En tragedie på havbunnen

Sjøbunnen langs kysten fra Nord-Trøndelag og nordover til Kirkenes er i løpet av de siste 30–40 årene forvandlet fra en frodig, produktiv tareskog til en ørken med millioner av kråkeboller. – Dette er en økologisk katastrofe større enn noe oljeutslipp, sier forskerne Stein Fredriksen og Hartvig Christie.

ØRKEN: Når kråkebollene først har fått overtaket, forvandles den frodige sjøbunnen til en ørken under vann. Foto: Stein Fredriksen

På 1970-tallet la fiskerne i Nord-Norge merke til at kysttorsken gradvis ble borte. Samtidig ble de klar over at tareskogen gradvis forsvant. Der det før var frodig undervannsvegetasjon med flere hundre tusen smådyr per kvadratmeter, ligger sjøbunnen i dag som en ørken. Kråkebollene har overtatt og beitet ned alt som fins av vegetasjon på store deler av strekningen fra Nord-Trøndelag til Kirkenes.

– Dette er en økologisk katastrofe større enn noe oljeutslipp, sier professor i marinbiologi Stein Fredriksen ved Biologisk institutt på Universitetet i Oslo. Sammen med forsker Hartvig Christie ved NIVA har han studert tareskogen og denne nedbeitingen i over 15 år.

TARESKOGENS KNOLL OG TOTT: Professor Stein Fredriksen og forsker Hartvig Christie er fortørnet over at ikke myndighetene vier mer oppmerksomhet til den økologiske katastrofen som har inntruffet langs kysten av Nord-Norge. Foto: Ola Sæther, Fotomontasje: Apollon

– Dersom et skip slipper ut litt oljesøl, er naturvernorganisasjonene og miljømyndighetene på pletten, og det blir store oppslag i media. I løpet av 40 år er store deler av kystsonen blitt en ørken. All vegetasjon er borte, og myndighetene løfter ikke en finger, sier de to forskerne.

At det har skjedd en forrykking av den økologiske balansen i havet, er det ingen tvil om, men forskerne vet lite om årsaken. Det foregår i dag heller ikke særlig mye forskning på dette området.

Produktiv sone

For 40 år siden var det tett frodig tareskog i hele kystsonen i Nord-Norge.
Stortaren er 1,5 til 2 meter høy og vokser over hele verden der sjøvannet er kaldere enn 20 grader. I Europa forekommer den fra Portugal i syd til Murmansk i nord. Den vokser fra fjæra og ned til 15–30 meters dyp.

– Dette er verdens mest produktive økosystem. Tang, tare og ålegress er selve grunnpilarene i økosystemet langs norskekysten. En frisk tareskog kan årlig produsere 20–30 kilo plantemasse per kvadratmeter per år. Produksjonen er høyere enn i tropisk regnskog, sier Stein Fredriksen.

PRODUKTIVT – Tareskogen er verdens mest produktive økosystem. En frisk tareskog kan årlig produsere 20–30 kilo plantemasse per kvadratmeter per år. Produksjonen er høyere enn i tropisk regnskog, sier Stein Fredriksen.

Yrende liv

Vanligvis finnes det omkring ti planter per kvadratmeter. Mellom bladene som duver i sjøen er det et yrende liv. På en enkelt plante utenfor Smøla i Møre og Romsdal
har Christie og Fredriksen talt opptil 80 000 krepsdyr, snegler og andre smådyr.

– Mellom 200 og 300 ulike arter småkryp lever i tareskogen. De fleste er bare noen få millimeter lange. Dette er et fantastisk matfat for torsk og annen fisk. I tillegg kommer omkring 40 ulike alger som vokser på stortaren.

– Smådyrene spiser overskuddsmaterialet som plantene kvitter seg med. På den måten ødelegger de ikke vertsplanten sin, sier Fredriksen.

PRODUKTIV SONE : Skisse som viser hvordan tang-og tarebeltet produserer en mengde næring som spres ut i vannmassene. større bilde

Kråkeboller

Dette er i sterk kontrast til kråkebollene som nå har overtatt store deler av havbunnen. Fra å leve et liv på dypere vann, begynte de rundt 1970 av en eller annen grunn å trekke opp i strandsonen for å beite på tareskogen.

– Først spiser de undervegetasjonen. Deretter går de løs på selve plantene. Etter hvert gresser de bort all vegetasjon på havbunnen. Der det før var en frodig tareskog, med opptil flere hundre tusen smådyr per kvadratmeter, er det nå stort sett ørken.

– Vi vet ikke hvorfor dette skjedde, men resultatet er blitt katastrofalt. Vi regner med at vel halvparten av all tareskog nord for Namsos nå er borte. Spesielt ille er det inne i fjordene, mens situasjonen er noe bedre ut mot det åpne havet. Området som tidligere var en høyproduktiv biotop, men som nå mest likner en ørken, er på størrelse med Vestfold fylke. Dette får ikke oppmerksomhet fordi det er under vann, slik at vanlige folk ikke kan se det. Hvis man hadde fjernet all vegetasjon med tilhørende dyreliv i hele Vestfold, ville pipen ha fått en annen lyd, tror de to forskerne.

Økonomiske tap

Kysttorsken har dermed mistet store deler av matfatet sitt. Dette har også enorme økonomiske konsekvenser.

– Bare i Vega kommune fører lavere bestand av kysttorsk til et beregnet inntektstap på omkring 15 millioner kroner per år. Dersom vi regner at torsken ligger rundt tredje eller fjerde ledd i næringskjeden, fører den ødelagte tareskogen i Nord-Norge til at en næringsproduksjon tilsvarende 3–400 000 tonn fisk går tapt hvert år. Det er mer enn hele den norske torskekvoten, sier Christie.

Taren har også en direkte kommersiell verdi. Fra Haugesund og nordover til Møre drives det med systematisk taretråling. Havet er delt opp i ulike områder som høstes hvert 4–5 år.

– Virksomheten ser ikke ut til å ødelegge tareskogen. Selv om tareplantene kan bli over 20 år gamle, gror undervannsvegetasjonen veldig raskt til igjen. Taren betales med omkring 16 øre per kilo, og med en slik pris utgjør den ødelagte tareskogen et tap på mellom tre og fire milliarder kroner per år. Begge disse grove regnestykkene viser hvilken katastrofe det her er snakk om, sier Christie.

FISK: - Tareskogen er et yndet oppvekstområde for fisk.

Hypoteser

At kråkebollene kan ødelegge tareskogen er også kjent fra andre steder i verden, blant annet langs kysten av Canada, Alaska og Japan, uten at forskerne har funnet ut hvorfor.

– I Canada har de en hypotese om at dette skyldes overfiske og gal ressursforvaltning. Når den store torsken som spiser kråkeboller forsvinner, kommer man inn i en negativ sirkel. I Alaska har man gode indikasjoner på at sjøoteren bidrar til å holde bestanden av kråkeboller i sjakk. Det man er enige om, er at den økologiske balansen av en eller annen grunn er forrykket, men vi vet ikke de nøyaktige mekanismene bak dette. For tiden er det ingen som forsker på dette i Norge, sier Christie.

Prosjekter

Enkelte steder i grenseområdet mellom Nord- og Sør-Trøndelag er tareskogen i ferd med å komme tilbake.

– Her burde det startes et forskningsprosjekt for å undersøke hva som skjer. Vi trenger mer kunnskap om dette, sier de to.

I 2001 foreslo en ekspertgruppe nedsatt av Fiskeridepartementet videre studier. Men dette er ikke fulgt opp med bevilgninger. Fiskeridepartementet har gitt støtte til mer praktiske enkeltprosjekter, blant annet til forsøk med høsting av kråkeboller til eksport, siden rognen er en delikatesse på sushirestaurantene i Japan. Så langt har ikke dette vært noen stor suksess.

Reparere

Selv om havbunnen ser ut som en ørken, er ikke bildet helt svart. Hvis kråkebollene forsvinner vil tareskogen komme relativt fort tilbake.
– På Vega knuste vi omkring 100 000 kråkeboller rundt et skjær. Da viste det seg at tareskogen raskt spirte igjen. Plantene var der fortsatt. Problemet er at kråkebollene, som kan bli 30–40 år gamle, snauklipper bunnen straks det kommer en liten spire, sier de to forskerne, som i miljøet går under kallenavnet tareskogens Knoll og Tott. Det er ikke få dykk de har gjort sammen for å hente prøver og studere dette feltet.

Sukkertaren forsvinner også

Langs kysten av Sørlandet og Vestlandet skjer det også dramatiske ting i havet, men situasjonen en litt annen enn i Nord-Norge. Her forsvinner sukkertaren og erstattes av et brun-grønt slim på bunnen, en ubestemmelig ”guffe” som består av blant annet ulike type alger.
– Denne prosessen begynte på 1990-tallet. Økosystemet er tydeligvis i ubalanse også her, men vi aner ikke hvorfor. Én hypotese er for hard beskatning av kysttorsken, og at dette sammen med en rekke andre faktorer endrer en skjør balanse i havet. Dette er foreløpig bare spekulasjoner, men vi har nå sammen med NIVA fått forskningsmidler fra SFT og Norges forskningsråd til å studere hvorfor sukkertaren forsvinner, sier Stein Fredriksen.

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Zoologiske og botaniske fag, Marinbiologi Av Harald Aas
Publisert 1. feb. 2012 11:52 - Sist endret 2. jan. 2014 10:43
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere