Hjerneskanning stimulerer moralfilosofisk debatt

Hjerneskannere og andre nevrovitenskapelige teknikker gjør det nå mulig å studere hva som foregår i hjernen når vi tenker, føler eller må ta stilling til vanskelige moralske spørsmål. Dette har blåst nytt liv i gamle filosofiske debatter om hva som egentlig styrer våre handlinger – og under hvilke omstendigheter vi er moralsk ansvarlige.

HVA SKJER I HJERNEN: Stadig bedre teknologi gjør det mulig å studere hva som skjer i hjernen når vi foretar valg. Dette aktualiserer spørsmål som: Hvor mye styres automatisk av eksisterende spor i hjernebarken? Har vi egentlig noen fri vilje? I hvilken grad er vi ansvarlig for våre handlinger?


– Utviklingen innen hjerneforskning er ikke lenger begrenset til å bli kjent med hjernens ulike deler. Det handler også om å finne ut hvordan vilje, tanker og følelser dannes i hjernen – og hva som styrer våre moralske valg, sier Lene Bomann-Larsen og Øistein Schmidt Galaaen på Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK) ved Universitetet i Oslo.

De er begge opptatt av hvordan nevrovitenskap vil påvirke etikken. Sammen med Jakob Elster satte de i mars temaet på dagsorden gjennom en tverrfaglig konferanse om nevroetikk og empirisk moralpsykologi, under paraplyen til Center for the Study of Mind in Nature ved IFIKK.

Etikk og moral

Mens vitenskapen i sin alminnelighet er opptatt av å forske på tingene slik de er, er moralfilosofene opptatt av hvordan tingene bør være.

NY TILNÆRMING: – Ny nevrovitenskapelig teknologi gjør det mulig å studere moralfilosofiske problemer på en ny måte, sier Lene Bomann-Larsen og Øistein Schmidt Galaaen.

– Eksperimentell filosofi gir oss en ny metode til å studere folks moral, for eksempel hvilke handlinger de anser som tillatte og hvilke som er forbudte. Forsøkspersonene blir presentert for ulike moralske dilemmaer. Responsen gir oss mulighet til systematisk å kartlegge folks moralske intuisjoner. Slike intuisjoner er utganspunktet for mye moralteori, men filosofer har sjelden underbyggd sine påstander om folks intuisjoner empirisk, sier Galaaen.

Et eksempel kan være om det er greit å kjøre forbi en hardt trafikkskadd person på landeveien uten å hjelpe. De fleste vil svare nei til dette. Den samme fordømmelsen gjelder ikke om man unnlater å gi penger til en innsamlingsaksjon for katastroferammede, selv om konsekvensen av begge handlingene kan være er at liv går tapt. Folk reagerer sterkere på konkrete og nære situasjoner, enn på abstrakte og indirekte problemstillinger.

Nevrovitenskap

Internasjonalt er det et økende samarbeid mellom nevrovitenskapelige forskere og filosofer, der man bruker ny skanningsteknologi (blant annet functional magnetic resonance imaging –fMRI) for å se hva som skjer i hjernen når forsøkspersonene utsettes for moralske dilemmaer. På skjermen kan forskerne se hvilke områder av hjernen som trer i funksjon når valgene tas. I Norge har ikke filosofer vært involvert i slike forsøk ennå, men ved IFIKK studeres de prinsipielle spørsmålene som følger av denne utviklingen.

Galaaen tror blant annet et felt som nevroetikk vil få økt relevans, både for samfunnet og filosofien.
– Vi tvinges til å ta stilling til hva vi skal bruke den nye kunnskapen og de nye mulighetene til. Det er også svært viktig at filosofer og etikere er klar over de metodologiske problemene og begrensningene som den nye teknologien har.

Til tross for manglene har teknologien allerede fått konsekvenser, særlig i USA. En artikkel i New York Times nylig beskriver hvordan nevrovitenskap blant annet er på full fart inn i rettssalene. I alvorlige straffesaker får forsvarsadvokatene nærmest rutinemessig skannet klientens hjerne, i jakten på en eller annen nevrologisk svakhet som de kan bruke for å argumentere for frifinnelse eller nedsatt straff. Enkelte mener dette er i ferd med å endre jussen og måten man tenker omkring skyld og straff. Mange arbeider også for at fMRI-løgndetektorer skal få så høy treffsikkerhet at de kan tas i bruk i rettssalen. Slik teknologi vil også kunne brukes til å avsløre forutinntatte holdninger hos for eksempel en jury, ifølge artikkelen.

Nevrovitenskapen åpner for ytterligere vyer og problematiske spørsmål: Ved å skanne hjernen til et stort antall ungdommer vil man kunne se om for eksempel seksualforbrytere eller voldelige tenåringer har en særegen hjerneaktivitet. Hva gjør man i så fall med dem? Er dette skjerpende eller formildende i straffesammenheng?

Spørsmålene og mulighetene er mange, men påliteligheten til for eksempel fMRI-løgndetektorer er dypt kontroversiell i fagmiljøene.

– Det er ikke gitt at nevrovitenskapelige funn bør ha noen direkte betydning i rettssalen. Snarere kan de bidra indirekte, ved at de kan få oss til å tenke nytt om spørsmål som har å gjøre med rasjonalitet og andre kriterier for moralsk ansvar, sier Galaaen.

Både kognitive og emosjonelle sentra

Filosofen Joshua Greene ved Harvard og psykologen Jonathan Cohen ved Princeton er to forskere som har gjort empiriske studier omkring moralske valg. De stilte forsøkspersonene overfor følgende dilemma:

Du har muligheten til å redde fem personer som står på en toglinje ved enkelt å pense en vogn i fart inn på et annet spor hvor det står kun én person.

– De fleste syntes det var ok å gjøre dette. De sparte tross alt fire liv. Men hvis alternativet var å dytte en person ut i sporet for å stoppe vogna, svarte de fleste at dette var uakseptabelt, selv om resultatet var det samme.

Det neste spørsmålet er hva som skjer i hjernen når slike vurderinger foretas.

– Tradisjonelle moralpsykologer har lagt vekt på at moralske valg skjer på grunnlag av resonnering og intellektuell aktivitet. Men i senere studier er det fokusert mer på at også følelsene er viktige, sier Lene Bomann-Larsen, som har skrevet doktoravhandling i moralfilosofi.

Greene og Cohen gjennomførte testen på nytt mens hjernen til forsøkspersonene ble skannet. De oppdaget at hjerneregioner som er knyttet til abstrakt tenkning, var mest aktive i situasjonen hvor man hadde mulighet til å pense vogna inn på et annet spor for å redde de fem, men ofre den ene. Når det var snakk om å skubbe en person ut i sporet, altså når man fysisk og direkte påførte andre en skade, var det de mer følelsesmessige sentrene i hjernen som var aktive.

Skaper endring

– Mens filosofene før var overlatt til å sitte i lenestolen og resonnere om det var fornuft eller følelser som styrte de moralske valgene, så er det nå faktisk mulig å studere dette empirisk, sier Bomann-Larsen. Hun tror filosofifaget i fremtiden vil bli mer empirisk orientert. Moralfilosofiens tid som beskyttet sfære er over.

Den nye utviklingen gjør det mulig å undersøke mange filosofiske spørsmål om menneskelig handling og tankeprosesser empirisk. I USA har dette allerede fått konsekvenser innen jussen.

– Likevel tror jeg Greene og Cohen går for langt når de hevder at nevrovitenskapen vil underminere vår tro på menneskets frie vilje og føre til radikale reformer i vår straffepraksis, sier Øistein Schmidt Galaaen, som har skrevet doktoravhandling om nevrofilosofi og reduksjonisme.

Emneord: Språk og kultur, Filosofiske fag, Etikk, Filosofi Av Harald Aas
Publisert 1. feb. 2012 11:53
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere