Tilgivelse eller hevn?

Krig og undertrykkelse skaper ofte hat og bitterhet. Men også dagligdagse konflikter kan skape ondt blod mellom mennesker. Hvorfor velger noen å tilgi, mens andre sverger til hevn?

VOKSENDE FORSKNINGSFELT: – Tilgivelse er et voksende forskningsfelt innen filosofi, sier Espen Gamlund, her foran et Robert Capa-bilde av sørgende kvinner fra den spanske borgerkrigen. Foto: Ola Sæther

Dette er et av spørsmålene som filosof Espen Gamlund ved Universitetet i Oslo arbeider med i doktorgradsprosjektet sitt.

– I Norge driver filosofer lite forskning på tilgivelse, men i USA og til dels i England er dette et forskningsfelt i sterk vekst. Når noen har gjort en klanderverdig handling mot deg, kan man reagere med sinne og ønske om hevn, eller med et rettmessig krav om erstatning og at den skyldige blir straffet. Men det er også mulig å tilgi. Hva som motiverer oss til å velge den ene eller andre handlingsmåten, er interessant, sier Espen Gamlund.

Temaet er aktuelt både i hverdagen og for å skape forsoning etter krig og undertrykking. Forsoningsprosessen i Sør-Afrika ble beundret av en hel verden. Også i Rwanda er det eksempler på at mennesker klarer å leve side om side etter grusomme overgrep.

Betinget tilgivelse

Tilgivelse er ofte en krevende psykologisk og moralsk prosess for den enkelte.

– Som oftest er det lettere å tilgi dersom den skyldige angrer og ber om unnskyldning. Men harme er ikke en følelse vi enkelt og greit kan manipulere oss selv til å legge fra oss. Vi kan ikke pålegge oss selv å gjøre mer enn det vi psykologisk sett er i stand til.

Han fremholder at tilgivelse står i en særstilling i forhold til andre generelle etiske prinsipper, av typen ”du skal ikke drepe” eller ”du skal holde det du lover”.

– Ingen har noen moralsk rett til å forlange at vi skal tilgi. Blant filosofer blir tilgivelse gjerne betraktet som en handling som det ville være godt om man gjorde, men ikke galt om man unnlot å gjøre. Likevel kan det være gode moralske grunner til å tilgi, for eksempel at skadevolderen genuint angrer, ber om unnskyldning, og kanskje også kompenserer for skaden. De som klarer å tilgi, blir også generelt sett beundret og sett opp til. Nelson Mandela er et godt eksempel. De som forblir bitre og hatefulle, mister ofte sympati, sier Espen Gamlund.

Ubetinget tilgivelse

Det er også en mulighet å tilgi selv om de som har forvoldt skaden, ikke angrer.

– I vår vestlige kultur har slik ubetinget tilgivelse uten tvil sine dypeste røtter i den kristne kjærlighetsetikken. I Bergprekenen oppfordrer Jesus oss til å elske våre fiender.

– En styrke ved den ubetingete tilgivelsen ligger i at det ikke krever noe av skadevolderen. Dette kan virke besynderlig, men har en viss logikk ved at den skadelidte dermed har frigjort seg fra den som har voldt en vondt. Mahatma Gandhi viste i sin tid hvor kraftfullt ikkevold kan være som våpen, sier Espen Gamlund.

Terapeutisk tilgivelse

I de senere år har det vokst fram en retning, spesielt innenfor psykologien, som anbefaler slik ubetinget tilgivelse fordi det bedrer den mentale helsen til den som tilgir.

– Det er ikke noe verre enn å bli spist opp av bitterhet, nag og negative følelser. I et slikt perspektiv er tilgivelsen motivert ut fra egne hensyn og tanken på egen velferd. Men tilgivelsen er ikke mindre verdt av den grunn, og kan ha en like positiv effekt når det gjelder å bilegge stridigheter. Enkelte mener også at en slik ubetinget tilgivelse kan være med på å påvirke den som har voldt skade til å endre seg.

Egoisme

– Mange påpeker at vi blir stadig mer egoistiske og opptatt av materiell velstand. Kan det gjøre det vanskeligere for oss å tilgi?

  • En slik tankegang er nærliggende. Tilgivelse betraktes ofte som en gave vi gir til noen som kanskje ikke engang fortjener den. En interessant tanke i den forbindelse er at sjenerøsitet kan være med på å motivere tilgivelse. Dette bryter med mye av den kommersielle kulturen som vi lever i til daglig.

– Bør det være et mål for oss alltid å tilgi hvis det er noen som gjør urett imot oss?

– Generelt sett bør vi tilgi dersom vi psykologisk sett er i stand til det. Dette har ikke bare en gunstig virkning på oss selv, men kan i tillegg virke positivt på skadevolderen og på andre berørte parter. Å bære på nag over tid er uansett ingen noen god løsning.

– Er noen gjerninger så grusomme at de er utilgivelige?

– Mishandling av barn, eller det vi var vitne til under Holocaust, er handlinger som mange plasserer i en slik kategori. Tilgivelse i slike tilfeller kan også bli tolket som manglende respekt for dem som ble rammet av grusomhetene. Samtidig vet vi at mange av torturistene under Nazi-regimet var vanlige mennesker som lot seg forlede. I slike tilfeller er det kanskje mulig å tilgi gjerningsmennene, selv om man ikke tilgir deres handlinger. Og uansett betyr det ikke at vi skal glemme det som har skjedd, sier Espen Gamlund.

Emneord: Språk og kultur, Filosofiske fag, Filosofi Av Harald Aas
Publisert 1. feb. 2012 11:53
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere