Oslovold: Sverdslag knuste skallen på hirdmenn

Det er overraskende mange voldsskader på skjelettene fra Mariakirken i middelalderens Oslo. Skadene tyder på at mange av dem var kongens hirdmenn.

SVERDDREPT: – Kraniet til denne mannen, som er utstilt på Kulturhistorisk museum, fikk fire skader i hodet, trolig forårsaket av sverdslag. To av slagene var så kraftige at de gikk igjennom hodet. Ingen av skadene er leget. Det er derfor sannsynlig at alle skadene skjedde rundt dødsøyeblikket, forteller Elin Brødholt. Foto: Yngve Vogt.

I løpet av en hundreårsperiode fra 1868 til 1969 ble det i en rekke utgravninger ved Mariakirken i Oslo gravd opp skjelettrester fra nesten 400 individer. Alt ligger nå systematisk ordnet i kjelleren til De Schreinerske Samlinger på Anatomisk institutt. Dette er en av Europas største skjelettsamlinger, med over åtte tusen skjeletter.

– Blant skjelettene fra Mariakirken i Oslo har vi funnet en del menn med omfattende skader. Enkelte av disse skadene var uten tvil dødelige. Mange av dem hadde også et stort antall gamle og legede skader. Det styrker sannsynligheten for at disse mennene kan ha vært med i kongens hird, forteller Elin Brødholt , som har spesialisert seg på studier av gamle skjelettrester. Nå har hun nettopp avlagt mastergraden ved Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier på Universitetet i Oslo, om helse, sykdom og våpenskade hos de gravlagte fra Mariakirken.

– Det er første gang skjelettene er undersøkt. Vi har nå fått ny kunnskap om Mariakirken som begravelseskirke, om hvem som ble begravd der, hvordan helsen deres var og hvilke sykdommer og våpenskader de hadde.

Mariakirken var en del av kongsgården og i bruk i nesten fem hundre år, frem til 1540. Storhetstiden varte i nesten to hundre år, fra 1300-tallet da Mariakirken ble bygd som en mektig gotisk katedral. Da svenskekongen Gustav Vasa angrep Oslo i 1523, ble kirken skadd i brann. Så forfalt kirken og ble nedlagt under reformasjonen.

Kirken for toppsjiktet

Folk ble ikke gravlagt bare på kirkegården, men også inne i kirken.

– De prominente gravstedene inne i kirken var forbeholdt samfunnets øvre lag, slik som kongefamiliene med etterkommere, adelen og de geistlige. Men det er også funnet en del skjeletter med våpenskader inne i kirken. De kan ha vært høyt respekterte og betrodde menn i kongens hird. Det fins ingen oversikt over liknende funn fra andre kongskirker.

Hver femte gravlagte mann inne i kirken hadde hodeskader. Hver sjette hodeskade var dødelig.

BRUTAL DØD: Elin Brødholt fant mange menn med voldsomme hodeskader blant de gravlagte fra Mariakirken i Oslo. Foto: Yngve Vogt

De fleste hirdmennene ble trolig gravlagt ute på kirkegården. Her fant man de fleste mennene med skader fra vold og våpen. Skadene deres var også mer omfattende enn hos dem som var gravlagt inne i kirken. Dobbelt så mange hadde hodeskader. Hver femte hodeskade var dødelig.

Brutale barnedrap

Det var ikke bare mennene som hadde spor etter voldsskader.

– Vi har også funnet skader på kvinner og barn. Disse skadene stammer sannsynligvis fra borgerkrigene på 1100- og 1200-tallet. To av barna hadde våpenskader i hodet. Det ene barnet ble muligens drept av en morgenstjerne, et våpen med utstående pigger.

Skallespor

De gamle skjelettene etterlater seg mange spor.

Fasongen på øyehulen kan si noe om kjønnet. Mens øyehulene til kvinner er mer ovale, er øyehulene til mennene nokså firkantete, slik som formen på en tv-skjerm. Og i motsetning til kvinner har menn utbuktninger rett ovenfor øyehulen og mellom øyenbrynene.

Alderen kan tolkes ved å studere tannslitasjen eller sømmene mellom skalleplatene i kraniet. Bare hos gamle mennesker over femti er det ingen spor etter sømmene.

Det er også mulig å si noe om voldsskaden var dødelig eller ei. Hos overlevende dannes det nytt bein i det skadete området. Denne beinpåleiringen er synlig på skjelettet.

Sykdomsskader

Skjelettstudiene har også spor etter visse langtkomne sykdommer. Turberkulose kan i ekstreme tilfeller føre til omfattende skader i skalletaket. Ved skjørbuk (C-vitaminmangel) blir beinet både lettere og svartfarget i endene på grunn av blødning. Lepra (spedalskhet) kan føre til oppsmuldring av beinet i hender og føtter.

– Én av ti hadde leddslitasje. Et spennende funn var en hodeskalle med spor etter lepra. Vanligvis ble lepraofrene gravlagt på spesielle leprakirkegårder. Enkelte menn hadde langtkommen syfilis. Det er ikke utenkelig at de var hirdmenn, fordi de ofte var ugifte og reiste mye.

– Konklusjonen vår er likevel at de gravlagte i liten grad var preget av sykdommer og sykelige forhold. Med unntak av hirdmennene, vitner skjelettene til de gravlagte ved Mariakirken om at de var privilegerte borgere med gode livsvilkår og at de var forskånet for de hardere sidene av livet i middelalderen, forteller Elin Brødholt.

Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:53
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere