Hvem tjener på offentlig-privat samarbeid?

Samarbeidet mellom FN-organisasjoner og private selskaper er ikke alltid vellykket. Bill Gates´ støtte til vaksinefondet GAVI er et hederlig unntak.

LITE PENGER: – Til tross for at private bidrag til ulike FN-prosjekter ofte får stor mediedekning, utgjør de en veldig liten del av de totale midlene, sier Benedicte Bull og Desmond McNeill ved Senter for utvikling og miljø. Foto: Ola Sæther

Offentlig-privat samarbeid mellom FN-organisasjoner og kommersielle bedrifter blir stadig vanligere. Manglende bevilgninger gjør at FN-systemet i økende grad forsøker å toppfinansiere utviklingsprosjekter i den fattige delen av verden gjennom samarbeid med næringslivet.

Ved Senter for utvikling og miljø (SUM) på Universitetet i Oslo har forskerne Benedicte Bull og Desmond McNeill undersøkt hva som skjer når organisasjoner med så ulike kulturer og verdisyn samarbeider. Resultatene deres er nylig presentert i boka Development issues in global governance.

– Vi ønsket blant annet å undersøke hvem som påvirker hvem i slike prosjekter, og hvor effektivt det offentlig-private samarbeidet er for FN-organisasjonene.

I 2004 var det ikke mindre enn 92 slike samarbeidsprosjekter innen helsesektoren, med Verdens helseorganisasjon (WHO), UNICEF og Verdensbanken som viktige initiativtakere. Likevel utgjør de private midlene ikke mer enn omkring én prosent av de totale utviklingsmidlene i FN-systemet.

Forblir kommersielle

Samarbeid med private selskaper kan være alt fra forskning og utvikling til teknisk assistanse, samarbeid for å skape oppmerksomhet omkring et problem, eller finansiering av spesielle helseprosjekter. Likevel endrer de private selskapene seg ikke fra å være profittsøkende til å drive med veldedighet.

– I noen prosjekter registrerte vi at samarbeidet førte til en utvikling i strid med selskapenes kommersielle interesser, slik som at en aktuell medisin ble billigere. Men vanligvis holdt bedriftene forretningsfokuset sitt. Gratis utdeling av medisiner i en periode kan være lønnsomt på lengre sikt ved at markedet utvides, sier Benedicte Bull.

– Samarbeidet innebærer ofte at FN-organisasjonene endrer seg noe i retning av markedsorienterte prinsipper, mens den farmasøytiske industrien i noen tilfeller har blitt litt mindre profittfokusert. Påvirkningen går altså i begge retninger, uten at partene forlater sitt primære ståsted, sier Desmond McNeill.

Vellykket vaksineprosjekt

Det mest vellykkete helseprosjektet de undersøkte, er utvilsomt det internasjonale vaksinasjonsprogrammet GAVI, der Verdens helseorganisasjon (WHO) samarbeider med ulike organisasjoner som UNICEF, Verdensbanken, vaksineindustrien og ikke minst Bill & Melinda Gates Foundation. Norge, med statsminister Jens Stoltenberg i spissen, har også vært bidragsyter og pådriver. Siden 2000 er 140 millioner barn vaksinert i den fattige delen av verden, og 2.3 millioner liv er spart, ifølge nettsiden til GAVI.

– Det er først og fremst størrelsen på de private donasjonene fra Bill Gates som skiller GAVI fra andre liknende offentlig-private prosjekter. Engasjementet hans har også utløst betydelige midler fra mange land. Den farmasøytiske industrien og de private givere er også trukket med i styringen av prosjektet. Resultatet er blitt en gjensidig påvirkning mellom partene. FN-systemet er blitt mer markedsorientert, og den farmasøytiske industrien er blitt noe mer rettet inn mot veldedighet, selv om det ikke har fått dem til å endre sine grunnleggende kommersielle strategier.

– Én innvending mot privat kapital er at den kan vri fokuset mot kortsiktige prosjektmål i stedet for å satse på et bærekraftig helsevesen for befolkningen over tid. Erfaringene med GAVI har dempet denne kritikken, ettersom giverne har vist stor vilje til å satse langsiktig, sier Benedicte Bull.

PR-gevinst

Initiativet til samarbeid kommer som oftest fra FN-organisasjonene, men det er bare sjelden de lykkes med å samle inn store summer. Ett unntak i tillegg til GAVI er UNICEF. De hjelper fattige barn og har dermed et ”lettsolgt produkt”.

Offentlig-privat samarbeid trenger ikke involvere penger. Det private selskapet kan bidra med ekspertise eller hjelpe til med å sette et problemområde på den offentlige dagsorden. Samarbeid med private kan også få FN-organisasjonen til å fremstå utad som mer dynamisk og effektiv.

Brøt prinsippene

Enkelte kritikere mener mange av FN-organisasjonene selger seg for billig og at de får for lite igjen sammenliknet med den PR-gevinsten private selskaper oppnår når de samarbeider med en FN-organisasjon. Private samarbeidspartnere kan også påvirke organisasjonene på en problematisk måte. UNESCO har i mange år slitt med underfinansiering og lav prestisje. Dette endret seg noe da USA igjen ble medlem i 2003. Året etter inngikk Microsoft en avtale med UNESCO om å støtte prosjektet ”utdanning for alle” i fattige land med teknologiprodukter.

– Avtalen er kontroversiell fordi UNESCO i lang tid har kjempet for fri software med åpen kildekode. Plutselig inngår de en avtale med erkefienden. Selv om pengene til både dette prosjektet og GAVI egentlig stammer fra Bill Gates, er det en vesentlig forskjell. Når pengene kanaliseres gjennom Microsoft, ligger det en betydelig større markedstenkning bak, sier Desmond McNeill.

– Når Microsoft bidrar med programmene sine til skoler og biblioteker i Afrika, kan dette sees på som en langsiktig strategi for å skape et marked som de vil tjene gode penger på i neste omgang.

Tvilsomt

De to forskerne har også undersøkt et av Verdensbankens initiativ for å bedre vannforsyningen i fattige områder. Verdensbanken oppfordret private selskaper til å engasjere seg, og de bidro også selv med lån.

– Tanken var at dette skulle få fart i utbyggingen av infrastrukturen og at fattige skulle få et bedre vanntilbud. Men det skjedde ikke. Riktignok gikk noen få store multinasjonale selskaper inn i vannmarkedet, men de var ikke villige til å redusere fortjenesten sin, og Verdensbanken hadde verken innflytelse eller vilje til å påvirke selskapenes markedstenkning.

Realistiske forventninger

Forskningsprosjektet viser at offentlig-privat samarbeid kan fungere svært ulikt, avhengig av fagfelt og samarbeidspartnere. Men det er alltid viktig at FN-organisasjonene har realistiske forestillinger om hva de kan få ut av et samarbeid med private, før de inngår noen avtale. I tillegg er det viktig at ikke offentlig-privat samarbeid fremstår som en ideologisk sesamløsning som passer i alle sammenhenger og som kan løse alle problemer, avslutter Benedicte Bull.

Benedicte Bull and Desmond McNeill: Development Issues in Global Governance, Public-Private partnerships and market Multilateralism , Routledge 2007.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Statsvitenskap, Internasjonal politikk, Administrasjon og organisasjonsvitenskap Av Harald Aas
Publisert 1. feb. 2012 11:53
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere