Det er ikke gitt at alle på listen er krigsforbrytere. Noen av dem kan ha hatt vikarierende motiver for sin forklaring til utlendingsmyndighetene. På den annen side regner vi med at det fins krigsforbrytere i Norge som vi så langt ikke har identifisert. Det er derfor håpløst å anslå hvor mange krigsforbrytere som fins i Norge, sier lederen for Seksjon for særskilte internasjonale forbrytelser i Kripos, Espen Erdal .

Assisterende generalsekretær Gunnar M. Karlsen i Den norske Helsingforskomité mener det fins så mange som hundre krigsforbrytere i Norge.

– Mistanken går ut på at disse personene kan ha deltatt i meget alvorlige forbrytelser. Da kan det være snakk om folkemordshandlinger og systematiske forfølgelseshandlinger mot en sivilbefolkning, slik som massakrer, drap, tortur, fordrivelse, systematisk voldtekt og mishandling av krigsfanger, sier Gunnar M. Karlsen.

En kroatisk borger av serbisk opprinnelse som kom til Norge for ni år siden, er varetektsfengslet på bakgrunn av en utleveringsbegjæring fra Kroatia. Han ble domfelt for krigsforbrytelse in absentia i Kroatia flere år etter at han kom til Norge og ble etterlyst internasjonalt allerede i 2003.

– Skal krigsforbryterne utleveres, kommer spørsmålet om Norge kan stole på rettsvesenet i det landet krigsforbryterne skal sendes til, sier Svein Mønnesland.

For de krigsberørte landene er det viktig at enkeltpersoner blir dømt.

– For å få et oppgjør med det som skjedde på Balkan på nittitallet, er det viktig at krigsforbrytere blir dømt, for å unngå det kollektive ansvaret som kan feste seg ved hele nasjoner og for at landene kan komme seg videre mot normaliserte og demokratiske samfunn, slår Svein Mønnesland fast.

Norge venter på ny straffelov

Forskere ved Institutt for offentlig rett på Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo sier at Norge sannsynligvis fra neste år får en ny straffelov som også omhandler krigsforbrytere.

Norge ratifiserte i år 2000 Roma-vedtektene, som er grunnlaget for Den internasjonale straffedomstolen i Haag. Siden den gang har lovarbeidet stoppet opp. En viktig grunn er at hele straffeloven, som er fra 1902, skal revideres. I Straffelovkommisjonens forslag til ny straffelov, som forelå alt i 2002, er det tatt med et eget kapittel om krigsforbrytelse, folkemord og forbrytelse mot menneskeheten. De kalles under ett for internasjonale kjerneforbrytelser.

Jo Stigen var i 1996–98 norsk delegat i FN-forhandlingene om opprettelsen av Den internasjonale straffedomstolen og leverte i 2006 den første doktoravhandlingen om straffedomstolen. Han har studert forholdet mellom straffedomstolen og nasjonale straffesystemer.

– Den internasjonale straffedomstolen vil bare straffeforfølge saker som ikke er behandlet tilfredsstillende av de nasjonale rettssystemene. Hvem som helst kan foreslå saker for straffedomstolen, men det er kanskje særlig aktuelt for frivillige organisasjoner som Amnesty International og Human Rights Watch. Slike organisasjoner spiller allerede en viktig rolle som observatører ved rettssaker mot krigsforbrytere ved nasjonale domstoler og vil kunne informere straffedomstolen om en rettssak holder tilfredsstillende internasjonal standard, sier postdoktor Jo Stigen, som nå underviser i internasjonal strafferett og folkerett på Det juridiske fakultet i Oslo.

1. januar 2008

Justis- og politidepartementet har i en pressemelding sagt at de vil legge fram en odelstingsproposisjon om nytt straffelovskapittel for internasjonale forbrytelser til høsten.

– Det kan bety at de internasjonale kjerneforbrytelsene kan bli inkorporert i norsk straffelovgivning med virkning fra 1. januar 2008, sier Morten Bergsmo , som er seniorforsker på Fredsforskningsinstituttet i Oslo. Han underviser i internasjonal strafferett, humanitærrett og menneskerettigheter på Det juridiske fakultet. Han har også vært folkerettsekspert for Jugoslavia-domstolen og rettssjef i Den internasjonale straffedomstolens påtalemyndighet i Haag.

Avslørte lovmangler

Allerede i august 2005 ble det opprettet et nasjonalt statsadvokatembete for internasjonale saker i Norge, som blant annet skal kunne etterforske utlendinger bosatt i Norge mistenkt for internasjonale kjerneforbrytelser.

– Norge ligger veldig langt fremme når det gjelder institusjonell beredskap for å håndtere denne type saker, mens straffelovgivningen henger etter i forhold til flere andre stater, sier Morten Bergsmo og viser til Bagaragaza-saken. Michel Bagaragaza er tiltalt av Rwanda-domstolen for delaktighet i folkemordet i Rwanda i 1994. Anklageren og forsvarerne ble i fjor enige om å be Norge overta rettssaken. Overføringen ble imidlertid stanset av dommerne fordi Norge mangler straffelovsbestemmelser om folkemord.

– Bagaragaza kunne ha blitt tiltalt for drap under den norske straffeloven, men ikke folkemord som sådan. Det er faktisk prinsipielt viktig hva forbrytelsen kalles. Krigsforbrytere som oppholder seg i Norge, kan dømmes etter norsk lov, men inntil videre kun etter de vanlige nasjonale straffebestemmelsene, sier Morten Bergsmo.

– Kan utlendinger i Norge dømmes for krigsforbrytelser begått før den nye straffeloven trer i kraft?

– Neppe etter de nye norske bestemmelsene. Grunnloven har et generelt forbud mot at lover gis tilbakevirkende kraft. Dersom påtalemyndigheten skulle ønske å anvende de nye bestemmelsene på tidligere forbrytelser, vil det i siste instans være opp til Høyesterett å avgjøre dette spørsmålet, svarer Jo Stigen.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Juridiske fag, Folkerett, Offentlig rett Av Lars HoffTekst: Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:54
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere